oyvindl85
Hi-Fi freak
Hei igjen.Takk, oyvindl85.
Spennende innspill.
C1 kom i tre utgaver, er det rett? Originale, II og signatur?
I teksten kan det se ut som C1 II og C1 Signature er teknisk like?
https://www.dynaudio.com/discontinued-models/confidence/confidence-c1-signature
Hva synes du er forskjellene lydmessig på originalen og signature?
Den er vel sånn rent teknisk bare kommet i 2 utgaver. Det var Mk1. Og de hadde vel en kort periode en mK2 modell. Dog er den rent teknisk som Signature og Platinum. Så man kan si at Signature og Platinumer den som er størst forskjell, da det også innebar endring på kabinettets finish. Du fikk dem i mer eksklusive finisher. Som mocca og bourdeux. Platinum er siste versjon. Men her er kun det at hele frontplaten er i sort, som er forskjell.
Lydmessig er Signature modellen noe livligere i gjengivelsen. Samt bassen syns jeg ble hakket tightere. Men her er ikke kvantesprang. Men endringen på delefilter og coating på Esotar2 diskanten var nok å få disse små endringer. Nå hadde jeg Mk1 og Signature med noe mellomrom, slik at det blir litt på husken. Men hadde samme forsterker som grunnlag. Bladelius Thor Mk3 Novitas. Som by the way er en glimrende match med dem begge. Får frem det meste gode i C1 til edruelige priser Men jeg kunne levd med alle utgaver av C1. De trenger dog `riktig` elektronikk for å spille bra. Feil match kan gjøre dem kjedelige. Et eksempel var en Naim Supernait på 2x80 watt. Den låt IKKE bra påC1 Mk1 jeg hadde. Bassen ble bokstavlig talt ullen og udefinert. Da ble ikke resten av lyden oppover noe særlig heller. Så det har jeg notert meg som skivebom. Da jeg koblet over på Bladeliusen igjen kom godlyden frem igjen, heldigvis. Så det viser der at de kan låte fantastisk med en forsterker og mindre bra med en annen. Tror det faktum ar Bladelius sin enorme strømforsyning, på 1800Va, bidro til jerngrepet den hadde på C1. Det gav dem det dynamiske overskuddet de trenger.