-Grammofon: Jeg kaller det der ADC-faktoren. Aurally Discernible Compatibility. Det du opplever der er at begrensningene i effekten- og tilhørende vreng- slører detaljene på ørevennlig vis. Den ørevennligheten har Hi-Fi-/plateselskapene gjort full bruk av til alle tider, for å skape OPPLEVD dynamikk i formater som - teknisk sett- har stjerneklare dynamiske begrensninger. (LP,MC, seinere filbasert digitalt) . Det kalles kompatibilitet, det. Det er også hovedsaklig det- altså opplevd dynamisk kompatibilitet- som ofte får folket her til å velge større høyttalere enn forsterker og rom egentlig tåler. Med andre ord: Falle for søylenes imponatorlyd. Med alt for liten motor i anlegget. Jeg, for min del, blir stressa av lydrelaterte imponatorfakter. Som de underdrevne, ukontrollerte bassdyr ofte viser. Morsomt i ei uke, deretter slitsomt.
Dersom forsterkeren er ordentlig matchet til de høyttalere den skal jobbe for vil du aldri oppleve en stor forsterker som et negativ. Den drar da bare fram de detaljer som er, helt uten "filter." Spendor, feks, trives ofte med litt ekstra varme også- aka rør eller feks Rega. Og du får aldri rørforsterkere til å låte like presist som ei moderne monster transistorblokk. Fordi de har røttene i en annen tid. En tid der slik maskering var normen . Og fullstendig nødvendig, Pga feks hornresonnanser.- og begrensede muligheter mht tilgjengelig effekt. Av de samme kompatibilitetsgrunner er de minste studiomonitorene kontrollrommets viktigste høyttalere. Får du mixen til å funke på dem, da funker den på de større også.. For ikke å snakke om på de små formidlerne flesteparten av verdens musikkelskere bruker i det daglige. Omvendt treffer du en gang i lysåret..men begge typer trengs for å få det HELT riktig.
Fortsatt Balder og Idun?Musicman: Jeg kan si såpass at jeg har Bladelius...
Finnes det slikt i denne hobbyen?Holmium: Oppgradert Balder til MkII siden sist- ellers riktig. Jeg hadde regna med at Ymer II ville være "livsforsterkeren" din, men tviler ikke på at det der spiller bra
Ingen?Synes det lover godt, luftige og fine med stort lydbilde.
Noen andre her med R-versjonen?
Mye bedrehvordan er eldre spendor høytalere i forhold til dagens modeller?
Spørsmålet har blitt berørt tidligere i innlegg #141 og med dette svaret i innlegg #142:hvordan er eldre spendor høytalere i forhold til dagens modeller?
For øvrig: grammofon her på sentralen har over lengre tid sikla etter nettopp 100R (og ikke de nyere 100R2) siden han mener 100R låter bedre (altså mer behagelig).Den som vet dette best, er vel kanskje Hallvar Rostad. Jeg var hos ham for noen år siden og testet A9 (mener jeg det var) mot 100R. Begge låt veldig bra, men jeg syntes 100R var mest interessant fordi den låt annerledes enn de fleste andre høyttalere jeg hadde hørt -"bredere" og mer behagelig. Hallvar var nøye med å fortelle at det skyldtes konstruksjonen av høyttalerne, og at kassehøyttalere har en del fortrinn fremfor søylehøyttalere.
Men så er det det med plass. 100R er temmelig svære og klumpete.
Ifølge grammofon her på sentralen er de ikke enkle å få tak i på brukten, nei. Tror ikke det ble solgt så mange av disse, og de få som har dem tviholder på demEr det så få SP100R her i landet?
Takk, brukt endel tid på dette, vært mye rundt å sjekka ut.Whew, Et av de mest sexy oppsettene her inne (av de jeg har sett)
Hva heter finishen du har på D9ene?
Et raskt Googlesøk ga meg dette:Noen som har erfaring med D7 og Devialet Expert 200? Er litt fristet til å prøve noe nytt
Hva er en grei bruktpris for D7?