Koselig tilbakemelding tjua. Det er en vanskelig balansering mellom å støtte en utdøende hifi-bransje, og alternativt selv finne på noe som kan gjøre en like god jobb. Er samtidig klar over at jeg ikke selv står bak ideene, men bare omsetter de i praksis. Er i skrivende stund i gang med min egen utgave av Beolab 90, og der er det også andre kloke mennesker som har gjort alt arbeidet først.
Hmmm, må eg virkelig gå ned i kjelleren og rydde og prøve ut?
Blir litt motivert når man får se teori satt ut i praksis med tilsynelatende godt resultat
Ja, ja et par timer i sofaen og vipps; arbeidslysten forsvinner.. Får inntil videre skylde på romjulsnissen
Skulle satt hermetegn rundt Beolab 90, men i hodet mitt blir det noe tilsvarende. 18 elementer, 4 forsterkere og ingen dsp. Det må da bli moro. Oppdraget ligger i å bevare det visuelle jeg har i dag. Skal selvfølgelig dele både bilder og inntrykk etter hvert.
Steen
Interessesant tråd, har jo også en diy spiller, om ikke så avansert da. Men lurte på en ting, for jeg har nemløig en del "trafo støy" (brum) i min. Under spilling er det ikke plagsomt, men hører det godt når pu ikke er i plata. Noen gode tips til hvordan jeg blir kvitt dette?
Min tråd https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/diy-platespiller-prosjekt.86807/#post-3739906
Det er nok vinylentusiastens standardproblem du er utsatt for. Jordingssløyfer er noe herk, og vanligvis uten fasitløsninger. Selv bruker jeg en ledningsstump på en meter, og så bare begynner jeg å ”forbinde” alt jeg kan komme på. Alle shassis, jordingspunkter i hyller og vegger, whatever. Er du heldig forsvinner brummingen plutselig, og da bare fester du "snøret" der.
Steen
Ja det er forsøkt uten nevneverdig hell. Beste til nå er alu folie rundt armkabel, men marginalt forbedring.
Mulig jeg må trekke egen jording i armen? Er jo karbon så burde jo være ledene, men det er kanskje nettop det som er problemet
Legg ut spørsmålet i analogtråden så får du mange svar. Noen gode og noen......, det som ofte kan løse problemet er å flytte på riaa'en. Sånne kan være litt overfølsomme overfor ymse strømforsyninger og trafoer i nærheten.
Okay så. Beolab 90! Første gang jeg så denne kreasjonen tenkte jeg, ja hvem ellers ville finne på å designe et sånt mesterverk. Det var først da jeg så et bilde av det avkledte byggverk, at jeg skjønte at det nok lå en del mere bak enn blott et vakkert ytre.
Hadde tidligere hørt en Snell E5, og likte det de gjorde med den bakoverrettede diskant. Jeg hadde til og med gjort et eget, knapt så vellykket, eksperiment med noe tilsvarende på mine 107’ere.
Koblet som et 16 ohms element for lavere output, hadde jeg liten kontroll over noe som helst, og bestemte meg for at dette måtte drives av egne effekttrinn, og brukte de en stund med en Yamaha surroundforsterker, med dertil hørende interessante lytteopplevelser. Men troen hadde jeg stadig
Synes jeg her vil skryte litt av mine nåværende høyttalere. Jeg har hatt et altfor stort antall apekister innom de siste tre tiår. Aldri nytt, aldri svindyrt, men med såpass stor variasjon i type og størrelse, at jeg etter hvert har en rimelig god formening om hva man kan forvente ut ifra design og pris. For 15 år siden kom jeg over et par KEF 107/2 med tilhørende KUBE. Tidligere eier var ikke fornøyd, og prisen var grei. Som forventet var diskantene mildt sagt dårlig fungerende, og etter en del søking, ble et par Vifa ringradiatorer med rette T/S parametere innkjøpt og tilpasset. Og ja, de spilte som en drøm etterpå. Noen år senere kjøpte jeg et Linn Kairn/Klout sett, og, wow, her var det synergieffekt. En ekstra Klout fant veien fra Sverige, og disse gjorde nytte i 12 år før Begge Klout var i behov for recapping. De er jo trods alt 30 år gamle, men blir aldri solgt.
Etter noen gode år med lite nyinnkjøp, syntes jeg det var noe som ikke var helt så stramt i bassregionen som jeg mente det burde være. ES14 ble satt inn på gulvet, mens jeg la Kef’ene på verkstedbenken. Resultatet var heller skuffende. En av magnetene hadde forskjøvet seg og to av skumopphengene var bare delvis til stede. A stå med de tilårskomne B250 enhetene i hånden, gjorde ikke veldig positivt inntrykk. Hele element-konstruksjonen ser mildt sagt billig ut.
På tide å oppsøke de engelske fora igjen, og det ble fort klart at 10-tommeren ikke var tilgjengelig lenger, og å finne de originale specs, heller ikke var den enkleste øvelsen. Heldigvis var løypa gått opp av andre før undertegnede, og med mange sene kvelder med søk på nettet, valgte jeg å gå for 4 nye Audax 11-tommere. Staget som forbinder de to elementene kunne naturligvis ikke brukes, men «rammeverket» til Audax enhetene er såpass kraftige og mere forseggjorte, at det høyst sannsynlig ikke har noen negativ effekt å utelate dette staget. Det betyr at mine 107/2 etter hvert kun består av den originale 5-tommer pluss delefilter/Kube. Mine gamle ører er likevel overbevist om at de i dag spiller bedre enn da de var nye.
Topphatten på Høyttalerne er lydtransparante hele veien rundt, så det var meningen at, uavhengig av antall elementer, så skulle alt skjules bak denne hatten. 4 «nye» Canton CX elementer ble innkjøpt på Finn for en billig penge, så nå hadde jeg 8 stk. å leike meg med. Disse er spec’et fra 120 – 25000 Hz, så dette er jo midt i blinken for oss gamlinger som har dipp over 12-13 tusen Hz. Serie og parallell-kobling av fire stk. blir en ren 8 ohms last, og drives av en Sonos Amp.
Når jeg er på konsert med akustiske instrumenter, i lokaler som ofte er særs gode på akustikk, så kan det, selv med små strykekvartetter, være vanskelig å pinpointe den eksakte plassering av de respektive strykere. Lyden kommer ut i nesten alle retninger, og du blir truffet av både direkte og ambient lyd, ofte med en heftig etterklang. Å prøve å få til dette med, først et korrekt opptak, og dernest en avspillingskjede med bare forskjellige rom hos de stakkars vinylentusiaster, det er jo selvsagt en nesten umulig oppgave. Det er dette som er litt av filosofien bak min versjon av Beolab 90. Jeg prøver rett og slett å få spredt lyd i alle retninger, og justerer bare volum for å bevare et minimum av perspektiv.
.
