I 1991 ble det i Ekonomisk Debatt (svensk) skrevet en artikkel av Hjalte og Lyttkens som het Dags att subventionera røkare. Tesen var at røykere ikke var mer syke enn andre gjennom livet, og at de fleste problemer med passiv røyking var løst. Eksternalitetene ved røyking var altså tilnærmet lik null. Tobakk er høyt skattlagt og røykere bidrar til fellesskapet denne veien. Det store poenget var likevel at de dør før de blir en belastning for helsevesenet. 80% av kostnadene til behandling i helsevesenet går til folk over 70 år, en alder røykere sjelden oppnår. Utbetalingene til alderstrygd blir også små.
Derfor fremmet de denne påstanden om at røykere burde få lavere skatt enn andre fordi de var så flinke til å bidra til fellesskapet, mens de selv tok ut svært lite. Det skal legges til at en av forfatterne er en fanatisk ikkerøyker.
Hilsen en røyker