Det var trist.
Etterhvert som gamle helter faller fra, siger erkjennelsen om at man selv begynner å dra på årene innpå. Det gir også grunnlag for mimring. Derfor følgende anekdote fra 8. desember 1976:
Vi var noen elever som hadde arrangert konsert med den unge herremannen fra Bergen med navn Jan Eggum på videregående. Den gang en ung saktesigende nykommer innenfor viseverdenen. Siden berømmelsen lå langt inn i framtiden, bodde han gratis hos en kompis. Etter konserten ble det et nachspiel hos nevnte kompis. Det var et lite forsøk på å gi Eggum litt oppmerksomhet da han samme dag fylte 25 år. Den håndfulle gjengen som var samlet, var svært opptatt av å oppfylle Eggums antatte ønsker om foretrukket musikk på vinylspilleren. Med det nylig utgitte albumet "Trubadur" ble det nettopp mye "Trubadur". Som ansvarlig vinylsnurrer, ble det etterhvert et sterkt behov for alternativer til bergensk skarring med tilhørende akademisk disikering av arrangement, tekster og gitarteknikk. "Trubadur" ble erstattet av "Transformer". Til tross for hint om at dette kunne oppfattes som en smule uærbødig overfor vår tilstedeværende jubilerende æresgjest, var det mitt privilegie å hegne om posisjonen som konge over platespilleren. "Transformer" snurret stadig rundt og da "Walk on the wild side" tonet ut av høyttalerne for n'te gang, var det en forkjølet og småirritert Eggum som varslet sin tilbaketrekning til dynene. Vekk ble han mens damene koret: Doo do doo do doo do doo......
Det har til tider dukket opp litt dårlig samvittighet hos undertegnede i forhold til den unge saktesigende visesangerens manglende oppmerksomhet på sin 25 års dag. Da jeg var på en konsert med ham samme år han fylte 60 år, var jeg nær på å be om unnskyldning. Det ble ikke til at jeg gjorde det. Den dårlige samvittigheten får jeg leve med en stund til........
Det jeg IKKE har dårlig samvittighet for, er at vinylbunken med Lou Reed overgår eksemplarer av Eggums utgivelser i antall og omdreininger på platetallerkenen.
mvh Olav E.