rart det der med selektiv hukommelse.
med så mye alkohol og våkenetter opp gjennom åra, så er det ikke fritt for at mange minner er fortrengt eller glemt.
men fyttihælvete så flink jeg er til å huske hi-fi - og alle faser av min datters oppvekst.
dette bildet er tatt noen dager etter at hun ble født på haukeland.
hun, som babyer flest, så ikke ut i måneskinn, men jeg syntes selvfølgelig hun var det vakreste jeg noengang hadde sett.
vi bodde på minde, et par hjørnespark fra brann stadion.
fattige og lykkelige nyetablerere (sjekk de flotte spisestolene).
elin jobbet i statped og jeg var musikkjournalist og spellemann (glemte visst en r mellom p og e der...).
men fin hi-fi hadde jeg.
på tidspunktet bildet ble tatt besto anlegget av:
jean marie reynaud offrande
ear yoshino v20
musical fidelity cdpre 24
kimber 8tc
kimber kcag
andre ting som fløy ut og inn av kåken de to årene vi bodde der var bl.a.:
ear 864
ear 869
holfi nb2
unison research smart 845 monoblokker
reference 3a mm de capo
spica tc60
spica tc50
pluss en haug av andre ting jeg ikke orker å kjede dere med, selv om jeg husker hver eneste hi-fi dings på et hvilket som helst tidspunkt av livet som om det var i går.
på samme måte som jeg husker min datters bevegelser og utrykk, ting hun har sagt, etc, nærmest sekund for sekund fra hun så dagslys for første gang og frem til hun nå er en meningsterk og småtrassig ung frøken på snart tretten år.