De døgnrytmeskiftene kan lett få helsemessige konsekvenser også. Skiftarbeid er en belastning og en risikofaktor, det er ikke til å komme forbi. Erfaringen fra prosessindustrien er at de som ikke tåler skiftarbeid, enten det skyldes helse eller familie, helt enkelt forsvinner etter et år eller tre, mens de som trives med det fortsetter til de nærmest må lempes ut som pensjonister. Det er heller ingen ting som skaper så mye rabalder som å gjøre endringer i skifttabellen, nettopp fordi det griper så dypt inn i livet til folk. Ulike ansatte har ulike ønsker, samtidig som bedriften må ha en tabell som fungerer. Sist jeg var med på en slik diskusjon ville de ansatte ha kamikaze-skift for å få lengst mulige friperioder, mens bedriften holdt igjen av hensyn til både konsentrasjon på jobb og langsiktige helseeffekter. Man ble da enige til slutt.
Det er likevel ingen fagforbund i prosessindustrien som nærmest benekter at uken har 168 timer i sine krav, slik som sykepleierne gjør ved å kreve både heltidsstillinger og minimal helgejobbing. Regnestykket går ikke opp, med mindre man forventer at arbeidsgiver skal betale for en hel masse arbeidstid som ikke trengs i vaktlistene.
Men sykepleierne er ikke alene i offentlig sektor. Politiet er enda verre. Der trengs det 18 heltidsstillinger for å bemanne en patruljebil med to tjenestemenn som skal driftes 24/7. Det er en ni-skiftstabell...
Eg var litt unyansert i mitt forrige innlegg - sjukepleiarane er sjølvsagt beskytta av Arbeidsmiljølova! Men dei har som organisasjon gjennom tariffavtale valgt å avtale arbeidstidsordningar som gir dårligare vern enn det Arbeidsmiljølova gir.
Eg fann ein brukandes rapport som forklarer dette -
Arbeidstidsordninger som fraviker Arbeidsmiljøloven. Organisasjoner med fleire enn 10000 medlemmer kan gjere dette. Interessant lesning.
http://www.fafo.no/pub/rapp/20186/20186.pdf
Eg kjenner litt til enkelte forhold hos sjukepleierane. Argumentet for kveldsvakt + påfølgande dagvakt 8-9 timer etterpå, er i all hovedsak at ein frykter at ein ikkje skal klare å overlevere potensielt livsviktig informasjon om pasientane til påtroppande mannskap! Dette sjølv om dei gjerne har opptil 30 min overlappingsmøter der dette skal være tema! Altså ei rein rapporteringsutfordring!
Andre kampar som eg veit har blitt ført nylig (lokalt), var eit krav om at ALLE veker kun skal ha 37,5 (evt 35,5) timar arbeidstid! Eg kjenner dessverre ikkje resultatet av denne...
Slik eg opplever det, så er det ei stor utfordring for sjukepleierane at dei er ei så ulikt samansatt gruppe - både i alder og livssituasjon.
Og største utfordringa er at dei ikkje er særlig solidariske med kvarandre... Har ein oppnådd ein viss alder, så SKAL ein ikkje lengre arbeide natt eller helg, sjølv om kapasiteten framleis er der. Dette sjølv om det er yngre som slit med tidsklemma - familieliv og barn, og/eller somatiske ting som innsovingsproblem... Ansenitetsprinsippet blir brukt knallhardt. Og dette støtter Sjukepleierforbundet opp om!
Kvinner er kvinner verst er det lett å tenke når ein opplever eller høyrer om slikt.
Når det gjeld politiet - så kjenner eg også litt til forholda der.
Staten har forhandla med Politiets Fellesforbund om arbeidstid, og det er blitt gjort unntak frå det ganske så strenge vernet som Arbeidsmiljølova gir. Disse unntaka gir muligheiter for å kunne bruke politifolk på jobb meir og oftare enn det Arbeidsmiljølova legg opp til. Sjølvsagt utløyser dette økonomisk kompensasjon, men slik no spelereglane. Pengane blir sikkert brukt til å handle meir Donuts...
Om det trengs 7, 8 eller 9 politistillingar for å dekke opp for 1 mann på jobb 24/7/365, er eg uviss på. Men poenget er at dersom ein skulle fulgt Arbeidsmiljølova til punkt og prikke, så ville det faktisk vore verre!
Og tenk då ein situasjon der ALLE sjukepleierane skulle byrje å følge Arbeidsmiljølova fullt ut!!
Vart litt springande dette innlegget, men fekk slik trang til å få det ut....
Det er uansett lærerikt å følge denne tråden!
Mvh Arild