Jeg har to globale indeksfond. Et som er valutasikret og et som ikke erdet. Å investere særlig i Norge ser jeg liten grunn til - som innbygger og arbeidstaker og huseier i landet Norge har jeg evig nok norsk risiko i livet mitt. "Home bias" er et høyst reelt problem og de aller fleste har altfor stor andel fond i hjemlandet. Norge utgjør 0.5% av verdens akjsemarkeder og bør i utgangspunktet vektes et sted rundt der synes jeg.
Det skal sies at jeg selv avviker noe fra dette prinsippet. Jeg har litt aksjer i et knippe norske sparebanker som et alternativ til bankinnskudd. Relativt liten risk, betydelig høyere direkteavkastning og ikke minst utsatt skatt på avkastningen.
Alt man gjør i tillegg til / istedenfor dette bør betraktes som ymse varianter av å time markedet, time sektorer, prøve å være smart og lignende. Empirien for at det fungerer over tid er svært dårlig.
Jeg bruker to globale indeksfond, DNB Global Indeks (ikke valutasikret) og KLP Aksje Global IV (valutasikret). Enhver får finne den miksen mellom sikret og ikke som funker, men det er i alle fall feil å ha alt valutasikret. Som innbygger i et lite land har man mye valutarisiko i livet sitt både ifm reiser og importerte varer og innsatsfaktorer. I tillegg har jeg KLP Global Indeks V (ikke valutasikret) for sparingen til ungene. Det er akkurat det samme som DNB Global Indeks, men det er bare for å holde de adskilt. Så har jeg innskuddspensjonsordningen på jobben, men den får jeg ikke gjort allverdens med utover å velge risikoprofil - jeg har 100% aksjer på den. Den er 20% Norge og 80% global og valutasikret.
Utover et globalt indeksfond trenger man etter min mening ingen diversifisering innen aksjer. Da har man en global portefølje som forvaltes med lavest mulig kostnader. Man kan gjøre en ganske plausibel sak for å kun ha amerikanske aksjer, men kun Norske? Nei, nei og atter nei.
