Vel Toriamos, her har du litt av den lange listen jeg tenkte på: ( fra en av kommentarene til artikkelen under)
11 juli 2007 - Bergensavisen: 87-åring nektet ambulanse. Døde dagen etter av blodpropp. Naboene til 87-åringen reagerer.
Dårlig til bens måtte den 86 år gamle A. Presttun, følge den syke 87-åringen inn i drosjen fordi de ikke fikk ambulanse. 87-åringen døde dagen etter at han ankom sykehuset. Det viste seg at han hadde blodpropp.
- Da jeg ringte 113 ble jeg veldig forbauset over det de svarte. Vi fikk ikke ambulanse, og etter samtalen brøt jeg helt sammen. Hvordan skulle jeg klare å følge denne mannen ut i taxien så dårlig til bens som jeg er tenkte jeg, sier Presttun. Presttun var naboen til 87-åringen, og det var hun som ringte nødnummeret da 87-åringen ba om hjelp til det. Men ambulanse fikk de ikke.
- De sa at vi måtte sette oss i en drosje og dra ned til legevakten. Jeg prøvde å si at jeg ikke var en hysterisk dame, men at dette virkelig dreide seg om en syk mann, sukker Presttun.
Her finnes riktignok ikke navnet på den avdøde brukeren av AMK`s eksklusive, etnisk hvite service. Men det er ikke helt utenkelig at han var en eldre, etnisk norsk herre. Kall meg gjerne mistenksom; av en eller annen grunn er jeg temmelig sikker på at vi hadde hørt mye mer om dette heller graverende tilfellet fra enkelte dersom vedkommende ikke var det.
14 mai 2007 - Vesterålen Online: - Ambulansen kom ikke. En av festdeltakerne lå og ristet på gulvet med kraftig blødning fra hodet, men rådet fra AMK var å ringe taxi. Da skar Daniel Stensland (23) gjennom og kjørte selv, til tross for at han hadde drukket alkohol.
Nå innrømmer sykehuset at det var galt av dem ikke å sende ambulanse. - Vi har hatt svikt i de interne rutiner ved AMK, sier Randi Angelsen.
Stenslands innsats som midlertidig ambulansesjåfør ble belønnet av myndighetene med en påtale for promillekjøring. Her har vi altså et klart tilfelle av to etnisk norske menn som er blitt tilgodesett av hver sin statlige institusjon.
Så følger to historier som nok må være helt feil, for dette skjer simpelthen ikke med hvite menn i Norge:
27 juli 2005 - Sandefjord Blad: Om morgenen 6. juli bråvåknet han av smerter i hele mageregionen, og disse ville ikke forsvinne. Derfor ringte han 113.
- Jeg sa at jeg hadde hatt magesmerter før, men at det denne gangen ikke gikk over. AMK-sentralen satte meg over til legevakta i Tønsberg, og jeg gjentok regla for dem. De sa at jeg skulle ta et par Paracet, og det gjorde jeg. Men da ble jeg verre, ettersom dette bare produserer mer magesyre. Så ble jeg bedt om å ringe fastlegen min ved åttetida, forteller Måøy.
Mens han ventet, ringte han legevakta en andre gang, men han skjønte at han ikke kom noen vei.
- De sa at det kom til å gå over. Da gadd jeg ikke å diskutere mer, og ventet i stedet på foreldrene mine. Vel fremme på sykehuset fastslo en lege at han måtte til akutten med én gang.
Ambulansen og legen kom, så og dro.
6 mars 1996 - Fædrelandsvennen: I åtte dager lå byglendingen Frank G. Sordal med store smerter på sofaen hjemme på hybelen. 27-åringen hadde glidd på en issvull og slått seg kraftig. Lege og ambulanse ble tilkalt da uhellet skjedde, men legen mente at det bare dreide seg om en blod-ansamlig i låret.
Etter åtte dager med nesten uutholdelige smerter, tilkalte foreldrene ambulanse. Sordal ble kjørt til ASA i Arendal der legene raskt konstaterte at det dreide seg om et komplisert lårbensbrudd. - Denne saken kommer jeg til å forfølge, sier Sordal.
Følgende er et virkelig stjerneeksempel på den fabelaktige behandlingen som blir etnisk norske til del som følge av den institusjonelle diskrimineringen av innvandrere. Et høydepunkt i AMK`s omsorg, profesjonalitet og høflighet, så og si:
6 februar 2003 - Dagbladet: - Jeg kunne ha dødd. Da hjelper det så lite å få et brev med beklagelse fra sykehuset, sier Maria Eliassen til Dagbladet. 23-åringen har tidligere anmeldt AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som opererer nødnummer 113, til politiet. Nå varsler hun erstatningssøksmål.
......
Ved 15-tida var Eliassens tilstand så dramatisk forverret at venninnen Trine Braseth (21) ringte 113. Eliassen lå og vred seg i voldsomme kramper, klarte knapt å puste, kastet opp og besvimte med hyppige mellomrom, mens Braseth kjempet en desperat kamp for å bli trodd av operatørene på 113.
Samtaleutskriften viser 113s grove avvisninger:
«Har du ikke skjønt at du ikke får ambulanse? Du må komme deg på legevakta sjøl.»
«Hvorfor klarer hun ikke å gå? Det er en ung dame det her.»
«Du kan få en taxisjåfør til å hjelpe dere ut i bilen.»
«Hvis du ringer 113 én gang til, kommer jeg og tar fra deg mobiltelefonen.»
«Nå gidder jeg ikke prate mer med deg.»
Ref:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/09/508408.html "
Jeg har aldri hevdet at ambulansepersonellet utførte en god jobb i denne saken, selvsagt ikke og tvert imot. Jeg prøver bare å få frem at det kan være helt andre grunner enn rasisme som ligger under her, og at det bør folk ha i bakhodet før de skriker opp om rasisme som de ellers ofte har for vane når en farget person utsettes for uheldige episoder. Det er ikke nødvendig å hause opp stemningen, at på til på mulig feil grunnlag, og medføre enda mer skade, som det vil kunne bli om ikke ambulansene kommer frem. De som i størst grad snakker om stigmatisering i andre saker, er gjerne de første til å stigmatisere her.
Registrerer ellers at både her og ellers i landet befinner det seg et stort antall ufeilbarlige personer som aldri ville kunnet gjøre en slik utilgivelig feil, det er jo betryggende for alle oss som ikke jobber i helsevesenet, men som kan komme til å få bruk for disse tjenestene å vite.
Jeg må bare innrømme at jeg stadig gjør små og store feil i forskjellige sammenhenger, trist for meg og de det rammer, men vi kan jo ikke alle være perfekte. Men jeg slår aldri folk ned, uansett hvor mye de provoserer meg, jeg har aldri skadet noen med vitende og vilje, den skal jeg i alle fall ha