Tenkte litt mer på den. Det punktet hvor sosialdemokratiske partier mistet store deler av gølve’ var nok på på innvandring og flyktningekrisen for noen år siden. Det var et ganske stort gap mellom idealistene som ville redde alle jordens bundne trelle som sulten knuget har, og arbeidsfolket innenlands som var mer bekymret for egne arbeidsplasser og gatekriminalitet. Sverige var det mest utpregede eksemplet, men det var ikke bare der det ga sosialdemokratiet troverdighetsproblemer. Man har vel knapt kommet over det ennå.
Nå tror jeg nesten sosialdemokratene er i ferd med å gjenta den suksessoppskriften, men denne gangen ved å skulle redde verden ved å elektrifisere alt, stenge ned både atom- og kullkraft, og helst ikke bygge hverken fornybar kraft eller overføringskapasitet. Igjen presses sosialdemokratene av kompromissløse idealister på venstre fløy, og igjen har man ikke tenkt over hvor regningen havner og hva mottakerne av regningen eventuelt synes om det. For nå er det vanlige folks tur. Til å få strømregning.
Og igjen er det en lissepasning til Listhaug, som for engangs skyld fremstår som relativt oppegående.