Mange bra tips her. Isao Tomita var en trollmann og kreativ på Moog, særlig etter at han gjorde sin tolkning av Debussy ;D De klassiske analoge synthene og de særegne klangene hadde mer sin egenverdi i gamle dager, før de nyere Synclavier og Fairlight begynte å dominere studioene med samplingteknologien. Husker det var alltid gøy å spotte hva slags synther som var brukt på en plate, før det ble så stas (dessverre) å "etterligne" virkelige lyder med uferdig teknologi.Audiostone skrev:Wendy Carlos som spiller Bach på analoge synther, spesielt med god lyd.
Tomita, klassisk radbrekking på høyt nivå med god lyd.
Kitaro, drømmende synth med bra lyd.
Ralph Lundsteen med eller uten Andromeda allstars, spennende synthmusikk med snev av klassisisme i seg.
Larry Fast og Synergy, litt opp og ned med lydkvaliteten, mye bra.
Trentemølle, gale dansker med gromlyd, litt alla KD.
Solo skivene til gutta fra Tangerin Dream,Edgar Froese og Peter Baumann.
New Music lett synthpop med god lyd.
Visage med gutta fra Ultravox.
Lustans Lakejer, Ratata og Adolphson Falk.
Den maxisingelen har jeg spilt mye ;D Apoptygma m/Stefan Groth husker jeg forsøkte følge stilen til Nitzer Ebb (særlig platene That Total Age fra -87 og Belief fra -89) og EBM-sjangeren, som jo var dominerende sub-genre på den tiden, før de fant mer sin egen stil. Morsom tid det der. Det de har holdt på med de siste 10-15 årene, en slags bastardvariant av synth og metal, går ikke hjem hos meg. Det synes jeg grupper som Front Line Assembly, Skinny Puppy og Red Harvest har fått til så mye bedre. Men smak & behag osv., og det er moro at Apoptygma har fått en så stor success.Ashes To Ashes