Hvil i fred Dag Solstad.
men; det må også sies: Mannen kunne jo ingenting om heimert (HB, hjemmebrent for dere som ikke er trøndere). Jeg siterer fra “Professor Andersens natt” (1996):
"Det eneste han var litt misfornøyd med, var at det bare var en halv flaske pils på deling å drikke til maten, det var litt for lite for ham, som jo stadig var på stigende rus. Men etter maten fikk de kaffe, og da tok kollegaen fram en flaske. “Dette er ikke akkurat whisky eller fransk konjakk,” sa han, “men noe som er mye bedre. Trøndersk karsk.” Det skjenket han oppi kaffen. De rørte rundt og drakk. “Skål for barnet,” sa professor Andersen, og både kollegaen og hans unge kone nikket vennlig og smilte blidt og skålte igjen og takket, den unge mor hadde riktignok ikke karsk i kaffen, men sa skål og sa takk likevel."
Og fra neste dag:
"Etter maten drakk de kaffe, og professor Andersen måtte igjen ha en skvett karsk oppi koppen sin."
Ikke bare trodde Solstad feilaktig at heimert kalles karsk. Alvorlig talt! Selv et barn vet at karsk er en drink som består av heimert og kaffe. Nei, han rakker dessuten ned på smaken:
"Han ringte derfor romservice etter to whisky med soda, han måtte ha det for å sove på, og også for å få ut eimen etter karsken som ennå satt i, enda han hadde drukket så lite som mulig av den."
96% av all heimert jeg har drukket, inkludert de litrene jeg brente selv var ren og god sprit, uten fusel og vederstyggeligheter.
Mannen skrev en rekke helt glimrende romaner, det er sant. Men for meg som er trønder er dette en (liten) plett på et ellers fremragende forfatterskap. Jaja. Det får gå. Takk for bøkene.
For ordens skyld, mesteparten av innlegget er en skamløs kopi av noe en venn av meg skrev på Underskog, men jeg stiller meg 96% bak innlegget.