korte punkter til «venstresidas» fall på «feil side» av historien.
blant de radikale var det mye snakk om proletariatets diktatur. opprinnelig var dette et uttrykk som var knyttet til marx teori om klasser og klassekamp, og bestemmelsesrett. proletariatet som klasse skulle bestemme (fra latin dictator, avledet av verbet dictare, «byde, befale»; altså ikke nødvendigvis et politisk styresett), og ikke som da være utelukket fra å bestemme. inne den leninistiske tenking, som appliserte slikt på bakevja russland, hvor en – etter marx' analyser – neppe hadde noen forutsetninger for revolusjon, så ble det tvingende nødvendig (men ikke bare der, visstnok) å ha en elite som var på høyde med proletariatets objektive interesser – men som de ikke kunne være i besittelse av selv, siden den klassen enten ikke helt eksisterte, eller muligens var forledet (der den eksisterte – aka falsk bevissthet). vi fikk altså en elite av folk som oppkastet seg til stedfortredere for en klasse.
på mange måter er snakket om proletariates diktatur i sin stedfortrederfunksjon ikke så fjernt fra snakket om det opplyste enevelde. (marx tilhører en opplysningstradisjon.) men mens det siste gikk til grunne på de demokratiske bevegelser (heldigvis), så bestod tanken om proletariatets diktatur innen den kommunistiske tenking, og gikk aldri til grunne for de demokratiske bevegelser. ja, disse ble sågar sett på med frykt og skepsis. proletariatet (som klasse) ble av stedfortrederne ikke sett på som kilde til den revolusjonære opplysning, men fryktet for sin vranglære – avvik fra partilinja.
det sier seg selv at en slik tenking, som starter opp som frihetstrang og selvbestemmelse (som de tidligere var fratatt), men blir erstattet av stedfortredertenking (eliter) med dogmatisk lære (nytt teokrati), samtidig som de er mistenksomme til den bevegelse de selv mener å representere, snart ender opp i det totalitære (som vi nå gjerne forbinder med proletariatets diktatur).
etter hvert som dogmatikken fordunster, består det totalitære. de har sveket det demokratiske opphav (i opplysningstenkingen), spilt fallitt på dogmene, og står igjen med diktaturet.
og når vi parrer dette med venstresidens kritikk av kapitalisma (aka usa), så er det rett i arma på putina (hvis en ikke utviser synapsekontroll).
Hva med både norsk og ukrainsk samtidig? Og selvfølgelig syrisk?