STØY fra Forsterkere

[Asbjørn]

Forventningsbias skal heller ikke utelukkes

Nja, min erfaring er at det går an å høre forskjell på effektforsterkere også der man ikke forventer å gjøre det. F eks har jeg ingen problemer med å høre forskjell på mine egne Hypex UcD400 og UcD700. Frekvensgangen og det totale forvrengingsnivået er nokså likt, og de er like hjemmebyggede med like høye forventninger. Derimot er det stort sett bare støygulvet som skiller UcD400, UcD180 og nCore400 i mine ører. De låter ganske likt på litt avstand fra høyttalerne. Jeg har ikke rigget meg opp for å måle eksakt hva som foregår, men det er ikke så mye annet enn små forskjeller i forvrengningsspektrum som kan forklare den opplevde forskjellen mellom UcD400 og UcD700.

Øre/hjerne-apparatet er ekstremt sensitivt for slike små forskjeller i overtonestruktur. Det er der vi hører forskjell på ulike vokaler (syng AAA, EEE, III osv ved samme tone og tenk over hva forskjellen består i). Det er også der vi hører forskjell på musikkinstrumenter, kjenner igjen individer på stemmen, og kan høre med en gang hvilket humør og helsetilstand personen er i. Vi hører overtonespektrumet, og vi kan til og med høre faseforholdet mellom grunntone og overtoner. (Derimot har vi vanskelig for å høre absolutt fase og gradvis fasedreining gjennom audiobåndet.) Ved forvrengningsnivåer på 70-90 dB under signalet er det nok lettere å høre forskjeller enn å dokumentere dem i målinger.

På meg virker det som vi har en tendens til å bjeffe opp feil tre, som amerikanerne sier. Vi bruker mye tid, penger og energi på ting som ikke har noen betydning ved audiofrekvenser (f eks skin effect eller dielektriske konstanter) og forklarer eventuelle hørbare forskjeller med fenomener som har lite eller ingen ting med saken å gjøre. "Time smearing" ved NFB i forsterkere eller til og med i kabler (!) er et nærliggende eksempel. Derimot virker det som mange har en aversjon mot å innrømme at det finnes noe som heter forvrengning, at dingsene de selv eier produserer betydelige mengder forvrengning, og at nivået og spektrumet på denne forvrengningen har stor betydning for hvordan resultatet oppleves. Hvis frekvens- og fasegangen er tilstrekkelig flat under alle aktuelle driftsbetingelser, støygulvet tilstrekkelig lavt, og alle forvrengningskomponenter er under hørbarhetsterskelen, så er det ikke lenger noen forskjeller å høre. Alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt.

 

[lovemusikk]

Mye fornuftig der, men jeg stusser fortsatt over dette med "tidsdomenet" eller "time smearing". Tidsforløpet er så kort at det bare ikke kan være dette man hører. Sorry, men ikke engang flaggermus hører ved slike frekvenser.

Det er mye mer nærliggende å tenke på forvrengningsspektrumet og hvordan det endrer seg med amplituden på signalet. Både høyttalerne og øret, til og med luften mellom, vil gi forvrengning som funksjon av lydtrykket. Når noe oppleves som "høyt" er det en kombinasjon av selve lydtrykket og forvrengningen man opplever. De fleste har vel opplevd at et anlegg med uvanlig lav forvrengning kan spille mye høyere enn man tror, helt til man forsøker å snakke til en annen person og oppdager at man nærmest må rope for å bli hørt. Motsatt vil en avspillingskjede som tilsetter velvalgte mengder forvrengning med "riktig" spektrum gi en overbevisende illusjon av å spille høyere og med mer dynamikk enn det egentlig gjør - "rør-watt".

Jeg mener at mye av forklaringen ligger der, og at man sikkert kan lytte seg frem til et nøye avstemt volumavhengig forvrengningsspektrum som låter "larger than life". Men det blir jo ikke riktig av den grunn, og i mitt hode handler dette high fidelity-gamet om å gjengi noe med stor troverdighet til kilden, ikke å sause det inn i subjektivt vellydende forvrengning. Men det er nå meg.

Dette har jeg jo ikke greie på, men les med interessante øyne.

Ja.. nå som jeg fikk ny elektronikk og høyttalere vart det veldig stille og det oppleves ikke så høyt til det plutselig smeller til, der det skal gjøre sånt.
Vart mye større forskjell på sånne ting.
Eller alt ble så mye større kontraster og renere.
Pianoet f.eks ble sinnsykt ekte med strengeslaget som klinger ekte dynamisk og den klangene klinger helt ut.
Utrolig lenge en hører den pianotonen før den dør helt ut.
Du er nok inne på noe der ja vil jeg tro.

Forventningsbias skal heller ikke utelukkes, men du har helt sikkert fått deg knallgod forsterker. Gratulerer

Ja den er jeg full klar over. Men testet litt nå over tid.

 

[RobinAleksander]

Støy kan ha å gjøre med potensialforskjell.