Før sentralen ble hacket og var borte så altfor lenge, hadde jeg brukt etpar tråder til gi uttrykk for endel frustrasjoner med hensyn til hyller og racks, og det faktum at det ikke er lett å finne anstendige møbler til å "sette fra seg" hifi-utstyret sitt på, med mindre den store arven er på vei inn på konto. Da hadde jeg også kjøpt Finite Elemente!
Selv hadde jeg en lekker benk fra en velrennomert designer. Passet nærmest perfekt, lot anlegget spille vakkert, men tålte ikke vekta. Exit av-benk i kirsebærtre. Inn kom en benk fra Aavik. Lysten til å få anlegget opp å stå var så sterk at jeg ikke var nøyaktig nok med tommestokken. Jeg ble rett og slett litt fartsblind. Diger benk inn i stua, bare for å finne ut at den egentlig ikke var dyp nok for Dac og ikke bred nok for platespilleren. Men den gjorde gode ting med lyden. Ryddig, rett og slett. Ble hentet av en lykkelig medentusiast fra vestfold for over en uke siden. Nå rydder den opp i lydbildet hans i steden.
Dermed var det duket for en nydelig benk fra Solid Tech. Trodde jeg.
Etter en lang og usedvanlig hyggelig samtale med Paul hos PM, ble det avklart hva som skulle til. Radius Duo, nemlig. Det kom en mail med en ikke altfor avskrekkende pris. Endelig skulle anlegget på plass igjen, og freden og musikken kunne senke seg over heimen. Hifi-abstinens er fæle greier! Å slutte å røyke er bare peanøtter i forhold! Vel, det dukker opp andre ting som krever heftig innsats med kortet, og plutselig er ikke stereohyllebudsjettet det det engang var. Hørt den før?
Det var da jeg satte av to hele dager til den store rack-jakten. Telefoner til øst og vest, Kreti og Pleti. Innbitt sjekking av alle bruktbørser, importører og kamerater med mulige salgsobjekter. Resultatet var ganske nedslående, faktisk. Det er mye å få tak i, men det som tåler belastningen av tungt utstyr er enten stygt, ufattelig dyrt eller begge deler.Joda, det finnes unntak. Mange av dem er å finne langt unna, og jeg har hastverk. Jeg hadde inntrykk av at det var mye lettere å kjøpe tung hifi enn det var å få tak i en benk som tålte vekten av den. En ansatt i en høyst velrennomert hifi-butikk i hovedstaden sa til og med rett ut at "fant jeg en skikkelig benk, måtte jeg ringe" Han lette nemlig også etter en! Kanskje er jeg litt kjip som ikke er klar for å legge en fet liten bunke tusenlapper i et seriøst utformet rack, når jeg har utstyr som koster det samme som en god familiebil? Vel, det siste der handler om timing. Som så mye annet.
Løsningen ble å ta frem tommestokken (som jeg KAN bruke, på tross av tidligere fadeser!),finne ut nøyaktig hvilke plasseringsbehov jeg hadde og hvordan jeg ville det skulle se ut. En telefon til en dyktig møbelsnekker, og en perfekt tilpasset benk i massivt kirsebærtre med BCD-cones er å finne i lytterommet mitt om en drøy uke...Og det ble rimelig! Jeg har råd til mere musikk!
Nå håper jeg dette er det siste jeg kommer til å skrive om rack-frustrasjoner på en lang stund. Og joda..bilder kommer. Om noen vil se dem.
Selv hadde jeg en lekker benk fra en velrennomert designer. Passet nærmest perfekt, lot anlegget spille vakkert, men tålte ikke vekta. Exit av-benk i kirsebærtre. Inn kom en benk fra Aavik. Lysten til å få anlegget opp å stå var så sterk at jeg ikke var nøyaktig nok med tommestokken. Jeg ble rett og slett litt fartsblind. Diger benk inn i stua, bare for å finne ut at den egentlig ikke var dyp nok for Dac og ikke bred nok for platespilleren. Men den gjorde gode ting med lyden. Ryddig, rett og slett. Ble hentet av en lykkelig medentusiast fra vestfold for over en uke siden. Nå rydder den opp i lydbildet hans i steden.
Dermed var det duket for en nydelig benk fra Solid Tech. Trodde jeg.
Etter en lang og usedvanlig hyggelig samtale med Paul hos PM, ble det avklart hva som skulle til. Radius Duo, nemlig. Det kom en mail med en ikke altfor avskrekkende pris. Endelig skulle anlegget på plass igjen, og freden og musikken kunne senke seg over heimen. Hifi-abstinens er fæle greier! Å slutte å røyke er bare peanøtter i forhold! Vel, det dukker opp andre ting som krever heftig innsats med kortet, og plutselig er ikke stereohyllebudsjettet det det engang var. Hørt den før?
Det var da jeg satte av to hele dager til den store rack-jakten. Telefoner til øst og vest, Kreti og Pleti. Innbitt sjekking av alle bruktbørser, importører og kamerater med mulige salgsobjekter. Resultatet var ganske nedslående, faktisk. Det er mye å få tak i, men det som tåler belastningen av tungt utstyr er enten stygt, ufattelig dyrt eller begge deler.Joda, det finnes unntak. Mange av dem er å finne langt unna, og jeg har hastverk. Jeg hadde inntrykk av at det var mye lettere å kjøpe tung hifi enn det var å få tak i en benk som tålte vekten av den. En ansatt i en høyst velrennomert hifi-butikk i hovedstaden sa til og med rett ut at "fant jeg en skikkelig benk, måtte jeg ringe" Han lette nemlig også etter en! Kanskje er jeg litt kjip som ikke er klar for å legge en fet liten bunke tusenlapper i et seriøst utformet rack, når jeg har utstyr som koster det samme som en god familiebil? Vel, det siste der handler om timing. Som så mye annet.
Løsningen ble å ta frem tommestokken (som jeg KAN bruke, på tross av tidligere fadeser!),finne ut nøyaktig hvilke plasseringsbehov jeg hadde og hvordan jeg ville det skulle se ut. En telefon til en dyktig møbelsnekker, og en perfekt tilpasset benk i massivt kirsebærtre med BCD-cones er å finne i lytterommet mitt om en drøy uke...Og det ble rimelig! Jeg har råd til mere musikk!
Nå håper jeg dette er det siste jeg kommer til å skrive om rack-frustrasjoner på en lang stund. Og joda..bilder kommer. Om noen vil se dem.