På besøk hos Eik og Woodrand
Så var det å hive seg i bilen og følge den blåfargede, hissige Italieneren til Eik. Vi kom oss helskinnet frem mellom snøberg, issvuller og trange gater. Plutselig var det stopp og vi var fremme hos Woodrand.
Siden vi alle tre er særdeles forsiktige, sjenerte og litt skamfulle, følte vi sterkt på mobbingen vi hadde blitt utsatt for tidligere her på HFS. Spenningen var til å ta og føle på da døra gikk opp. Vi ble raskt beroliget. En Totning er og blir en Totning og lukten av mat fylte kropp og sinn. Vi visste da at kvelden kom til å bli en spesiell og fin opplevelse, både gastronomisk og musikalsk.
Slik blir man ønsket velkommen av kokken. Hva mer kan man ønske?
Da man ser denne på kjøkkenøya vet man at prioriteringene er rett. Hvem sa at menn ikke kan multitaske?
Så var det bare å hive i seg herlighetene. Kalkun, fløtegratinerte poteter og salat. Det hele svømmende i en nydelig saus som ikke kom fra pose. Desserten ble en skarp kopp kaffe og litt sjokolade/marsipan. Trengte ingen fem minutters strekk etter den. Tusen takk for nydelig mat Woodrand.
Så var det dette knusslige anlegget med pygme høyttalerne.
Du verden for et skue. Det første som slo meg var dybden på høyttalerne. Det var overraskende. Skulle gjerne sett de ble båret inn, for 400 kg tar man ikke bare under armen. Dere får tåle blits lys her også.
Jammen hadde ikke sluket vært her også
Så var det på tide med en ny lytte økt. Verten hadde forberedt seg med et anselig antall plater med mye ny musikk for undertegnede. Her var det mye bra musikk og fine opptak. Spesielt med tanke på alderen på noen av opptakene. For den som er interessert kan dere kikke i Bluesbraker sin tråd, hvor det står en del om musikken som ble spilt. Han har elefant hjerne når det kommer til slike ting mens jeg er mer teflon.
Når det gjelder anlegget ble jeg med en gang litt skeptisk når jeg så det. Det å blande rør på toppene og transistor i bunnoktavene kan være utfordrende. Jeg har prøvd det selv og brukte laaaang tid for å finne en kombo som fungerte godt sammen. Så var det dette med store høyttalere, mye membran areal og vanlig stue uten akustiske tiltak. Det kan bli spennende.
Vi satte i gang og sammenhengen fra topp til bunn var upåklagelig. VTL og Bryston er tydeligvis en meget bra match. At man deler bratt via Accuphase filteret hjelper nok også på. Heller ikke at man spilte i en vanlig stue var noe problem. Bak lytteposisjonen er det langt til bakvegg og døren ut i gangen, med trappeoppgang, og store vinduer i stuen gjør at høyttaleren trives. Som regel er disse punktene noe folk sliter med fordi bassen «forsvinner». Det er ikke tilfelle her.
Det er også noe spesielt med store hi end høyttalere og mye membran areal som blir drevet med mye kvalitets Watt. Det blir et stort lydbilde som har en ro mindre høyttalere ikke kan matche. Mindre forvrengning og stort overskudd av kraft som gjør at impulsrespons og dynamikk er noe man ikke tenker på. Her var det bare å hengi seg til musikken og opplevelsen, uten å tenke mer på hvordan ting ble gjengitt. Vi fikk demonstrert trommesoloer, kontrabasser, stemmer, liveopptak og alt ble gjengitt med den største selvfølgelighet. Bluesbraker fikk også spille litt fra veska si og der er det alltid noe som låter høggorm. På dette anlegget låt det bare riktig.
Vi spilte bare plater. Selv om vi snakket om Hirez filer, slo det meg ikke før vi satt i bilen at vi burde jo definitivt spilt noe digitalt også. Gjerne Hirez. Digital mediet har jo også noen positive sider som det hadde vært artig å få hørt på anlegget. Kanskje vil muligheten by seg igjen.
Gratulerer med et fantastisk anlegg Woodrand. Her kan du bare nyte musikken slik den formidles i dag eller du kan velge å se hva som skjer hvis man prøver å teste ut komponenter for å se hvordan lyden endres. Det kan rett og slett bli skummelt.
Takk for en fantastisk dag både til deg og Eik som tok oss imot med åpne armer og gjorde dagen uforglemmelig. Det morsomste med disse treffene er å møte personene bak nickene. Man får høre litt om deres vei og man blir så å si alltid introdusert til nye artister.
Jeg vil også takke Storp og Blues for godt reisefølge. Ikke kranglet vi og ikke slåss vi. Fremgang.
Takk for meg