Det er ingen hemmelighet hvorfor loven er som den er. Står i innledningen til energiloven av 1990. Nøkkelen er samfunnsøkonomisk nytte, sikre at kraftressursene brukes rasjonelt og at strømmen kommer dit det er mest bruk for den. Det er derimot ikke et hensyn at private husholdninger skal få en evigvarende prisgaranti. Samfunnsøkonomisk nytte, ikke privatøkonomisk gevinst.
Det er effektiv utnyttelse av vannmagasiner, nettkapasitet og inntekter til statskassen også.
Jeg forstår godt at folk klager over strømprisen, men da skal de ha veldig klart for seg at de krever å beholde mer penger i sin egen private lommebok, ikke fellesskapets.
Noe sløsing vil det vel alltids være. Men blir strømprisen for høy slik at mindre bemidlede husholdninger ikke kan ta seg råd
til nødvendig strømforbruk, så vil prinsippet om at strømmen skal dit det er mest bruk for den falle bort.
I dagens samfunn er elektrisk strøm en basisvare.
Skulle markedsetterspørselen bli slik at en husholding ikke har råd til å holde i gang varmtvannsberederen hele døgnet,
mens spekulering i bitcoinverdi gjør at den fint kan drive mining, så er man helt i ubalanse om samfunnsnytten.
"Markedet" kan like gjerne skape forskjeller som at den utjevner.
Noe sløsing vil det vel alltids være. Men blir strømprisen for høy slik at mindre bemidlede husholdninger ikke kan ta seg råd
til nødvendig strømforbruk, så vil prinsippet om at strømmen skal dit det er mest bruk for den falle bort.
Tja. Det er politisk bestemt at kull- og atomkraftverk skal stenges ned, elver skal vernes, og at vindturbiner eller monstermaster ikke skal bygges. Det er også politisk bestemt at det skal satses på datasentre, batterifabrikker, «grønn» hydrogen- og ammoniakkproduksjon, generell elektrifisering av alt som er fossilt. Arbeidsplasser, vettu. Det grønne skiftet. Da er det ganske mange som vil ha strøm. Om en pensjonist fryser slår ikke så veldig hardt ut i det samme regnskapet for samfunnsøkonomi.
Derfor må det inn en sekundær mekanisme som beskytter de svakeste mot uforholdsmessige utslag. Jeg ser ingen prinsippielle motforestillinger mot en makspris hvor statskassen tar regningen for det overskytende, på samme måte som mange andre sosiale støtteordninger, men Støre & Co greide jo å komplisere og vanne ut den enkle løsningen til det ubegripelige. På litt lengre sikt bør Forbrukerrådet og andre gi råd til vanlige folk om å inngå fastpriskontrakter på strøm med ett eller tre års varighet for å dempe de verste utsvingene, og stimulere til reell konkurranse mellom leverandører av slike avtaler, heller enn spot-avtaler som nå. Det er tydelig at mange har påtatt seg mer privatøkonomisk risiko enn de burde.
Men retorikk om «private aktører» og «privatisering» vs «fellesskapet» er nokså malplassert når pengestrømmen går fra private lommebøker til offentlige kasser.
Jeg er litt fascinert over den fancy strømmåleren som målet time for time. Mellom klokka 9 og 13 i går har den registrert et helt stabilt forbruk på 2.7 kWh hver time. Det kunne jo være en artig tilfeldighet at det faktisk var så stabilt. Jeg vil påstå at det skulle være stabilt, men da på eksakt 0 siden Elvia hadde slått av strømmen for å bytte trafoen jeg er koblet til.
Aidon, ja. Det er slik jeg ser det to muligheter
- en er at det blir korrigert i ettertid (har sett det innimellom før at forbruket er helt flatt over flere timer men så blir det oppdatert)
- en at den snitter ut forbuket mellom avlesninger og den da ikke har sendt inn noe på 4-5 timer så blir det da jevnt over disse timene
Forbruket går ikke til himmels timen etterpå, noe det reelt har gjort siden elkolbene på sentralvarmen vil slå seg på osv, så totalforbruket denne formiddagen er sikkert korrekt, men fordelingen av det på timene er det - i alle fall så langt - ikke. Om dette blir stående så skulle det tilsi at det ikke nødvendigvis vil funke å f.eks ta hovedsikringen en time eller to dersom det skulle bli helt fullstendig spinnville priser enkelte timer utover vinteren.
Jeg var hjemme hele dagen så jeg vet med 100% sikkerhet at strømmen faktisk var frakoblet dette tidsrommet. Var borte fra nøyaktig kl 9 til 12:45 eller deromkring, det var en varslet utkobling for tidsrommet 9-14 men så ble de som vanlig ferdige en del tidligere.
Her kan folk skru av alt og fryse under pleddene sine for å unngå de verste timene også ligger det inne litt normaliseringslogikk som midler det utover så man kommer ikke unna likevel.
Hvis det er sånn så er det jo ganske umulig å forholde seg til.
Her kan folk skru av alt og fryse under pleddene sine for å unngå de verste timene også ligger det inne litt normaliseringslogikk som midler det utover så man kommer ikke unna likevel.
Hvis det er sånn så er det jo ganske umulig å forholde seg til.
Her kan folk skru av alt og fryse under pleddene sine for å unngå de verste timene også ligger det inne litt normaliseringslogikk som midler det utover så man kommer ikke unna likevel.
Tja, nå vet jeg jo ikke hva som ville skjedd om det faktisk var spenning på anlegget mitt. Normalt ser timesverdiene fornuftige ut og de hopper opp og ned basert på hva som skjer time for time. Ser veldig tydelig når jeg lager middag, at ungene har tatt seg et bad eller lignende. Det er strengt tatt bare å prøve, kan slå av alle sikringene en time eller to men la hovedsikringen være på og se hva som skjer da. Ikke at jeg gidder å gjøre dette altså, men det ville være den opplagte måten å eksperimentere på.
Det er spennende det der, men poenget er at vi må gjøre flere ting: Mer vindkraft, modernisere og bygge ut mer vannkraft og sol.
Og istedenfor å bruke milliarder på CO2 fangst og lagring så burde vi bruke store ressurser på å utvikle atomkraft. Verden trenger enorme mengder energi.
Problemet med slikt, i alle fall for private boliger er at intallasjonskostnaden fort blir fryktelig høy her i landet. Og for at det skal funke å "ettermontere" så må man allerede ha et distribusjonsssystem som funker greit med relativt lav temperatur på sirkulasjonsvannet, noe gamle radiatorer beregnet på oljefyring ofte ikke gjør særlig bra da de baserer seg på betydelig høyere vanntemperatur enn optimalt virkningsområde for vampepumper. Må man bytte alle radiatorene og/eller legge vannbåren gulvvarme blir det veldig dyrt. Fordelen med energibrønn er først og fremst at den funker like bra uansett hvor kaldt det er ute da den ikke henter varme fra luften. Og så er det selvsagt en komfortfaktor inne i bildet man ikke skal kimse av ved at man erfaringsmessig har høyere inntemperatur enn man ellers ville hatt, noe som forsåvidt også spiser opp en andel av den antatte besparelsen i kroner.
En moderne bolig bygget etter siste skrik innen isolasjonsstandard trenger også relativt lite oppvarming så da blir det litt såder med hvor mye man kan spare på noe slikt. En vanlig feil som gjøres er også å regne besparelse fra hele strømforbruket og ikke bare for den delen som går til oppvarming (og evt varmtvann). Og så glemmes stort sett alltid kapitalkostnaden ved hva investeringen koster, noe som forsåvidt gjelder nesten alle beregninger som omfatter bolig i Norge.
Man fåtr også en relativt komplisert teknisk innretning i huset, og om noe ved den skulle klikke etter at garantitiden er over så blir regnestykket fort skikkelig ille. Da jeg så på slikt for vår del så var de som var på befaring ganske klare på at lønnsomheten var dårlig og at det ogå var en del problemer med maskineriet. Var ganske overrasket over hvor lett de innrømte dette forsåvidt da jeg pirket litt borti problemstillingen.
Jeg var luft/vann varmepumpe selv, men det var mest fordi jeg fikk den nesten gratis da instllasjon av den utløste ganske mye Enova-støtte da oljefyren ble kastet ut. Jeg vil ha luft/luft i tillegg, men det butter på visse problemer med interiørpolitiet hjemme så vi får se.
Problemet med slikt, i alle fall for private boliger er at intallasjonskostnaden fort blir fryktelig høy her i landet. Og for at det skal funke å "ettermontere" så må man allerede ha et distribusjonsssystem som funker greit med relativt lav temperatur på sirkulasjonsvannet, noe gamle radiatorer beregnet på oljefyring ofte ikke gjør særlig bra da de baserer seg på betydelig høyere vanntemperatur enn optimalt virkningsområde for vampepumper. Må man bytte alle radiatorene og/eller legge vannbåren gulvvarme blir det veldig dyrt. Fordelen med energibrønn er først og fremst at den funker like bra uansett hvor kaldt det er ute da den ikke henter varme fra luften. Og så er det selvsagt en komfortfaktor inne i bildet man ikke skal kimse av ved at man erfaringsmessig har høyere inntemperatur enn man ellers ville hatt, noe som forsåvidt også spiser opp en andel av den antatte besparelsen i kroner.
En moderne bolig bygget etter siste skrik innen isolasjonsstandard trenger også relativt lite oppvarming så da blir det litt såder med hvor mye man kan spare på noe slikt. En vanlig feil som gjøres er også å regne besparelse fra hele strømforbruket og ikke bare for den delen som går til oppvarming (og evt varmtvann). Og så glemmes stort sett alltid kapitalkostnaden ved hva investeringen koster, noe som forsåvidt gjelder nesten alle beregninger som omfatter bolig i Norge.
Man fåtr også en relativt komplisert teknisk innretning i huset, og om noe ved den skulle klikke etter at garantitiden er over så blir regnestykket fort skikkelig ille. Da jeg så på slikt for vår del så var de som var på befaring ganske klare på at lønnsomheten var dårlig og at det ogå var en del problemer med maskineriet. Var ganske overrasket over hvor lett de innrømte dette forsåvidt da jeg pirket litt borti problemstillingen.
Jeg var luft/vann varmepumpe selv, men det var mest fordi jeg fikk den nesten gratis da instllasjon av den utløste ganske mye Enova-støtte da oljefyren ble kastet ut. Jeg vil ha luft/luft i tillegg, men det butter på visse problemer med interiørpolitiet hjemme så vi får se.
Overkommelig pris og veldig greie enheter. Svenskene har vært i førerposisjon her og har utviklet mengder av gode og kompakte løsninger. Etterspørselen i Norge har tatt av. Man må oppfylle noen forutsetninger, selvsagt.
. Så, jo, det fungerer eksakt som tilsiktet. Markedet balanserer tilbud og etterspørsel slik at det gir størst mulig samfunnsøkonomisk nytte og riktige styringssignaler for energiøkonomisering og investeringsbeslutninger, selv om stort sett alt sammen er offentlig eid. New Public Management slik den er ment å fungere.
Nei, det fungerer ikke når en fundamental ressurs som elektrisitet varierer i pris med flere hundre prosent. Da er det uegnet som funksjon av "frie" markedskrefter.
Dersom drivstoffprisene hadde økt med 600% over natta hadde det blitt krise.
Nei, det fungerer ikke når en fundamental ressurs som elektrisitet varierer i pris med flere hundre prosent. Da er det uengnet som funksjon av "frie" markedskrefter.
Dersom drivstoffprisene hadde økt med 600% over natta hadde det blitt krise.
Det fungerer eksakt som tilsiktet. Et paradeeksempel på New Public Management som koordinerer et stort antall offentlige aktører uten behov for et stort sentralt byråkrati for å samordne. AP har skrytt av dette i 30 år og har blitt kopiert på nordisk og europeisk nivå.
At egenskapene ved varen som omsettes tilsier at markedet kan utløse spikes i pris når etterspørselen nærmer seg grensen for tilgjengelig kapasitet betyr ikke at markedet ikke fungerer. Det prissignalet sier bare at noen må gjøre noe, helt som tilsiktet.
At svingningene i markedspris har blitt større enn de var og må forventes å øke enda mer sier heller ikke at markedet ikke fungerer. Det gjenspeiler bare at politiske vedtak har stengt ned stabil produksjon og erstattet den med ustabil. Markedet gjør eksakt hva det forventes å gjøre i den situasjonen.
Å beskytte private forbrukere mot de verste svingningene i markedspris er noe annet. Det får man løse via fastpriskontrakter, maksimalpriser til konsument og andre virkemidler utenpå det egentlige markedet. At den politiske viljen til å gjøre det er heller begrenset får du snakke med sittende regjering om. De var de som snakket om at det er vanlige folks tur.
Det fungerer eksakt som tilsiktet. Et paradeeksempel på New Public Management som koordinerer et stort antall offentlige aktører uten behov for et stort sentralt byråkrati for å samordne. AP har skrytt av dette i 30 år og har blitt kopiert på nordisk og europeisk nivå.
Men da burde det kanskje vært bedre kommunisert av AP, og ikke minst forrige regjering som tross alt satt i 8 år, at vanlige folk skulle flåes over strømregninga og at kraftkrevende deler av næringslivet skal gjøres ullønnsomt? At det er tilsiktet at folk og næringsliv må be om almisser har på ingen måte vært kommunisert.
Vi lever i et demokrati. Etteretterlig informasjon til befolkningen er en forutsetning for at man kan gjøre riktige valg.
New public managment er forøvrig dårlig idê for styring av fellesgoder.....
Tja, det får du jo høre med AP om. Det var de som pratet om vanlige folks tur, uten å ha den minste intensjon om å endre noe annet enn skattesatsene på boliger og aksjeutbytte.
Det har også vært mer enn nok «folkeopprør» mot utbygging av både det ene og det andre, enten det er vindkraft eller overføringslinjer. Folkeviljen på facebook fungerer best på enkeltsaker som vekker harme, ikke på å se lange linjer og sammenhenger.
Jeg mener det er sånt som gjør at det er sunt å ha regjeringsskifter fra tid til annen. Det er veldig mye lettere å være flåkjeftet i opposisjon enn å ha ansvaret i posisjon. I det ligger det kanskje litt læring til neste regjeringsskifte.
Tja, det får du jo høre med AP om. Det var de som pratet om vanlige folks tur, uten å ha den minste intensjon om å endre noe annet enn skattesatsene på boliger og aksjeutbytte.
Jeg mener det er sånt som gjør at det er sunt å ha regjeringsskifter fra tid til annen. Det er veldig mye lettere å være flåkjeftet i opposisjon enn å ha ansvaret i posisjon. I det ligger det kanskje litt læring til neste regjeringsskifte.
Kanskje Høyre også skulle være tydeligere på at de driter i vanlige folk? Det er jo det du antyder. Ikke det at det ikke er opplagt for undertegnede, men etter antall velgere de har er det tydeligvis mange som ikke har fått det med seg....
Høyres kjernevelgere er middelklasse med villa og grei lønn. De greier seg tålelig bra, selv om strømprisene er merkbare. De har stort sett buffer nok til å håndtere en midlertidig topp i strømprisene, eller (som weld77 har vært inne på) alle de andre mer eller mindre uforutsette utgiftene som følger med å eie hus og bil. Rent statistisk er det disse som er vanlige folk, ikke de 10-15 % nederst på inntekts- og formuesstatistikken. Den gruppen er faktisk ganske uvanlige.
Men nå er det engang disse AP og SP siktet inn retorikken sin mot, og så var de litt uheldige med timingen da de overtok. Listhaug og Moxnes burde sende takkekort for gavepakken de fikk servert allerede før jul. Fra min synsvinkel er det ganske morsomt å se politisk harakiri for åpen scene.
Det som har skjedd er ganske enkelt. Først ville AP & SP kun gi støtte til verdig trengende over sosialbudsjettene.
Så gikk det opp for de at veldig mange folk flest i Norge bor i villa og bruker mye strøm. Kanskje særlig SP sine folk flest.
Så har de funnet ut at det neppe finnes noen praktisk gjennomførbar måte å ordne dette fort på enn at alle får, opptil et visst forbruk som er såpass høyt at den sosiale profilen knapt er mulig å få øye på.
Det man sitter igjen med er at regjeringen har vært gnine, usedvanlig trenge, fremstår som om de ikke skjønte hva som var i ferd med å treffe de og generelt pakpå på alle tenkelig måter. Jeg regner også med at det blir mye leven i januar når folk får regningene sine og oppdager at dette ikke var allverden til slutt uansett og at regningen forstatt er mye høyere enn normalt.
De ville, som AP og SP ikke hatt noe valg uansett hva de måtte mene om det og det ville garantert vært flertall på Stortinget for å gjøre noe. Husk på at AP&SP heller egentlig ikke ville gjøre noe utover det som allerede var på plass, altså støtte over sosialbudsjettene og bostøtte. De ville, i løpet av noen få uker inn i regjeringstiden ha latt "folk flest" bli den største spøken i moderne politisk historie her i landet. Vedum sluttet endatil å le.
Nå er det laget en ordning som primært ser ut til å være desginet for å gi folk inntrykk av at den er mye bedre enn den faktisk er. Det oppdager sikkert folk flest etter hvert.
Joda. Min kommentar var nok mer myntet på kjente høyrefolks argumentasjon i tråden.
"Sleske" Vedum blir nok utjevnet av "idioten" Høie. Og så er det som sagt noe uendelig vakkert over å plutselig vise bekymring for "de små", når ens eget parti ikke lengre sitter ved roret.
"Sleske" Vedum blir nok utjevnet av "idioten" Høie. Og så er det som sagt noe uendelig vakkert over å plutselig vise bekymring for "de små", når ens eget parti ikke lengre sitter ved roret.
Men det er jo ikke "de små" som før støtte nå først og fremst, det eksisterte det allerede langt på vei en ordning for å håndtere selv om den neppe favnet bredt nok og det var den man så for seg å bruke. Nå er det laget en ordning som favner svært bredt, særlig etter de mest opplagte hullene i den ble proppet av SV i praksis, men de sitter også igjen med en ordning der nedsiden er enorm siden prisene kan bli nesten hvasomhelst, i alle fall innimellom, og de har kun sagt seg villige til (så langt) å dekke halvparten av det overskytende.
Nå er det åpenbart veldig mange som mottar støtte som ikke trenger den, og det tipper jeg er et resultat av hva som i realiteten var mulig å få til i praksis samt størrelsen på den dirrende harmen i befolkningen når det etter hvert gikk opp for allle at det faktisk er det offentlige som flår folk flest om dagen.
Men det er jo ikke "de små" som før støtte nå først og fremst, det eksisterte det allerede langt på vei en ordning for å håndtere selv om den neppe favnet bredt nok og det var den man så for seg å bruke. Nå er det laget en ordning som favner svært bredt, særlig etter de mest opplagte hullene i den ble proppet av SV i praksis, men de sitter også igjen med en ordning der nedsiden er enorm siden prisene kan bli nesten hvasomhelst, i alle fall innimellom, og de har kun sagt seg villige til (så langt) å dekke halvparten av det overskytende.
Nå er det åpenbart veldig mange som mottar støtte som ikke trenger den, og det tipper jeg er et resultat av hva som i realiteten var mulig å få til i praksis samt størrelsen på den dirrende harmen i befolkningen når det etter hvert gikk opp for allle at det faktisk er det offentlige som flår folk flest om dagen.
Problemet med slikt, i alle fall for private boliger er at intallasjonskostnaden fort blir fryktelig høy her i landet. Og for at det skal funke å "ettermontere" så må man allerede ha et distribusjonsssystem som funker greit med relativt lav temperatur på sirkulasjonsvannet, noe gamle radiatorer beregnet på oljefyring ofte ikke gjør særlig bra da de baserer seg på betydelig høyere vanntemperatur enn optimalt virkningsområde for vampepumper. Må man bytte alle radiatorene og/eller legge vannbåren gulvvarme blir det veldig dyrt. Fordelen med energibrønn er først og fremst at den funker like bra uansett hvor kaldt det er ute da den ikke henter varme fra luften. Og så er det selvsagt en komfortfaktor inne i bildet man ikke skal kimse av ved at man erfaringsmessig har høyere inntemperatur enn man ellers ville hatt, noe som forsåvidt også spiser opp en andel av den antatte besparelsen i kroner.
En moderne bolig bygget etter siste skrik innen isolasjonsstandard trenger også relativt lite oppvarming så da blir det litt såder med hvor mye man kan spare på noe slikt. En vanlig feil som gjøres er også å regne besparelse fra hele strømforbruket og ikke bare for den delen som går til oppvarming (og evt varmtvann). Og så glemmes stort sett alltid kapitalkostnaden ved hva investeringen koster, noe som forsåvidt gjelder nesten alle beregninger som omfatter bolig i Norge.
Man fåtr også en relativt komplisert teknisk innretning i huset, og om noe ved den skulle klikke etter at garantitiden er over så blir regnestykket fort skikkelig ille. Da jeg så på slikt for vår del så var de som var på befaring ganske klare på at lønnsomheten var dårlig og at det ogå var en del problemer med maskineriet. Var ganske overrasket over hvor lett de innrømte dette forsåvidt da jeg pirket litt borti problemstillingen.
Jeg var luft/vann varmepumpe selv, men det var mest fordi jeg fikk den nesten gratis da instllasjon av den utløste ganske mye Enova-støtte da oljefyren ble kastet ut. Jeg vil ha luft/luft i tillegg, men det butter på visse problemer med interiørpolitiet hjemme så vi får se.
Beparelsen på slike tiltak avhenger selvfølgelig helt av varmebehovet. Jeg innstalerte en slik da jeg bygde hus i 2011 og har angret siden. Det er klart at strømregningen blir mindre, men i forhold til investerings og driftskostnaden på dette skal man ha rimelig høyt strømforbruk før dette lønner seg. Her i Stavanger husker jeg fortsatt at tilleggskostanden for vannbåren varme med energibrønn var ca 500 000 i forhold til elektriske varmebekabler. Sjekket nettopp eget strømforbruk og selv om jeg har en bolig på 340 kvm er totalforbruk kun på 128 000 kWh siden innflytting. Dvs 12 000kWh/år. Det er klart at det er behagelig varmt hele året, men hvor mye strøm kunne man ikke fått for 50 000 pr år? Og ikke for å snakke om kostnaden av at man ikke satt disse 500 000 i et fond eller gjorde annen investering for 10 år siden.
I verdenssammenheng produserer kun 6 land i hele verden mer vannkraft enn Norge. Allikevel opplever vi at vi "mangler strøm" og dermed rekordhøy pris. Flere steder rapporteres det nå at prisen er 3 ganger så høy. Hvorfor er det slik? Det skal jeg fortelle deg nå.
Velkommen til Bård Oles historietime.
Nedenfor har jeg hentet tall på vannkraftproduksjon fra wikipedia fra året 2014.
Tallene som dere ser nedenfor, er årsproduksjon på vannkraft fra 2014 vist i TWh (Terra watt timer), internasjonal måleenhet på mengde kraft, på folkemunne "strøm".
1# Kina: 1064
2# Brazil: 393
3# Canada: 392
4# USA: 290
5# Russland: 183
6# India: 140
7# Norge: 130
8# Japan: 85
9# Frankrike: 67
10# Sverige: 66
Norge kommer på en meget fin 7. plass, kun forbigått av gigalandene i verden. Norge produserer mer strøm enn hele Afrika (som verdensdel) med sine 119 TWh. Hvis man har bygd ut potensialet på vannkraften her i landet, har Norge kunne produsert 206 TWh. Et ufattelig høyt tall som viser at vi ville ha forbigått Russland i vannkraftproduksjon.
Unikt for Norge er at vi produserer 98% av all strøm på vannkraft. Det vil si fornybar energi. Det er noen politikere som ønsker og endre at vannkraft ikke lenger er definert som fornybar energi. Men den saken lar vi nå ligge.
Norge produserer ufattelig mye energi. Ren energi som sådan. Unik i verdenssammenheng. Vi har strøm mer enn nok. Vi lager så mye strøm at Norge, per dags dato, er det landet i Europa som eksporterer mest strøm. Vi HAR strøm til disse kalde vinterne, EGENTLIG. Men når vi selger strømmen på sommerstid (les tapper vannkildene som kan brukes på vinteren) til utlandet, så blir det underskudd her i Norge på vinterstid.
Tidlig på 1900 tallet var den en voldsom utbygging av vannkraftverk rundt omkring i landet. Denne strømproduksjonen ble et knutepunkt i bygder og byer. Gjerne fordi industrien, eksempelvis aluminiumsproduksjonen, trengte mye strøm og det var naturlig å legge disse nært vannkraftverkene. Dette skapte mange arbeidsplasser. Befolkningen fikk både arbeidsplasser, men også billig strøm til sine hus for oppvarming etc. Sammenligner man seg med Sverige så er ikke de vant med å «fyre med strøm» som her i Norge. Dette fordi strøm var veldig dyrt i Sverige - kontra her i Norge hvor strøm var veldig billig.
Faktisk var det slik at strøm ble sett på som infrastruktur, på lik linje som vann, kloakk, renovasjon og veinett her i Norge. Strøm var noe alle måtte ha. Strøm var noe som folk måtte ha for at «hjulene» gikk rundt. Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på. Akkurat som at det nå er ingen som tjener på vannet som kommer i springen i våre hus. Det vi betaler knyttet til vann og kloakk er vedlikehold etc. Drikkevannet vårt er ikke på «anbud,» eller solgt ut ifra etterspørsel.
Denne billige strømmen gjorde at, til tross for at lønningene i Norge var høye, var Norge som industriland konkurransedyktig allikevel, nettopp på grunn av den billige strømmen. Slik som når vi hentet ut for eksempel jernmalm i fjellene - så kunne vi foredle det her, for så å selge et produkt til våre kunder.
Slik var det frem til 1991. Strømmen som ble produsert, var «hele nasjonens eiendom».
Utbyggingen hadde den norske befolkningen betalt dyrt for, gjennom skatteseddelen og gjennom kundeforhold (forbruk). Man kan si at strømproduksjonen i Norge ble bygd på dugnad for å skaffe et konkurransefortrinn.
I 1989 fikk vi en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Jan Peder Syse (Høyre) i spissen. Da ble strømmen omgjort til en markedsvare gjennom at energilovene ble liberalisert. Eivind Reiten var olje- og energiminister (Senterpartiet) og betegnes som «far» til disse lovendringene.
Hva betydde denne lovendringen i praksis og hva har den å gjøre med dagens strømpriser?
Med lovendringen ble norsk kraftproduksjon «privatisert». Nå skulle strømmen som ble lagd selges etter best pris, slik som grandiosaen, snøskuffen eller de nye Nike joggeskoene. Prisen på strømmen skulle reguleres etter forespørsel. Det vil si, når man har høy etterspørsel, høy pris. Lav etterspørsel betyr lav pris, akkurat som snøskuffa. Den får man best pris på om vinteren og dårligst pris på om sommeren. Dette er logisk. Butikker ha lært seg dette og tilpasser sine varebeholdninger til etterspørsel, som for eksempel vinter/sommer etc.
Med denne lovendringen, fikk man også samme tankegang da det gjelder strømmen. Naturligvis. De som skal selge strøm vil tjene mest mulig penger, selvsagt. Men hva skjer for oss som forbrukere? Jo, vi må betale dyrt for strøm når vi trenger den mest, også er den billigst når vi trenger den minst. På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.
I 1994 ble Norge en del av EØS. Dermed ble EUs energidirektiv innlemmet i EØS-avtalen.
Etter at ulike direktiv er vedtatt i Stortinget, og innlemmet i EØS-avtalen er det ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som påser om Norge oppfyller direktivene 100% og EUs sine lover. Om Norge ikke gjør det EØS-avtalen befaler – kan Norge i bli dømt av EFTA-domstolen.
EU har opprettet et eget energibyrå, Acer, som Norge ble medlem av i 2018. EUs mål er et felles europeisk strømmarked. Dermed startet en massiv planlegging og utbygging av strømkabler til EU – utgifter som belastes norske kunder gjennom økt nettleie. Utbyggingen av for eksempel vindmøller er ikke strøm som vi i Norge utgangspunktet trenger. I tillegg bygges det nå ekstra strømnett til vindmøllene for at denne strømmen skal gå til husstandene i Norge.
Altså, den rene fornybare energien fra vannkraften selges til utlandet, mens den skitne ustabile vindkraften selges her, i tillegg til at vi må importere strøm fra kontinentet, som vi som befolkning må betale dyrt for.
Strømnettet som blir bygget nå i dag, er det du og jeg som må betale.
Altså; vi må betale en gang til for noe som våre forfedre betalte for oss i fortiden og som vi skulle nyte godt av i fremtiden.
Norsk vannkraft koster 5 - 8 øre å produsere 1 kwh. Som kunde betaler du gjennomsnittlig 100 - 250 øre per kwh pluss nettleie.
Dvs det er på 100 øre per kwh, er det 95 øre eller 2000% påslag på varen til deg som kunde.
Takker for alle delinger. Et tips i den sammenhengen, del fra direkte innlegget via denne linken. Deler du fra en deling, vil ikke teksten vises i feeden til dine venner. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10159705451475961&id=655030960&sfnsn=mo
P.S I selve innlegget er det lagt inn, for din del, hundrevis av artikler, tekster, videoer, intervjuer og kilder til deg, hvis du ønsker å lese mer relatert til vannkraften vår, strøm, eksport og energipolitikk.
P.P.S vær vennlig å ikke trykk surfjes på dette innlegget, det gjør at Facebook sin alergorytmer tror innholdet i denne teksten er av skadelig innhold.
Jeg er bare budbringer i denne sammenhengen og har ingen annen agenda enn å opplyse folk. Jeg ønsker at folk flest får vite om dette.
Vanlig tommel opp holder derfor i massevis. På forhånd takk
100% enig. Strøm er infrastruktur, en livsnødvendighet. Ikke en vare. Tenk om vannavgiften hadde gått opp flere hundre prosent. Eller at kommunale avgifter plutselig ble 5 ganger så dyrt.
"Skitten vindkraft", den var ny. Det er i det hele litt fascinerende hvordan folk kollektivt har glemt hvilke enorme naturinngrep den norske vannkraftutbyggingen faktisk representerer. Det er jo en grunn til at det ikke bygges eller kan bygges særlig mye mer av sorten her i landet, i alle fall ikke i stor skala.
Og denne
Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på
er komikk på relativt høyt nivå. Vedkommende som har skrevet den saken kan umulig ha vært særlig mye rundt i norske kraftkommune eller lest spesielt mange regnskap fra Statkraft eller sett på hva staten drar inn fra denne sfæren.
Og modellen han dyrker for kommunale avgifter (vann, avløp, kloakk) er stort sett den samme som brukes for nettleie, altså at prisen man betaler reflekterer kostnadene ved å bygge, vedlikeholde og drive nettet. Også 100% offentlig, for øvrig.
Og så har vi fortsatt poenget at inntektene stort sett i sin helhet tilfaller det offentlige Norge. Strømmen ble ikke "privatisert", det hjelper ikke at han setter det i hermetegn.
Og dette På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.
er direkte feil. Strømprisen i Norge fallt de 10 første årene etter dereguleringen. Så om de da flyttet til utlandet så var det i alle fall ikke frodi strømmen ble dyrere. Jeg tviler også på at særlig mye kraftkrevende industri har flyttet ut av Norge siden elektrisk energi stort sett er dyrere alle andre steder.
Han glemmer også, behendig nok, å nevne at regjeringen Syse gikk av allerede i 1990. Og at energiloven ble enstemmig vedtatt på Stortinget, også med SV’s stemmer. Og Alta-historien fra 1981, og Mardøla-aksjonen fra 1970. Og at økte strømpriser etter 1991 i stor grad skyldes høyere avgifter. Og at strømprisen i 2020 var lavere enn i 1990.
Dere kan ikke ro dere fra at vannkraften ble kommersialisert og resultater er strømpriser på 2kr
Det koster noen få øre å produsere. Ved 100TerraWatttimer pr pr blir det 200 Milliarderkroner pr år som forbrukere og industri må betaler.Det er en fordekt skatt til en Haug offentlig Eide produsenter. Ikke småpenger
Faktaresistent? Fakta er at strømmen er blitt kommersialisert og dyr og at politikerne har gitt fra seg kontrollen over viktig infrastruktur. Alt for blind ideologi som burde være fremmed for endel av de partiene som er ansvarlig for dette....