Selvsagt er det ikke kvinnediskriminerende, hvor i alle dager tar du det ifra? Men måten det fremstilles på kan ofte være det, det foregår stort sett på menns premisser etter hvordan menn skulle ønske at det var, og er vel ofte noe kvinner kjenner seg lite igjen i. Resultatet blir ofte kaldt, rått, upersonlig, ukoselig, humørløst og kjedelig. Live-show er for kikkere, folk flest foretrekker heller å drive med slikt selv uten tilskuere, fremfor å sitte og glane på at andre later som mot betaling.
Når det gjelder kunstsdefinisjonen er jeg enig i at den blir for diffus og utydelig. For ikke lenge siden fikk vel noen støtte til et kunstprosjekt som gikk ut på å knuse gitarer. Andre ganger har tullekunst og skraphauger blitt antatt til kunstutstillinger. Det er mye keiserens nye klær ute og går, man setter for sjelden foten ned og sier at :nei dette er rett og slett bare tull. Jeg har ofte innrykk av at om en kunstner kommer opp med noe som ingen har gjort før kan man kalle det kunst med god samvittighet.
Jeg synes kunst skal imponere, når jeg ser et kunstverk og tenker at : jaja, dette kunne jo jeg og ha laget, så er det ofte ikke kunst for meg.