mvno_subscriber
Overivrig entusiast
Sitter her på kvelden og nyter en Kaffe-porter, en juleøl jeg snabbet med meg fra polet. Den har en sånn kaffesmak som minner meg om trivelige, trange bed&breakfast, eller diverse hoteller i Europa hvor kaffe kanskje blir sett mer på som nødvendig medisin for gamle menn, og ikke nytelsesmiddel. Svart som sirup og servert i ordentlige kaffekopper (sånne bittesmå som klirrer). I riktig setting kan det være nokså godt, og dette er en slik setting.
Men det fikk meg til å tenke. Vi har hatt kaffe her i Norge såpass lenge, at det nærmest er for norsk å regne. Jeg har hørt at man før i tiden brant kaffen mye kraftigere enn i dag, da den ikke hadde så god kvalitet. Også lurer jeg - om vi hadde reist tilbake i tiden, og bedt om en nydelig kopp kaffe på Theatercaféen, med smørrebrød og solskinn til - hadde vi syntes det var noe skvip? Hvordan var egentlig kaffen på 20-, 30-, 60- og 70-tallet? Noen her som er bereiste nok, være det seg i tid og rom eller trykksverte?
Men det fikk meg til å tenke. Vi har hatt kaffe her i Norge såpass lenge, at det nærmest er for norsk å regne. Jeg har hørt at man før i tiden brant kaffen mye kraftigere enn i dag, da den ikke hadde så god kvalitet. Også lurer jeg - om vi hadde reist tilbake i tiden, og bedt om en nydelig kopp kaffe på Theatercaféen, med smørrebrød og solskinn til - hadde vi syntes det var noe skvip? Hvordan var egentlig kaffen på 20-, 30-, 60- og 70-tallet? Noen her som er bereiste nok, være det seg i tid og rom eller trykksverte?