N
nb
Gjest
En kompis av meg jobber der - ska få han til å sjekke hvilke toleranser de opererer med på frekvensen.Audiomix skrev:
Rotasjonshastighet
- Trådstarter Erland
- Startdato
- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Testet med lampelyset og 50hz/33 1/3 rpm platen jeg skrev ut fra The Vinylengine i går.
Det viste seg at jeg hadde kjørt en anelse for sakte
Nå er marsjfarten stabil 33 1/3 igjen.
Det viste seg at jeg hadde kjørt en anelse for sakte
Nå er marsjfarten stabil 33 1/3 igjen.
Jeg har kjøpt denne hos Svalander. seK.H. skrev:Hvor får man kjøpt en slik stroboskopplate og lampe?break_in skrev:Ingen tilfeldigheter her i gåren, bruker strobe på stativ og det skal være 100% før jeg gir meg :
http://svalander.se/vinyl/inst.htm
"Garrard stroboskoplampa
En handbyggd kristallstyrd precisionslampa (diod)
som ger dig exakt 50Hz. Kan användas till alla
stroboskopskivor. Drivs av ett 9V batteri."
N
nb
Gjest
Hvor mye var "en anelse"? Spør i nysjerrighet da jeg ikke har testet min egen hastighet veldig nøyaktig selv og lurer på hvor mye som passerer ubemerket. Får teste selv ved en anledning hvordan det ligger an hjemme hos meg.Erland skrev:Testet med lampelyset og 50hz/33 1/3 rpm platen jeg skrev ut fra The Vinylengine i går.
Det viste seg at jeg hadde kjørt en anelse for sakte
Nå er marsjfarten stabil 33 1/3 igjen.
Lampen skal ikke trenge noen kalibrering og gir en stabil 50Hz.Pink_Panther skrev:Hvordan kalibrerer du lampen?break_in skrev:Ingen tilfeldigheter her i gåren, bruker strobe på stativ og det skal være 100% før jeg gir meg :
Grunnen til at jeg foretrekker en strobe på stativ som den jeg bruker er at en får en stabil 50Hz samt et referansepunkt i ytterkant av lysstrålen. Mye lettere å se om det fremdeles er bevegelse på strekene på strobplaten. Ved bruk av vanlig rombelysning får en sånn passe nøyaktighet, men ikke så bra som med strobelampe.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.251
- Antall liker
- 10.839
Ahaaa...det er lysbildet som er hemmeligheten med en strobelampe, ikke frekvensen.Audiomix skrev:Har du sovet i timen?Pink_Panther skrev:
Nettfrekvensen (50Hz) brukes til å "blinke" lampen. Her i Norge er det trolig NVE som har ansvaret for nøyaktigheten på vår 50Hz.
- Ble medlem
- 10.04.2003
- Innlegg
- 3.238
- Antall liker
- 6
Gunnen til at jeg startet denne tråden i utgangspunktet, var nettopp at det ikke passerte "ubemerket".nb skrev:
På enkelte kjente skiver som jeg også har på CD, fikk jeg en følelse av at det snurret for sakte. I mine ører er det ikke alltid å lett å verifisere farten uten å måle, men når usikkerhetsfølelsen først får tak, begynner man å justere i hytt og pine.
Jeg har ikke noe måltall på hvor mye for sakte spilleren gikk.
N
nb
Gjest
Ok - skjønner. Lettest måte er kanskje å sammenligne pitch om man har samme innspilling på vinyl og CD - det er kun slik jeg har testet det selv - platespilleren var finjustert av noen jeg antar kan sakene sine når jeg kjøpte den.Erland skrev:
Godt å høre at du kunne nytte linken til Vinylengine til litt justeringer hos deg. Takken bør her gå til Nightpuma som sendte linken til meg ifm at jeg nylig skulle sette opp min TW Acustic Raven One. Jeg brukte til slutt strobeplaten som følger med i Dr Freickerts protactor løsning for justering av rotasjonshastigheten på min ravnErland skrev:Testet med lampelyset og 50hz/33 1/3 rpm platen jeg skrev ut fra The Vinylengine i går.
Det viste seg at jeg hadde kjørt en anelse for sakte
Nå er marsjfarten stabil 33 1/3 igjen.
Blinket bør være så klart definert som mulig. Det er frekvensen som bestemmer hvor ofte det skal blinke. Hvordan lampa styres ut bestemmer "utseendet" på blinket.Pink_Panther skrev:Ahaaa...det er lysbildet som er hemmeligheten med en strobelampe, ikke frekvensen.Audiomix skrev:Har du sovet i timen?Pink_Panther skrev:
Nettfrekvensen (50Hz) brukes til å "blinke" lampen. Her i Norge er det trolig NVE som har ansvaret for nøyaktigheten på vår 50Hz.
Her står "alt" om stroboscope:
http://en.wikipedia.org/wiki/Stroboscope
Et lite utdrag fra Wikipedia:
Another application of the stroboscope can be seen on many gramophone turntables. The edge of the platter has marks at specific intervals so that when viewed by incandescent lighting powered at mains frequency, and provided the platter is rotating at the correct speed, the marks appear to be stationary.
Hm....Man kan spørre seg hvor nøyaktig dette skal/bør være, og hvorfor vi bryr oss i det hele tatt.
Hvis det er et absolutt prinsipp at alt skal være (målt) så nære spesifikasjon som mulig så kan vi holde på i det uendelige.
Hvis poenget er man ikke skal høre forskjellen (hastighets-feil) så blir det noe annet.
Det varierer fra person til person hvor presist en kan høre/skille tonehøyde, dette kalles gehør. Noen folk med absolutt gehør 'får vondt' når de hører musikk som ikke er helt riktig stemt, de fleste av oss plages ikke med dette selv om vi har vært utøvende i mange år.
Et tonesprang på en oktav tilsvarer en økning av frekvensen med 100%, eller mulitpikasjon med faktor 2. Tilsvarer også halvering av lengden på en gitarstreng. En halv tone tilsvarer en faktor på 1.05946 (12'te roten av 2), eller ca. 6%, siden det er tolv halv-toner i en skala (dekker en oktav). Dette er det minste intervallet som brukes i vestlig 'notert' musikk. De fleste mennesker vil høre forskjell på en kvart tone, altså 3%. Folk med bra gehør under 1%.
Tone-frekvensen er proporsjonal med rotasjonshastigheten på analoge plater.
Hvis presisjonskravet er at du vil f.eks. spille et instrument sammen med platen, så vil det for et trent øre begynne å låte 'litt surt' hvis det er frekvens-forskjell på 0.5%. I praksis vil det si at 0.5% er rikelig presist nok til justering av en platespiller. Hvis du 'spiller med' kan du være kresen og gå under dette. Til vanlig platespilling er 1% presist nok, og da vil det være OK å telle 100 omdreininger på 3 minutter. Får du 101 eller 99 ligger du på 1% eller en sjette-del av en halv tone, ikke hørbart med mindre du 'spiller med'.
Selv sjekker jeg platespilleren mot pianoet med grunntonen i et klassisk stykke med kjent toneart.
Og jeg liker å spille med, og da må det stemme.
(men skyt meg hvis jeg regner feil her
J
Hvis det er et absolutt prinsipp at alt skal være (målt) så nære spesifikasjon som mulig så kan vi holde på i det uendelige.
Hvis poenget er man ikke skal høre forskjellen (hastighets-feil) så blir det noe annet.
Det varierer fra person til person hvor presist en kan høre/skille tonehøyde, dette kalles gehør. Noen folk med absolutt gehør 'får vondt' når de hører musikk som ikke er helt riktig stemt, de fleste av oss plages ikke med dette selv om vi har vært utøvende i mange år.
Et tonesprang på en oktav tilsvarer en økning av frekvensen med 100%, eller mulitpikasjon med faktor 2. Tilsvarer også halvering av lengden på en gitarstreng. En halv tone tilsvarer en faktor på 1.05946 (12'te roten av 2), eller ca. 6%, siden det er tolv halv-toner i en skala (dekker en oktav). Dette er det minste intervallet som brukes i vestlig 'notert' musikk. De fleste mennesker vil høre forskjell på en kvart tone, altså 3%. Folk med bra gehør under 1%.
Tone-frekvensen er proporsjonal med rotasjonshastigheten på analoge plater.
Hvis presisjonskravet er at du vil f.eks. spille et instrument sammen med platen, så vil det for et trent øre begynne å låte 'litt surt' hvis det er frekvens-forskjell på 0.5%. I praksis vil det si at 0.5% er rikelig presist nok til justering av en platespiller. Hvis du 'spiller med' kan du være kresen og gå under dette. Til vanlig platespilling er 1% presist nok, og da vil det være OK å telle 100 omdreininger på 3 minutter. Får du 101 eller 99 ligger du på 1% eller en sjette-del av en halv tone, ikke hørbart med mindre du 'spiller med'.
Selv sjekker jeg platespilleren mot pianoet med grunntonen i et klassisk stykke med kjent toneart.
Og jeg liker å spille med, og da må det stemme.
(men skyt meg hvis jeg regner feil her
J
http://www.statnett.no/Resources/Filer/Dokumenter/Div.%202005/Veiledende%20system%20krav%20for%20tilknytning%20til%20sentralnettet%2021.12.2005.pdf
Se tabell i punkt 5.4.1 om toleranse for nettfrekvenser. I praksis skal denne være veldig stabil. Jeg mener å ha hørt 0,02 Hz avvik, men kan huske feil. Det ville være likt seg.
Se tabell i punkt 5.4.1 om toleranse for nettfrekvenser. I praksis skal denne være veldig stabil. Jeg mener å ha hørt 0,02 Hz avvik, men kan huske feil. Det ville være likt seg.
Jeg ser dette på en litt annen måte:Jøgga skrev:Hm....Man kan spørre seg hvor nøyaktig dette skal/bør være, og hvorfor vi bryr oss i det hele tatt.
Hvis det er et absolutt prinsipp at alt skal være (målt) så nære spesifikasjon som mulig så kan vi holde på i det uendelige.
Hvis poenget er man ikke skal høre forskjellen (hastighets-feil) så blir det noe annet.
Selv sjekker jeg platespilleren mot pianoet med grunntonen i et klassisk stykke med kjent toneart.
Og jeg liker å spille med, og da må det stemme.
(men skyt meg hvis jeg regner feil her
J
Vi har en platespiller som vi vil sjekke om går med riktig hastighet.
Vi har hørt at nettfrekvensen (50Hz) har en nøyaktighet og stabilitet som gjør at den kan benyttes som referanse.
Teknikken vi vil benytte er basert på stroposkop der lysstrålen (stroben) styres av nettfrekvensen.
Vi bør ha en mening om hvilke avvik vi kan tolerere på platespilleren.
Nøyaktigheten på nettfrekvensen bør (for å ha det greit) være 10 ganger bedre enn det vi vil kreve av platespilleren.
Nå venter vi på hva Statnett / NVE svarer................
De som har stroboskop med krystallreferanse (hvis det stemmer da?), kan nok ta det helt med ro
N
nb
Gjest
I følge min kilde i NVE så skal maks avvik på nettfrekvensen i Norge være 0.01% - om det er det som er tilfelle i praksis så burde det holde lenge.
K
knutinh
Gjest
knutinh skrev:
Dersom denne kan være noe indikator så snakker vi kanskje i området 50Hz +/- 0.01 .
...
http://en.wikipedia.org/wiki/Pitch_(music)Jøgga skrev:
Jeg mener at denne faktiske målingen av strømnettet, sammenholdt med posten om hørbarhet er tilstrekkelig for å avskrive dette som et problem. De færreste av oss har absolutt gehør, dvs selv om vi kan høre forskjell mellom en tone og samme tone avspilt en kvart-tone høyere rett etter hverandre, så er det de færreste forunt å kunne høre at et damekor synger en kvart-tone for lyst (så lenge den relative tonehøyden er rett).
Variasjon i pitch over tid (modulasjon) er nok et større problem, men det er vel ikke topic for denne tråden.
-k
Her er svaret fra NVE:
Hei Hans,
under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.
Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.
I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.
Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.
I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.
De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.
I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.
I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.
Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.
Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.
Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.
Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.
mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE
Og et lite tillegg:
Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.
I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.
Roar
Det ender til slutt med referanse til et "atomur". I praksis er det helt sikkert tilstrekkelig nøyaktighet på vår 50Hz nettfrekvens.
Hei Hans,
under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.
Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.
I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.
Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.
I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.
De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.
I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.
I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.
Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.
Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.
Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.
Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.
mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE
Og et lite tillegg:
Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.
I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.
Roar
Det ender til slutt med referanse til et "atomur". I praksis er det helt sikkert tilstrekkelig nøyaktighet på vår 50Hz nettfrekvens.
N
nb
Gjest
Ah... vakkert!
Så man kan nok trygt overlate platespillerhastigheten sin til det nordiske kraftsystemet.
Så man kan nok trygt overlate platespillerhastigheten sin til det nordiske kraftsystemet.
N
nb
Gjest
Finnes det forresten noen HiFi-strømdings der det reklameres med at man endelig kan få 50Hz ut om man går til innkjøp av den dingsen?
Det var et skikkelig svar, Audiomix. Og så kan en spørre seg om vitsen med dyre kvartsstyrte strømforsyninger som generer sin egen frekvens. Min Armageddon strømforsyning til LP12 bruker nettfrekvensen til styring av motoren og det ser da vitterlig ut til å være nøyaktig nok, basert på svaret fra NVE
Jeg kjenner til et produkt som kalles PURE CYCLE. Det er litt kronglete å finne på nettet. Jeg finner kanskje en link etter hvertnb skrev:
Den produserer 50 Hz / 230V som vil passe til 33 1/3 rpm eller 67.5Hz for 45 rpm.
N
nb
Gjest
Jaja. Basert på det NVE sier så er det neppe mye vits i å betale for å få stabil 50Hz, den ser ut til å være fin og stabil helt gratis. Vikigheten av nøyaktig 230V skal ikke jeg ha ment så mye om.Audiomix skrev:Jeg kjenner til et produkt som kalles PURE CYCLE. Det er litt kronglete å finne på nettet. Jeg finner kanskje en link etter hvert
Den produserer 50 Hz / 230V som vil passe til 33 1/3 rpm eller 67.5Hz for 45 rpm.
