Men nok om mine klønete udugeligheter. Poenget med den altfor lange tiraden var at jeg etterpå måtte møblere rommet på nytt. Man skulle jo tro at jeg etter malingfadesen hadde innsett at jeg ikke kom så langt med å være tøff i trynet, men jeg har nok tungt for å lære. Og denne gangen skulle det faktisk lønne seg å være tøff i trynet.
Lyttetrekanten er kjent og kjær for mange hifi-entusiaster. Jeg hadde jo en omveltning i stua i fjor sommer da møbleringen blei sigbergifisert, men turte ikke å ta lyttetrekanten helt ut som en ekte likesidet trekant. Oppildnet av det rene taket og golvet kombinert med nytt pågangsmot møblerte jeg denne gangen friskt for å lage en ekte likesidet lyttetrekant på 2 x 2 x 2 meter:
"Oi, dette var nærme" tenkte jeg idet jeg omhyggelig målte opp og plasserte sofaen slik at ræva skulle dette ned på nøyaktig 2 meter. Det var uvant å sitte så nær, selv om dette var en ganske vanlig avstand i koronaens glansdager. For hvem husker vel ikke dette terrorveldet?
Men så var det lyden da. Det låt liksom litt annerledes enn hva jeg var vant til. Stereoperspektivet satt som helstøpt. Det hadde jo absolutt ikke vært noe som helst å klage over tidligere heller, men nå var det helt fantastisk med en pinpointing bedre og mer presis enn noen gang. Det ga meg litt den samme følelsen som da jeg testa nærfeltslytting med mine tidligere Harbeth-høyttalere nesten på fanget. Dette var som å sitte inni musikken!
Men
var det virkelig sånn? Jeg satt jo der proppa av P2-visdom og begynte å tenke på om det kanskje var hjernen min som nå ga meg en real dopamininnsprøyting som belønning for at jeg hadde vært så flink til å rydde opp i mitt eget rot. Det var best å gi det litt tid.
Jeg er usikker på hvor lenge effekten av en slik dopamininnsprøyting kan henge i. Kan det vare i flere dager? For følelsen er iallfall den samme ennå; stereoperspektivet
er bedre og mer presist. En annen ting som understøtter min hypotese om at noe har endra seg, handler om bassen. For der reagerte selv Anti-Mode X2.
Parallelt med euforien over det nye stereoperspektivet blei jeg sittende og leite etter bassen. Det pleier da ikke låte så tynt? Best å ta en ny romkorrigering for å være sikker. X2 blei satt i arbeid, men streika denne gangen. Ikke fordi det var helg, men fordi den ville ha mer fres i subben. Subben blei kobla til lørdag 6. august 2022. Lørdag 4. mars 2023 rørte jeg volumkontrollen på subben for første gang. Dette var en så stor begivenhet at det måtte dokumenteres:
Og med dette kneppet opp var X2 fornøyd og gjennomførte romkorrigeringen uten å mukke. Og der satt det! Bassen var tilbake og jeg kunne igjen sitte der med et fårete glis og digge. Bassens veier er uransakelige.
Jeg har jo selvsagt ikke helt kontroll på hvor mye nærmere sofaen står nå, men tror ikke det er snakk om så mye mer enn en halv meter. At dette kunne utgjøre så stor effekt på stereoperspektivet (og bassen) hadde jeg ikke drømt om. Uansett, likesidet lyttetrekant ruler! Iallfall hos meg
En bonuseffekt er jo også at jeg nå pøser på med så mye direktelyd at flutterekkoet nesten ikke kommer til orde. Men bare nesten
Og - selv om det sitter veldig langt inne for meg å innrømme dette - så er det vel den hersens teipen i taket jeg til syvende og sist har å takke for at jeg nå har bedre stereoperspektiv i lytteposisjonen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe