La oss si at du har en dip på f.eks. 20 dB ved 150Hz i lytteposisjon. For at denne dippen skal motvirkes, må du heve 100 Hz med 20 dB - enige så langt?
Noen ganger gir en korreksjon en forverring i et begrenset frekvensområde et annet sted. Jeg har et slikt fenomen i min stue. En halvmeter til venstre for lytteposisjonen har jeg et lite innslag av imponatorbass.
Det typiske bildet er at problemene er mere sammenfallende enn forskjellige på ulike lytteposisjoner. Da snakker jeg ikke om hjørnet bak høyttaleren og tett inntil veggen, men det som er normale, aktuelle lytteposisjoner.
Ok, hva skjer nå hvis du flytter deg til et annet sted i rommet hvor 100 Hz ikke er noe problem? Ooooops! Der hadde visst 150 Hz fått en peak på 20 dB etter "korreksjonen" ja...
Et filter som skal korrigere en skarp dip (en kansellering) vil ha mye ringing. Med ringing menes at impulsresponsen får et haleheng med en sinus som sakte dør ut.
Det er bare i teorien man (kanskje) kan korrigere slike dips. Et forsøk på korreksjon kan høres som artifakter fra høyttaleren. Dette er nok stort sett eliminert i de beste korreksjonsløsningene. Med feks DRC, kan man selv styre hvor langt man vil tøye strikken - både i tidsdomenet og i frekvensdomenet.
Men skarpe dips er lite hørbare og kommer langt ned på listen av det som ødelegger lydkvaliteten.
Hvis det derimot er et bredt søkk som bunner ved - la oss si 10 dB - nærmest en hengekøye - så er det mulig i stor grad å korrigere denne. Jeg har noe som ligner på en Allison effekt i mitt lytterom og trenger et betydelig løft i nedre mellomtone.
Brede dip'er har forøvrig en tendens til å være mindre avhengig av lytteposisjon enn vanlige kanselleringer. Disse er mer hørbare, men også enklere å korrigere effektivt.
Med litt grunnleggende kunnskaper innen bølgeteori, fremstår det som rimelig innlysende at det ikke er mulig å gripe inn på kun ett punkt i rommet ved å manipulere bølgekilden. Ser man på modeller for stående bølger/romresonanser/interferens i et rom, ser man også at problemene er varierende fra punkt til punkt i rommet.
Du har et poeng. Men det blir ikke verre i resten av rommet når man optimaliserer for lytting i sweetspot. Det blir bedre.
Både Lyngdorf og Audyssey har utviklet algoritmer for å skape bedre lyd over flere lytteposisjoner. Begge baserer seg på flere målinger. Audyssey har en algoritme som leter seg fram til den mest representative målingen. Lyngdorf bruker flere målinger til å kartlegge rominformasjon.
Men faktum er at all indirekte lyd (som kommer fra rommet og ikke fra høyttalerne) vil ankomme lytteren med en forsinkelse. Man kan dermed i stor grad skille direktelyd og romlyd ved å se på impulsresponsen.
Dersom man skal optimalisere for alle lytteposisjoner, så må man la noen avvik i frekvens og tid være i sweet spot'en. Dermed får man ikke den best mulige lyden i sweet spot. Dersom man optimaliserer for sweet spot, vil ikke korreksjonen være like bra for de andre lytteposisjoner.
Men enten man velger den ene eller andre strategien, så vil en kompetent korreksjonsløsning gi bedre lyd både i sweet spot og i andre lytteposisjoner.
Jeg er ikke imot romkorreksjon som sådan selvsagt, men man må innse at det har sine begrensninger - samme hva produsentene måtte skrive i salgsbrosjyrene.
Det har sine begrensninger, det er klart. Og variasjoner mellom lytteposisjoner vil være akkurat like store med korreksjon inni loopen som uten.
Jeg gjør for sikkerhets skyld oppmerksom på at jeg ikke har hørt på Lyngdorf og Audyssey sine korreksjoner. Som i alt annet utstyr, så er kvalitet i digitale og analoge kretser av stor betydning. Og hvor godt romkorreksjonsløsningene fungerer er i stor grad avhengig av parametere som de ikke publiserer. Men prinsippene de anvender - de fungerer rimelig bra.
Denis Sbragions DRC er forøvrig svært godt dokumentert for de som ønsker å lære mer om muligheter og begrensninger ved bruk av FIR filtre.
