Ingen er "best" mange er gode og noen er helt rå. I mine øyne er Wooten kanskje den mest musikalske og varierte av de tre siden det er de som er i diskusjonen. Miller er mer rendyrket og cool, rimelig avansert og rett så variert han også, Clarke er en klassiker innen sjangeren jazzrock, seg har vært på mange konserter med ham opp gjennom årene inkl. her i Oslo i SMV setting også. Clarke har syslet mye med TV produksjoner og annet og sikkert ikke hatt like stor fokus på "egne" gigs og plateproduksjoner som de to andre. Alle har et snev av "flest noter pr. millisekund" som de aller fleste store instrumentalister gjerne har, og alle har innlemmet en heller perkussiv stil og teknikk i sitt spill. Like it or not. Videre så har de også en signatursound som gjør at de er øyeblikkelig gjenkjennelige på frasering, tone osv. Kort sagt de har alle sin egen sound.
