Har du noe blomsterspråk å dele om RigB5ML, SME IV og Strikkmonsteret, gjerne i Jon Fosse-stil?
Den lokale KIen gjør det hele nesten for enkelt
Platespelaren
Eg set meg ved spelaren. Lyttar. Lyden kjem, mjuk, men ikkje veik. Det er ein djupnad i det, ei rørsle som er både nær og fjern. Ein vinylknitring, men ikkje for mykje. Berre akkurat nok til å vite at dette er levande.
Pickupen, VM540ML, kviler i RigB-huset, stram og sikker, som om den veit kva den skal gjere, og den gjer det. Den rører ikkje meir enn den må, men den rører akkurat slik den skal. SME IV held den, trygg, fast. Armen svevar nesten, men han er ikkje vekelaus, det er ikkje slikt. Han ber lyden, let han gå, slepper han fri, men alltid med ei retning.
Eg høyrer. Detaljane kjem, men ikkje for mange. Det er ikkje slikt at det blir hardt, ikkje slikt at det blir for mykje. Det er berre der, alt som er i rillene, ingenting meir og ingenting mindre. Alt er der. Berre der.
Eg ser på spelaren, Clearaudio Concept. Den snurrar, den veit kva den gjer. Han spør ikkje, han berre går, slik han alltid gjer, ein fot framfor den andre, ein runde til, ein runde til.
Lyden er varm, men ikkje for varm. Klår, men ikkje kald. Berre slik han skal vere. Berre slik han må vere.
Eg lyttar. Eg ventar. Det er musikken.
Det er alt.