Stavros skrev:
Jeg ønsker litt [b]kvalifisert[/b] synsing på følgende problemstilling hvis mulig: Jeg har i dag et MF A5cr-sett i kombinasjon med ProAc Resp. D15 + Tannoy ST50, men vurderer Glenair 10, 15 el. Sandringham SE som alternativer. Bor såpass langt unna at lån og hjemmetest blir umulig. . . Er disse alternativene noe å legge energi i å uteske i det hele?
Det må nok bli
synsing fra min side, da jeg ikke har erfaring med ProAc. Musical Fidelity forsterkersettet kjenner jeg heller ikke til. Har hørt et par MF signalkilder, så en liten idê om hva MF har som signatur har jeg kanskje? Har heller ikke hørt Glenair 10/15, men mulig at mitt eier og kjennskap til Sandringham bringer meg inn i de kvalifisertes rekker? ;D
Skal prøve å unngå å mene noe konkret i ditt tilfelle. Til det er det altfor mange ukjente faktorer (for meg) i den ligningen. Det jeg kan si noe om:
-Du må med Tannoy jobbe med matching akkurat på samme måte som med alle andre høyttalere. Her kommer både rom/akustikk og elektronikk inn i bildet. Det er vel kanskje to ting jeg i den sammenheng vil nevne:
1) Coax-elementet har mindre spredning enn typiske høyttalere med dome-diskant som ProAc. Dette kan gi en følelse av at musikken er mer "ute i rommet" med ProAcene. På samme måte kan stor spredning gi uønsket fokus på visse frekvensområder hvis plassering og møblering ikke er gunstig.
Coax-prinsippet har sin fordel med at lyden blir mer forutsigbar selv om lytterommene er ulike. Videre kan coax-prinsippet gi litt mer presis gjengivelse i den forstand at refleksjoner fra rommet er mer kontrollert. Dette er dog ikke noe jeg tror du bør henge deg for mye opp i. Tannoyene er upåklaglig musikalske også utenfor sweetspoten.
2) Sandringham skal etter sigende være litt mindre kritisk i forhold til plassering<->bassgjengivelse enn Glenair-modellene. Glenair modellene er etter sigende mer som "normale" høyttalere i så måte. Videre skal det også være litt forskjellige klangmessige egenskaper.
Mulig at andre kan utdype dette nærmere. Jeg opplever i allefall ikke noen store problemer med avstand til bakvegg/sidevegg på mine Sandringhamer. Kan plasseres nokså nær veggene uten at bassen blir for dominerende.
Ellers: Høyttalerne kan virke dyre sett ut i fra at de bare er to-veis konstruksjoner. Men la deg ikke lure - elementene er svært påkostede, og av de utallige høyttalerne jeg har hatt i lavere prisklasser, så har
ingen vært i nærheten. Kanskje på enkelte parametre, men alle har hatt større kompromisser. Ved å investere såpass mye i høyttalere, så har jeg endelig fått en høyttalere jeg føler er komplett (alt er jo relativt, men jeg føler prisen forsvares).
Videre bør du tenke over forskjellen mellom en 10-tommer og en 15-tommer. Jeg opplever 8-tommeren i Sandringham som meget kapabel, men erkjenner jo at når man beveger seg opp i 12"/15"-segmentet, så kommer det noe helt spesielt som ikke lar seg kopiere med små elementer. (Noen vil sikkert hevde at mange små gjør samme nytten, men jeg tror ikke på slikt tøys! ;D )
MF-settet er nok et fornuftig utgangspunkt til 15"-versjonen. Min rørforsterker hadde muligens blitt i snaueste laget for å kunne hente ut all moroa.
Jeg antar at Tannoyene du nevner er såpass forskjellige fra ProAcene du har nå, at en demo er påkrevd. Dette baserer jeg hovedsaklig på det man kan lese både i og mellom linjene rundtom. Om det er verdt å ta seg bryet? Vel, hvis det er bedre evne til å gjenskape musikkens dramatikk og nerve du er ute etter, så tror jeg nevnte Tannoyer er verdt å sjekke ut.
Jeg er nokså overbevist om at ProAc generelt lager mer polerte og forsiktige (lydmessig) høyttalere. Mulig at ProAc kan oppfattes som mer linære og nøytrale? Kanskje litt safere og "lettere" å ha med å gjøre - litt som valget mellom
sport og
komfort på gir/hjuloppheng i bilverden? Tannoy er nok
sport i denne sammenhengen. Litt råere. Litt røffere. Litt mer dramatisk.
Om noen er riv ruskende uenige i mine tanker og synserier, så er slik uenighet av det gode - nyanseringer og presiseringer vil alltid bidra til større treffsikkerhet.
Mvh. Johan
