Mat, drikke og røyk Smakte kaffen dårligere i gamle dager?

[mvno_subscriber]

Sitter her på kvelden og nyter en Kaffe-porter, en juleøl jeg snabbet med meg fra polet. Den har en sånn kaffesmak som minner meg om trivelige, trange bed&breakfast, eller diverse hoteller i Europa hvor kaffe kanskje blir sett mer på som nødvendig medisin for gamle menn, og ikke nytelsesmiddel. Svart som sirup og servert i ordentlige kaffekopper (sånne bittesmå som klirrer). I riktig setting kan det være nokså godt, og dette er en slik setting.

Men det fikk meg til å tenke. Vi har hatt kaffe her i Norge såpass lenge, at det nærmest er for norsk å regne. Jeg har hørt at man før i tiden brant kaffen mye kraftigere enn i dag, da den ikke hadde så god kvalitet. Også lurer jeg - om vi hadde reist tilbake i tiden, og bedt om en nydelig kopp kaffe på Theatercaféen, med smørrebrød og solskinn til - hadde vi syntes det var noe skvip? Hvordan var egentlig kaffen på 20-, 30-, 60- og 70-tallet? Noen her som er bereiste nok, være det seg i tid og rom eller trykksverte?

 

[weld77]

Kaffe er,, som det meste annet, kotekstuellt og ca så komplisert som man selv gjør det.

Det har aldri før, inntil ganske nylig, vært en greie her i landet. Før jeg flyttet hjemmenfra hadde jeg knapt smakt noe annet enn Coops kaffe siden det var hva mamma kjøpte. Jeg likte kaffie da, jeg liker kaffe nå. Nesten uansett hvordan den blir servert.

Dette er nok et punkt i livet hvor jeg ikke er i stand til å se noen oppside i å gjøre det spesielt komplisert. Når jeg er på tur i skauen eller på fjellet drikker jeg Kjeldsberg frysetørret pulverkaffe. Det er vel omtrent så lavt som det er mulig å komme innenfor kaffe, men der og da smaker det godt. Veldig godt. Bedre enn espressoen jeg lager hjemme på den italienske maskinen i blankt stål. Selv om etter enhver objektiv standard kaffeen er mye dårligere.

Når jeg leser trådene om kaffe her får jeg litt kabeltrådvibber. Hva er oppsiden med å legge så mye energi i kaffe er det mest opplagte spørsmålet man bør stille seg. Ja, jeg er fullt klar over at smakene på ulike kaffetyper og tilberedingsmåter er særs forskjellige, men hva har man egentlig oppnådd utover å flytte mållinjen litt lengre unna enn der den var før? Nå kan man ikke brygge eller koke eller trekke. Det skal ekstraheres. Endrer man verbet blir det åpenbart mye bedre produkt i koppen.Plutselig er det viktig med friskt vann i maskinen og så ringer man en rørlegger og får koblet vann til for et lite knippe tusenlapper og får et utsatt lekkasjepunkt på kjøpet.

På svært mange punkter i livet er det mye enklere å være lykkelig ignorant. Da kan man lytte til musikk fremfor kabler, for eksempel. Eller drikke sin kaffe uten å bry seg spesielt mye om detaljene i hvordan den havnet i kruset.

Kaffe var godt da, er godt nå og vil være godt i fremtiden. Som med det meste annet. Jeg likte mammas lammesteik da jeg bodde der. Etter at jeg lærte meg at passe temperatur er 62 grader og ikke 75 grader sank entusiasmen for mammas variant en hel del. Jeg visste det ikke da, men jeg vet det nå. Nå er den riktigere tilberedt men følelsen av hvor godt det er har neppe endret seg.

 

[mvno_subscriber]

Ikke helt den type svar jeg forventet. Men veldig godt sagt.

Jeg tror de fleste av oss har behov for å være jålete på ett eller annet her i livet, og ujålete på andre. Hvordan balansen er varierer jo. Det er sikkert flere her inne som har anlegg til en halv million, men spiser knekkebrød til lunsj. Og hvor begge ting, på hver sin måte, er like viktige for sjelen.

 

[ynot]

Her ble jeg sittende og gruble litt, mens jeg drikker en ok kaffe før jeg begynner å jobbe.

Om kaffen er bedre i dag enn for 100 år siden? Det vil jeg tro siden vi har bedre kunnskap om kaffe i dag enn da. Vi har bedre råd til å bruke tid og penger på en slik luksusting.
Og det er vel her det kommer inn, også det du nevner om kabler. Ikke for at dette omhandler kabler, men om de små ting som vi kan fokusere på og kose oss med.
Noen liker å stikke på gymmen. Noen liker fisketurer, noen liker fiskeutstyret. Noen vil på fjellturer, noen elsker turutstyret. Noen liker whiskey/cognac/øl/kaffe/sjokolade/fylla/biler etc etc.
Her inne er det en overvekt av folk som liker lyd. Enten å måle lyd, lytte til lyd, lytte til musikk, liker utstyret som gir lyd osv. Det er ikke så ofte at det ene utelukker det andre så vi kan fint ha flere ting vi liker å koble av med.

Poenget mitt er vel at vi liker litt luksus. De fleste kan ikke leve ett liv i total luksus så vi finner en del ting vi fokuserer på for å oppleve litt luksus.
Luksus blir mer og mer vanlig så vi dytter grensene og kravene. Det gjelder nok kaffe, kabler, høyttalere, biler og alt annet vi koser oss med. Der kommer utviklingen inn. Mye vil ha mer

En rolig morgen med kaffe, en varm forsterker, nyvasket vinyl og et time i sweet spot. Det er deilig det.
En stressende Liverpool-kamp der "vi" drar hjem seieren på overtid. Det er deilig det.
Noen timer med grillen og/eller smokeren og godt kjøtt. Det er deilig det.

Finn din(e) ting som gjør deg glad, som gjør livet litt bedre og nyt det. For meg er kaffe en av de tingene
Så ja, jeg er ganske sikker på at kaffe er, objektivt sett, bedre i dag enn for 100 år siden. Men den er også bedre fordi jeg nå bruker det for å nyte livet.