Rockevokalist Fridtjof har som regel mye fornuftig å komme og hans kritiske kommentarer leser jeg med et lite smil om munnen:
C/P fra DN:
Mens vi venter på Putins tilbaketog fra Ukraina, kan vi finne en viss nytelse i å bivåne hvordan alle de som mente invasjonsvarslene var amerikansk propaganda kryper tilbake i sine egne gjørmete spor.
Selvrehabiliteringen er i full gang. Mens krigshandlingene dreper, skader og sulter ut ukrainere i kjellere og tilfluktsrom, har de som for en måned siden var Russlands nyttige idioter nå inntatt offerrollen. Flere av dem har allerede børstet av seg sin kognitive kollaps og gjeninntatt ekspertrollene på fjernsyn.
Tormod Heier, som avfeide opplysningene om de russiske invasjonsplanene som «krigsretorikk», har gått lego-versjonen av en kanossagang, og brukes nå flittig som militær «ekspert» i NRK og VG.
Les også:
Det rosa skiftet
dnPlus
Klassekampens politiske redaktør, Bjørgulv Braanen, var også raskt ute med sin kommentar «Ja, jeg tok feil». Han fikk forutsigbar hyllest fra den norske medieeliten i Oslo, for å bruke en sekkebetegnelse Braanen bør være kjent med. Etter denne øvelsen trår Braanen videre i kjente spor, og bruker nå Europas samlede respons på krigen som et argument for at vi kan klare oss uten USA som vår viktigste sikkerhetsgaranti.
Partiet Rødt har klart kunststykket å snakke seg bort fra sine egne ekstreme sikkerhetspolitiske standpunkter, uten å skifte den egentlige politiske kursen. Men det er ingen grunn til å tro at Rødt har endret sitt grunnleggende syn på hverken Nato eller USA, selv om partiets profiler later som om de for tiden lever greit med Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er en ærlig ting å ta feil. Det er heller ikke vanskelig å innrømme det, når det er så åpenbart som i denne krigen. Men det ligger ingen egentlig erkjennelse i å bare påpeke det åpenbare. Hvis de som nå står med buksene nede skal få dem opp igjen på en anstendig måte, må de erkjenne hvor feilslutningene oppsto. Det er det så langt ingen tegn til.
Les også:
Hvor går Europas «røde linjer»?
dnPlus
Det er den underliggende antiamerikanismen som er grunnmuren for de korthusene av noen sikkerhetspolitiske byggverk som disse tre og deres meningsfeller presenterte. Den altomfattende skepsisen til USA lå bak deres fullstendige feiloppfatning av Putins Russland og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Å bygge sikkerhetspolitiske standpunkter på antiamerikanisme er nødt til å gå galt.
Det som har skjedd før og under Ukraina-krigen er det endelige eksempelet på det. Det er USAs lederrolle som har reddet dagen for Vesten og Europa. Solid amerikansk etterretning gjorde at Vestens regjeringer var forberedt på invasjonen lenge før den skjedde. Det igjen gjorde at et samlet sett med sanksjoner, og en samlet likelydende fordømmelse, kunne komme umiddelbart. USA har ikke pralet med sin lederrolle, men den har vært svært tydelig for alle med en viss innsikt i hva som har skjedd i Nato og EU.
At USA er engasjert i europeisk sikkerhet, er en forutsetning for at vi er trygge. Det finnes ikke noe alternativ til denne sikkerhetsgarantien i dag, og heller ikke i overskuelig fremtid. Å late som det, er ikke bare dumt. Det er også farlig.
Les også:
Ingenting er som en felles fiende
dnPlus
Heier, Braanen og deres følgesvenner har aldri brydd seg om dette. De har ufortrødent jobbet for å bryte ned det viktige båndet over Atlanteren. Metoden har vært å fremstille USA som noe mellom en brutal krigshissende idiot, en krigsforbryter, eller en stat med andre sikkerhetspolitiske interesser enn våre egne. Samtidig er Russlands vedvarende militære overgrep dysset ned.
I Syria jevnet russerne Aleppo med jorden for å støtte diktatoren Assads massedrap på egen befolkning. Dette ble knapt nevnt av den «sikkerhetspolitiske opposisjonen», som var mest opptatt av at USA fikk øve og trene mer i Norge.
Selv om disse stemmene aldri har klart å rokke ved norsk Nato-medlemskap eller vår allianse med USA, har de dessverre hatt noe effekt. De har bidratt til at Norge ikke har klart å se trusselen fra Putin klart nok. I Hurdalserklæringen tas det for eksempel til orde for en ny sikkerhetsdialog i nord. Det er et tegn på hvor naive vi har vært.
Nå kommer det en ny debatt om sikkerhetspolitikk. Den bør i hovedsak føres av yngre generasjoner enn de som dominerer debatten i dag. Det er deres fremtid det handler om. Den forstokkede antiamerikanismen som har fått så stor plass i debatten, er det ingen grunn til å høre på lenger. Det er nå klart at de tok feil. I alt.(Vilkår)
Den forstokkede antiamerikanismen som har fått så stor plass i debatten, er det ingen grunn til å høre på lenger
www.vg.no
forsvaretsforum.no
www.mirror.co.uk
www.rferl.org
