Egentlig ganske interessant at du tester forskjellige streaming tjenester mot hverandre - så mange som mener at det er store forskjeller
Takk for at du har tatt det litt i dybden, det er åpenbart at dette er et tema for diskusjon
Får styre litt mer med dette femårsjubileet her.
C1 ble altså hentet utenfor en butikk et sted i Oslo i november 2019. Superhyggelig selger og vår felles kjente @oyvindl85 gjorde salg/kjøp smidig.
Til å begynne med i heimen var det litt sånn "må bare" og stativer lånt fra kompis for å koble opp.
C1 har i utgangspunktet et litt utfordrende utseende, så disse stativene gjorde det ikke bedre.
Men det ble lyd.
Jeg skrev en omtale for Fidelity i 2009 (skrevet på tampen av 2008) av den første utgaven av C1.
Den perioden med de i heimen klarte jeg ikke å glemme og bare måtte kjøpe da de dukket opp til god pris og i seneste utgave.
De lånte stativene ble raskt erstattet til fordel for Stand 20, og originale topplater tilpasset C1 fikk jeg med fra selger av høyttalerne.
Blåstersand fra biltema er fremdeles inni søylene.
Får utfordre meg selv litt ved å fundere over de inntrykkene jeg skrev den gangen for mange år siden.
"Først og fremst presisjon, av dette følger flere endringer, slik at alle aspekter ved lyden fokuseres. På samme måte som når fokus og dybdeskarphet økes på kameraet så trer nye og tidligere uhørte detaljer frem fra utydeligheten og hele bildet blir tydeligere og skarpere. Fra myke polvotter til stålnever med silkehansker for å overdrive opplevelsen. Det skrives side opp og side ned om makrodynamikk, men jeg liker å rette oppmerksomheten mot mikrodynamikken. Utstyrets evne til å avmaskere alle små detaljer og sy dem sammen med helheten slik at illusjonen nærmer seg levd liv og ekte musikkopplevelser. Jeg liker godt mine Focus 140 for måten de presenterer lydbildet på, nærvær og god opptegning av opptaksrommet. Men disse C1 har et par bunker ess i ermet her også. Det oppleves som om opptaksrommet ikke bare er tydelig definert og opptegnet med aktørene plassert så tydelig som innspillingen tillater, nei faktisk så klarer også høyttalerne å spille opptaket ut i ditt eget lytterom og lage et stort lydbilde som omslutter deg og drar deg inn i musikken. Så absolutt et resultat av bedre presisjon, oppløsning og gjennomsiktighet, og absolutt til å ta pusten fra en!"
Kunne skrevet dette med færre ord, og kjenner at en del av det bryr jeg meg ikke så mye om lengre.
Men det med nærhet, artistene inn i lytterommet når det klaffer, og ikke minst dynamikken på mikronivå synes jeg stemmer godt fremdeles.
Må innrømme at det siste har jeg ikke fokusert (nok) på i det siste. Blir til at noen ting tas for gitt og det er ikke like lett å bli imponert som i "gamledager"
"Hifi eller musikk?
Mange, også jeg, lever i frykt for at bedre hifi betyr mindre musikk. At en tydeligere, mer detaljert og skarpere gjengivelse frarøver deg opplevelsen av musikk slik at du sitter igjen med bare lyder. De som tror dette lever i villfarelse og har en overraskelse eller to i vente i møte med Confidence C1. For fakta er at bedre høyttalere og elektronikk som er balansert mot hverandre og matchet gir deg mer av musikken og bedre forståelse av hva som spilles. Typisk vil det som tidligere var ubestemte lyder nå bli forklart av anlegget, for eksempel den rare udefinerbare lyden som plutselig viser seg å være knirking fra stolen til trommissen. Dette kan virke som ubetydelige ting, og ikke nødvendigvis kritisk for musikken, men kommunikasjonen blir bedre når hele budskapet gjemt inni innspillingene kommer frem. Jeg blir etter å ha opplevd slikt som dette, også tvilende til egen tidligere skråsikkerhet. Er det slik at det egentlig var så lite forskjell på de to kablene? Låt virkelig de to cdspillerne nesten identisk? Eller var det slik at utstyret mitt den gang ikke klarte å skille tydelig nok mellom dem? Når det gjelder Dynaudio Confidence C1 og musikk kontra lyder så er saken klar. Disse høyttalerne spiller musikk med store bokstaver og to streker under svaret! Selv om høyttaleren er sylskarpt nøyaktig og kan brukes til å plukke innspillinger fra hverandre så klarer den samtidig å presentere en svært så homogen musikkgjengivelse fra topp til tå. Noe av det mest imponerende er måten dens nær uendelige oppløsning klarer å løse opp knuter og støy i mindre vellykkede innspillinger og presentere dem som hørbare. De ærlige danskene innfrir som vanlig og presenterer deg for authentic fidelity, som de lover deg i reklamen! Det er hva hifi dreier seg om, reproduksjon av musikken som den ligger der på innspillingene."
Focus, Contour og Confidence. Det jeg synes Confidence fikset - og fikser - er å både låte bra og være gøy på musikk samtidig.
Focus var ikke like detaljert, men Gøy. Contour var detaljert, men ikke like gøy. Der jeg ikke er enig med unge _RoDa_ er på begrepet sylskarpt nøyaktig.
Confidence er detaljert og god, men det er ikke presentert som sylskarpt. Mer noe som du må lytte litt for å oppdage. Mer mørk og søt enn lys og syrlig.
Den økte forståelsen på grunn av økt lydkvalitet opplever jeg fortsatt at gjør at musikken flyter lettere og det er mer naturlig.
Malurt og bass
Tradisjonen tro så må jeg i en omtale også presentere noe negativt for å balansere inntrykkene mine. For selv om jeg er fullstendig slått over ende av disse høyttalerne så rekker ikke de heller helt opp til himmelen, de nøyer seg med å kjæle tærne til Sankt Peter høyt der oppe foran perleporten. En sak som kan gjøre at de ikke får det til å krible hos andre i like stor grad som hos meg er homogeniteten og mangelen på tilført farge i gjengivelsen. Hver eneste innspillings egenklang kommer gjennom helt tydelig, det er slik at man begynner å lure på om denne høyttaleren egentlig låter av noe som helst. Låter den kun av innspillingen? Selvsagt er dette positivt og et kvalitetstegn, men så er det slik at flere innspillinger kunne godt hatt litt mer varme og ville kledd en liten festkul i bassen. Det er ikke Confidence C1 sin måte å spille på, låter innspillingen kjedelig så presenteres den som den er av disse høyttalerne. Naken og ærlig. Mine egne Focus 140 er morsommere i så måte. De tilfører noe ekstra i nedre mellomtone og mellombass slik at musikken kan gynge litt mer. Samtidig frarøver denne tykkelsen musikken for noe gjennomsiktighet og Focusene ruller brattere av i bassen enn Confidence. Nettopp bassen er det som de fleste vil reagere på med denne høyttaleren, for faktum er at den ikke er fullrange selv om prisen nærmer seg femti tusen for paret. Det man må spørre seg er hvor mye av musikken man hører som er fullrange og hvor viktig disse siste nederste frekvensene er. En stativhøyttaler av denne størrelsen vil ikke bli fysisk og kunne sette rommet i bevegelse eller sende ut trykkbølger som slår pusten ut av brystet på deg, her er det i større grad snakk om å beskrive bassen og spille tilstrekkelig bass til å lage tyngde og fundament til musikken. Hvordan du reagerer på dette henger sammen med hvor du kommer fra, jeg som stativhøyttalermann mener Confidence C1, som faktisk klarer å riste sofaen to meter unna høyttalerne, er tilstrekkelig. Andre som er vant med store høyttalere, og som sitter langt unna høyttalerne, vil kanskje mene at de må kunne flytte mer luft. Noe mer å trekke for enn de siste nederste frekvensene og en ærlighet som for noen kan virke nådeløs? Nei!"
Hvor i alle dager kom det der Sankt Peter greiene fra? Gi meg mer av den spriten, takk.
Bassen sier seg selv, og det er helt ok med en sub for det nederste. Men klarte meg godt også uten det og @Atlerovik på besøk fikk nok dyttet meg litt tilbake på hvorfor jeg egentlig falt for disse for så mange år siden. Det var ikke bass og ikke makrodynamikk, for å si det sånn.
Kanskje jeg har blitt for opptatt av å få Confidence C1 til å gjøre ting man ikke forventer av dem, i stedet for å spille på styrkene deres?
Jeg synes ikke det, men det som enklest kan brukes om høyttalerne om man ikke liker dem er kjedelige.
For lite egenart og for lite eksplosivitet. Men det finnes mye bra der om man klarer å lytte til dem lenge nok til at det trer fram.
Fem år til?
Tja, får komme meg gjennom triode-november i alle fall
Det ble seks år med Vienna Mozart SE, så kanskje prøve og tangere det. Sannheten er at jeg ikke kjenner på å skulle bytte de ut.
Men jeg kjenner på nysgjerrighet og å lære mer om hva andre høyttalere ville/kunne gjort her. Så det kan hende at skjer.
Om det kommer et bytte, så skjer det mest sannsynlig på grunn av et sånn høyttalerbesøk.
Akkurat nå kjennes det ikke så sannsynlig.
Ja, de var bra greier synes jeg. Savner dem egentlig, altså.
Mine dro nordover til rett ved deg. Han har/hadde samme brukernavn her på HFS som merkenavnet til høyttalerne.
Super byggekvalitet og var rimelige
mvh
Ja, de var bra greier synes jeg. Savner dem egentlig, altså.
Mine dro nordover til rett ved deg. Han har/hadde samme brukernavn her på HFS som merkenavnet til høyttalerne.
Super byggekvalitet og var rimelige
mvh
Halvveis i triodenovember.
Ultralineær som begrep på noe som har mer forvrengning enn triode, men mindre enn pentode.
Må innrømme å ha hatt feil inntrykk her. Jeg trodde UL var den "beste" modusen med både mest effekt, mest linær frekvensgang og minst forvrengning.
Jaja.
Inntrykkene av at triode er avrundet i ytterpunktene av frekvensgangen begynner å vaskes vekk.
Et par knepp innom ultralineær høres litt "rotete" ut og det begynner å danne seg et mindre fordelaktig inntrykk.
Det går faktisk an å sammenligne UL med loudness på bilstereoen og stereoanleggene i gamledager.
Det at nivået er såpass forskjellig gjør det litt utfordrende med direkte a-b sammenligning.
Får se hvordan det endrer seg når triodenovember er over og UL kan slippe mer til mot jul.
Har jo noen nesten ubrukte KT77 å bli kjent med også.
Gøy å lese de foreløpige beskrivelsene dine. Jeg kjenner meg igjen i det med loudness på bilstereoen. Det er rart med hvordan ting som umiddelbart låter imponerende ofte ikke gjør det i lengden….
Veldig interessant det der med triode/UL. Egentlig litt forbanna på Cayin for å gi oss valgmuligheter. På min Cayin Soul 170i og mine PMC (23 i og 24 i) var triode helt klart førstevalget, men på mine nye (Horns fp12) er det 50/50 hva jeg foretrekker. Forstår dette med "loudness-effekten", men på noen spor låter det bare bedre. Kanskje FP 12-erne simpelthen trenger litt mer power, på tross av 93db følsomhet? Kanskje de ekstra wattene i UL gir litt mer kontroll over 12" bassen?
Noen ganger blir det litt for mye oppmerksomhet rundt knappene på fjernkontrollen og for lite på musikken.
Minner litt om frustrasjonen jeg opplevde med en Oblivion-dac jeg lånte. En av de beste dacene jeg har hørt, men den hadde et tosifret antall filtervalg. Drev meg nesten til vanvidd!
Men, på den annen side - dette er jo litt gøy også da!
(J)uldesember?
Gøy å lese de foreløpige beskrivelsene dine. Jeg kjenner meg igjen i det med loudness på bilstereoen. Det er rart med hvordan ting som umiddelbart låter imponerende ofte ikke gjør det i lengden….
Ja, jeg tror nok det blir mer UL i desember, i alle fall om KT77ene slipper til.
Må bestemme meg litt om, på noe av musikken, angående hva jeg liker. Mer om det senere.
Veldig interessant det der med triode/UL. Egentlig litt forbanna på Cayin for å gi oss valgmuligheter. På min Cayin Soul 170i og mine PMC (23 i og 24 i) var triode helt klart førstevalget, men på mine nye (Horns fp12) er det 50/50 hva jeg foretrekker. Forstår dette med "loudness-effekten", men på noen spor låter det bare bedre. Kanskje FP 12-erne simpelthen trenger litt mer power, på tross av 93db følsomhet? Kanskje de ekstra wattene i UL gir litt mer kontroll over 12" bassen?
Noen ganger blir det litt for mye oppmerksomhet rundt knappene på fjernkontrollen og for lite på musikken.
Minner litt om frustrasjonen jeg opplevde med en Oblivion-dac jeg lånte. En av de beste dacene jeg har hørt, men den hadde et tosifret antall filtervalg. Drev meg nesten til vanvidd!
Men, på den annen side - dette er jo litt gøy også da!
Veldig enig @BigSwifty
Liker mer sånn set'n'forget enn å trykke på forskjellige greier mens man egentlig bare skal spille musikk.
Fikk nettopp en sånn "låter bare bedre" opplevelse her.
På Dire Straits p.t. beste album (Ja, @parafinoksen 2.0, det varierer og beveger seg hva som er det beste) Communique, så låter det nesten litt sånn ufattelig bedre i UL.
I triode låter det som noen har sjålet trommestikkene og pakket dem inn i bomull eller tjukklæsta, vott the fuck liksom.
Musikken med triodemodus mister både liv og trøkk, og UL blir et must for at musikken skal komme til sin rett.
Totalt sett billigere med sånne knapper for å variere lyd og musikkpresentasjon enn å bytte utstyr, da.
Enig angåend DS' selvtitulerte og Communique. Hvilket som er best, varierer litt etter dagsformen. Av og til er jeg bare litt dårlig på å undetrykke trangen til å være bastant i uttalelsene.
Veldig gøy å få være med på prosessen her, og få designet føtter som ligner på originalene samtidig som de løser problemer med overføring av vibrasjoner fra underlaget. Bare så det er tydelig og ikke noe man skal lure på: Jeg har ingen interesser i forretningsdriften til EgelandDesign og har betalt for disse dempeføttene på samme måte som andre kunder. (Faktisk litt mer enn de som nå kan kjøpe til introduksjonspris)
Grunnet designet så stikker selve dempeføttene litt lengre ut fra skålene når spilleren ikke er vektbelastet, grunnet flat overside og at skruehodet inni skålene naturlig skyver de litt ut. Når føttene får vekt på seg så "trekker de seg inni skallet" og ser ut som på bildene. Egeland har også forklart meg at det ikke er noe negativt rundt dette og at det faktisk kan ha noe positivt ved seg at føttene komprimeres litt som det skruehodet gjør når de er belastet.
Rent fysisk så oppleves spilleren som å stå stødig på underlaget og presser du spilleren ned så kjenner du godt at det er dempet.
Det er ikke like sprettent som gummiføtter, men det oppleves overhodet ikke flytende eller vinglete. Faktisk litt mer fast i fisken enn jeg på forhånd hadde trodd.
Den dempende feelingen merkes også nå spilleren betjenes, og spesielt det å sette på en plate eller bytte plateside - som man på en Rega selvsagt gjør mens tallerken spinner - oppleves bedre. Mer solid, samtidig som jeg tror det at spilleren er dempet og ikke stivt koblet mot underlaget gjør noe når LPen løftes av eller settes på tallerken. Hadde ikke tenkt noe på det i forkant, men det var en hyggelig bonus.
Spilleren ser ut som den står i vater, og at vektfordelingen er riktig. Har ikke dratt frem vater ennå, men visuelt ser det helt rett ut.
Effekten fra underlaget er ikke eliminert, men det er så sterkt redusert at du må være brutal for at det har noe praktisk betydning.
Jeg kan smekke hyllene i benken igjen så kraftig at det er mulig å ane noe i høyttalerne, men for all praktisk gjennomføring så er det borte.
Jeg kan knakke på toppen av benken uten å høre noe som helst og jeg kan spille musikk svært så høyt uten å kunne kjenne noe som helst av vibrasjoner i spilleren. Herlig imponerende og jeg er veldig glad for å kunne ha spilleren stående rett på benken uten noe annet enn dempeføttene EgelandDesign
Bravo!!
Design, check. Fysisk opplevelse, check. Faktisk leveranse på ønsket demping, check.
Skal man pirke på noe, og det skal man jo ofte helst, så er det kanskje at du ser en "søm" på skålene og på dempeføttene.
Regner med det kommer naturlig som en følge av produksjonsprosessen - 3D-printing. Ikke et praktisk problem, og jeg rett og slett monterte både skåler og dempeføtter sånn at "sømmen" vender bakover og er ute av syne.
Kan ses på det første bildet av føttene sammen med vekt-tallene.
Lydmessig effekt av dempeføttene fra EgelandDesign
Ikke noe som var grunnlag for bestillingen, og det er ikke "testet" i så måte. Men litt observasjoner likevel.
Jeg synes klangen i spilleren er beholdt, Rega spiller like friskt og like morsomt som med originalføttene.
Mellomtone og toppen er ikke forandret, i alle fall ikke negativt. Jeg synes det beholdes mer ro når det spilles høyt, spilleren oppleves mer upåvirket av lydtrykk fra subwoofer og høyttalerne. Det oppleves som større kontroll. Kun positivt.
I bassen mener jeg det har skjedd noe. Det oppleves like fyldig og like mye bass, men samtidig mer lettbent og med mer detaljer.
Bassen er mer "plutselig" i mangel av andre beskrivende ord, og jeg kan høre mer av strenger, anslag, luft mellom og beskrivelsen dynamisk kontrast gir mening.
Raskere start og stopp, mindre etterslep. Men samtidig beholdt tyngde og fylde. Veldig bra!
Fornøyd kunde som kjenner at jeg har fått levert noe spesielt og fått være med på utvikling av produktet. Veldig gøy!
Med returløsningene fra EgelandDesign er det uten risiko å prøve også, så dette kan jeg anbefale andre med Rega å sjekke ut.
Liten oppdatering etter langtids bruk av siste versjon Rega P7 dempeføtter fra @EgelandAcoustics - tidligere EgelandDesign
Det ble altså et par runder med videre utvikling på disse, for å komme til et mer formfast design tross disse noe sære kravene mine med små, skrå og smale dempeføtter.
Siste versjon skåler er nå med nedsenkning til skruehoder så det oppleves om enda bedre tilpasning mellom skåler og dempeføttene. Veldig bra.
Dempeføttene i nåværende utgave komprimeres noen mm av vekten av spilleren. De beholder formen over tid og oppleves som faste i fisken og solide.
Fremdeles en dempet feeling av spilleren, dog ikke så mykt som den første utgaven. Ved å presse ned spilleren komprimeres dempeføttene mer, og det oppleves som de befinner seg i et "aktivt område" når de er montert og belastet med spillerens egenvekt.
Fortsatt behagelig feeling ved betjening av spilleren.
Jeg har valgt å benytte ProJect Ground-It under spilleren igjen. Både siden jeg tok meg i å savne utseende med den under spilleren, og siden jeg synes den gjør noe positivt i tillegg til dempeføttene. Kombinasjonen gjør bra ting både fysisk og lydmessig.
Forskjellen på å tappe med fingeren på selve spilleren og på oversiden av ProJect platen er stor, og naturlig nok det samme om jeg knakker på selve benken.
Lydmessig opplever jeg spilleren som upåvirket av underlag og vibrasjoner fra høyttalere og subwoofer.
Den samme opplevelsen av luftig, fyldig og samtidig spretten bass er til stede. Liker dette bedre enn originale føtter.
Fornøyd med denne unike skreddersøm-løsningen til min Rega P7!
Tusen takk for tålmodigheten! Skulle ønske det ble perfekt på første forsøk, men veldig glad det ble bra til slutt!
Alltid litt spennende med nye modeller
Godt å høre. Har du tenkt dempeføtter under høttalerne? Jeg har nå besluttet å prøve på begge sett stativhøyttalere. Ser det i alle fall som en fordel å slippe spikes som jeg syns er et herk når man skal flytte på høyttalerne. Gir det også en lydmessig gevinst er det en bonus.
Godt å høre. Har du tenkt dempeføtter under høttalerne? Jeg har nå besluttet å prøve på begge sett stativhøyttalere. Ser det i alle fall som en fordel å slippe spikes som jeg syns er et herk når man skal flytte på høyttalerne. Gir det også en lydmessig gevinst er det en bonus.
Godt å høre. Har du tenkt dempeføtter under høttalerne? Jeg har nå besluttet å prøve på begge sett stativhøyttalere. Ser det i alle fall som en fordel å slippe spikes som jeg syns er et herk når man skal flytte på høyttalerne. Gir det også en lydmessig gevinst er det en bonus.
En liten tanke slo meg på morgenkvisten her..
Kunne noe som dette vært en løsning?
Klart med full "customization" av toppdelen etter ønske.
Tror noe som dette kunne vært en løsning for en del ulike høyttalere / stativ.
En liten tanke slo meg på morgenkvisten her..
Kunne noe som dette vært en løsning?
Klart med full "customization" av toppdelen etter ønske.
Tror noe som dette kunne vært en løsning for en del ulike høyttalere / stativ.
Egentlig synes jeg den originale løsnigen er ok og spes om det skal justeres/vatres.
Men jeg synes det behovet er mindre, eller ikke-eksisterende, med dempeføtter.
Sånn at det ikke er behov for skruen og behovet er egentlig kun å dekke skruehullet på et vis.
Type kun den toppdelen på den du viste og da bare med en tapp som stikker ned i gjengehullet for å skjule og sentreres.
Avhengig av hva som er mulig, og hvilken høyde dette må/bør være i konbinasjon med diameter, så har jeg noen tanker om hva og litt hvordan.
Er det målene på AeroFoot (dia 45, 52 og 60mm) og BassGuard (dia 55) som er retningsgivende?
Skal se om jeg klarer å tegne tankene litt på papir. Tenker på om de skal omslutte formen på ytterste del av armen på stativet eller kun ligge under.
Stativet har noen demperinger integrert på undersiden. Dynaudio har laget en liten video, som jeg har rappet litt bilder fra.
Otto Jørgesen, product manager at Dynaudio, shares why you absolutely should get stands for your speakers. In this episode of Ask the Expert we're revisiting...
video.dynaudio.com
mvh
Edit:
Noe ala sånt, første utkast.
Oppi "skåla" bør det sikkert være litt fordypninger som den originale dempefoten sitter oppi.
Eventuelt hull/grop som de originale spikes-skruene kan forankres oppi.
Diameteren på de originale skruehodene er ikke mer enn 30mm og målet tvers over armen på samme sted ca 33mm.
Derfor jeg tegnet et par forskjellige tykkelser på ytterveggene så diameteren under kan økes til rett størrelse for selve demperen.
Bear with me @EgelandAcoustics, jeg bare drodler
Nice! Trodde DG var en av dem Rick Beato sa han ikke klarte å hanke inn. Dette skal ses!
Beato er kjempedyktig som intervjuer, og siden han er musiker selv, vet han hvilke spørsmål han bør stille. Også lar han gjestene få prate! (En ting jeg misliker sterkt, er når han driver med clickbait. Misvisende videotitler, og titler med spørsmål som blir sånn delvis og indirekte besvart i en bisetning 27 minutter ut i videoen. Det kan han droppe. Ellers er han helt fenomenal.)
korfaudio.com
)
video.dynaudio.com
5 år er respektabelt 
Grattis. Skal hilse fra gamle eier. Snakker med han akkurat nå 
