Ja, brukte høyttalere er ofte like gode som nye (eller bedre) så lenge de ikke har noen tydelige defekter.
Noe som en sjelden gang kan forekomme, i tillegg til det med kantopphenget som Rudi nevner (og som nesten bare gjelder oppheng av skumgummi), er at en "dopet" soft dome diskant etter noen år og noen forbipasserende kubikkkilometer med forurenset luft kan ha mistet sin idelle konsistens. Her har aluminium og keramikk en fordel, alt annet bør vel ideelt skjekkes etter noen (10?) år, om ikke annet så med en tonegenerator og øret. En sklerotisert diskant dome vil ikke gjengi jevnt, men skrike høyt i enkelte frekvensområder.Det er ikke til å ta feil av, selv uten å ha et et akustisk laboratorium for hånden. Også effekten av eventuell magnetisk olje i rundt svingspolen kan avta med årene, visstnok, men antagelig uten de helt store negative konsekvenser. Heldigvis er diskantelementer ofte lett tilgjengelige som reservedeler.
Unødvendig å nevne i denne tråden, egentlig, men for den som liker å lese om alt mulig rart, tar jeg med noen andre defekter som kan forekomme en sjelden gang: Elektrolyttkondensatorer i delefilteret kan tørke ut! Det skjedde meg med noen av de første ht jeg hadde som var noen små amerikanske AR ht jeg hadde på studenthybelen. Diskanten ble gradvis borte, og det bare etter et par år. Jeg fikk sjokk da jeg åpnet dem og så det var brukt helt ordinære el.kondiser i serie med diskanten. (det første sjokk i en lang rekke som gjorde meg til audioskeptiker.... ).
Meget sjelden kan man slumpe bort i et annet fenomen (også dette utfra egen erfaring). På høyttalere som har vært lagret liggende/horisontalt i noen år kan membranen synke inn under påvirkning av tyngdekraften (særlig løse elementer blir ofte lagret på denne måten, naturligvis, stående på magneten med membranen oppadvendt). Jeg skjønte ingenting når jeg hørte den impotente bassgjengivelsen fra en slik høyttaler, men kom tilfeldigvis til å lyse med en lommelykt gjennom senteropphenget, og da så jeg at viklingene i spolen bare stakk en millimeter ut forbi polstykket! Iflg spesifikasjonene skulle det være 6 millimeter på hver side. (Det som da skjer under bruk er at kraften drastisk avtar nesten med en gang membranen beveger seg i den ene retningen: Spolen vil være raskt på vei ut av det konsentrerte feltet i magnetgapet). Nå så jeg også at selve senteropphenget var mer konkavt enn normalt. Det vanligste er et beslektet fenomen, nemlig at membranen siger litt på på høyttalere som står opprett, men da slik at svingspolen skraper i. Dette siste er som kjent enkelt å fikse på ved å dreie på elementet i forhold til skruehullene (eller vende hele høyttaleren opp-ned). Problemet som jeg hadde, løste jeg ved å dra membranen noe ut i motsatt retning med en elastisk tråd festet med en liten dråpe silkon midt på støvkapselen (og i en hylle over skrivebordet), og gi senteropphenget en ny omgang med lakk som fikk tørke over natten.
Beklager at dette ble så langt, det er jo midt i svarte natta no! No.
