Jeg må vel begynne å kalle meg bestevenn med Spendor..
Hadde for mange år siden et par A5, som jeg fikk billig grunnet limgris rundt opphenget til mellomtonene. Dette var visst pga. en liten reparasjon, men selger lovte dog at de spilte som de skulle.
Det gjorde de altså ikke, og jeg bestilte to nye elementer fra Spendor i England.
Alt i alt er kanskje A5 en god høyttaler, men det ble for lite futt og membranareal for meg den gangen.
Flere år senere slo jeg til på et par SP100R2, som er eksepsjonelt lovende høyttalere, men de krever altså sitt fra både rom og elektronikk.
Jeg fikk de aldri helt til i mitt lille lytterom, så de måtte selges igjen. Jaaada, test hjemme før kjøp - ikke alle har tålmodighet til det. ;D
Nå har jeg større lytterom, og nye ting må igjen prøves.
Levde så lykkelig med Cornwall fram til jeg så et par A6R på brukten. Førsteinntrykket var så-som-så, ihvertfall i forhold til mastadontene som er Cornwall. Det ER en overgang å gå fra Cornwall til nesten hva som helst annet.
Men etter å ha testet mye forskjellig musikk og prøvd litt forskjellige plasseringer begynner jeg å bli ganske betatt her.
De to siste dagene har kun A6R stått for musikkformidling her hjemme, og jeg kjenner ingen umiddelbar trang til å koble opp Cornwall igjen.
Så frelst faktisk, at jeg like greit slo til på et par D7 i dag! Spenningen er selvsagt stor, men vanligvis når jeg venter på nye spennende saker hører jeg lite musikk på mine gamle greier. Dette er ikke tilfellet med A6R. De har spilt musikk i hele dag, og jeg nyter hvert sekund!
Noen som vil dele sine erfaringer med D7 her?
