Jeg tenker at det er bare å kjøre på. Argumentet er to-delt, både en prinsipiell og en pragmatisk del.
Den prinsipielle er at vi kan ikke la våre rettsstater bli «weaponized» mot oss av en fiendtlig makt. Når en avtalepart opptrer i ond tro er det grunn til å sette til side avtalen. Energikrigen mot Europa er direkte rettet mot EU, ditto med alle hybridangrep, i tillegg til den spesielle folkemordoperasjonen i Ukraina. Forbrytelser mot menneskeheten har en spesiell status i internasjonal lov, siden alle som støter på en slik forbryter har rett og plikt til å pågripe og straffe, ikke bare staten der forbrytelsen ble begått. Jeg tenker det er mer enn nok grunn til å beslaglegge midler som kontrolleres av bandittregimet og bruke dem til å kompensere de skadelidte. Det må nok dresses opp i juridisk holdbare spissfindigheter, men jeg tenker prinsippet er solid fundert. Aggresjon mot naboland må straffe seg.
Det pragmatiske motargumentet er hensynet til fremtidige investorer i europeiske finansmarkeder og deres eventuelle angst for at deres blodpenger også kan bli beslaglagt. Det var et syltynt og prinsippløst argument i utgangspunktet, men er nokså uaktuelt nå som trump-administrasjonen er fullt opptatt med å gjøre amerikanske finansmarkeder til helt uforutsigbare sirkusmanesjer. Om man i en fjern fremtid skulle oppleve at neste generasjon muskovittiske oligarker foretrekker å plassere plyndrede penger i USA i steder for Europa tenker jeg vi kan leve helt fint med det. Det pragmatiske argumentet for å dundre på nå er derfor at europeiske finansmarkeder for tiden er langt mer forutsigbare enn de amerikanske og kinesiske, så nedsiderisikoen synes heller begrenset. Bedre å smelle til nå, heller enn å vente på at trump og putin inngår en «deal» på alle andres vegne som begrenser handlingsrommet. Derfor er det pragmatiske argumentet at dette er rett tidspunkt for å gjøre det.
Kjør på, nå.
euro-sd.com
