Bowers & Wilkins lanserte 600 S3 i fjor sommer, en serie som består av tre stereomodeller og en senterhøyttaler. Vi har hatt den største stativmodellen på en svært grundig test, og tar samtidig et gløtt bakover i historien i sammenligningen for å se hva som har skjedd med disse sammenlignet med forgjengere.
600-SERIEN FRA TIDENES MORGEN
I tillegg til en del serier med litt mer spesiell retning har Bowers & Wilkins tre hovedserier – hhv 600-, 700,- og 800-serien. Og 600-serien er nok den aller viktigste og dominerende serien til Bowers & Wilkins, i hvert fall når det kommer til volum. Og etter at designlinjene falt litt til ro med bla. annet 680-serien S2, var det et stadig klarere designmessig likhetstrekk, mellom 600-serien og CM-serien som etter hvert migrerte tilbake til 700-serien. 600- og 700-serien har skilt seg klart ut fra flaggskipene i 800-serien. 600-serien har vært en serie der budsjettet har fått langt større betydning enn på 700-serien.
I nyhetsartikkelen om lanseringen av den nye 600-serien skrev jeg at det hele startet på midten av 90-tallet, med DM 600-serien som kom i 1995. Men så kom en hyggelig og observant leser og gjorde meg oppmerksom på at det faktisk startet enda tidligere, for på begynnelsen av 90-tallet lanserte B&W en serie bestående av DM 600/610/620/630 og 640, modeller som ble erstattet av en oppgradert serie i 1992, der de respektive modellene fikk en «i» lagt til i modellnavnet. Og det er vel neppe særlig dristig å anta at denne i-en står for improved. Den påfølgende 600-serien kom i 1995, og den ble utviklet i tre generasjoner, der det sluttet med S3.
I 2007 lanserte B&W et litt iøynefallende skifte, både i navn og design. En litt dominerende skiltplate rundt diskanten ble et toneangivende element på baffelen, selv om ordet «rundt» er litt misvisende, for det var et litt dristig grep med en kraftig usymmetrisk plate som stikker ut til høyresiden av diskanten. Designmessig et litt spennende grep da den ble introdusert, men alt har sin tid. Og navnet endret seg fra 600-serie til noe som kanskje kan kalles 680-serie, og vår skribent Trond den gang hadde en gruppetest av flere av modellene i denne nye serien i 2007. Selv har jeg inkludert de to stativmodellene i min kolleksjon det siste halvåret, og de får en egen runde i testløypa som en referanse, og som en illustrasjon av deler av utviklingen. Mer om det senere.
680-serien kom også med sin S2 i 2014, og denne oppdatering dannet egentlig skole for designet også til etterkommende modeller. Sentrale ingredienser var at den tverrstilte platen for diskanten i baffelen ble fjernet, og en grill dekket diskantelementet. Sistnevnte var nok et uhyre kjærkomment grep, for bulker i diskanten var et veldig hyppig fenomen etter en stund. I tillegg fjernet B&W DM-prefikset foran modellnavnet, og sånn har det forblitt også på etterkommende serier.
I 2018 kom benevnelsen 600-serien tilbake, og i 2020 lanserte B&W serien 600 S2 Anniversary Edition.
Til slutt vil jeg bare påpekte at benevnelsen S3 er et formidabelt engelsk understatement, for dette er den tiende 600-serien i rekken. Men diverse navneendringer opp gjennom gjør at S3 likevel er korrekt
Den nye B&W 600 S3-serien
Den nye 600-serien som ble lansert i sommer har altså fått navnet 600 S3, og det navnet avslører på ingen måte dramatiske oppgraderinger sammenlignet med utgående serie, men antyder heller en forsiktig oppgradering. Også designet krever litt årvåkenhet før du oppdager at det er en ny modellserie, i hvert fall ikke før man legger merke til at diskant- og mellomtone har fått en innbyrdes mye tettere plassering. Dette har s primært en lydmessig begrunnelse, der Bowers & Wilkins har ambisjoner om at det skal gi en mer homogen gjengivelse med bedre perspektivegenskaper. Men som jeg skrev i nyhetsartikkelen er det også en bonus at det samtidig gir et løft til designet. På samme måte som den smalere baffelen på 700 S3-serien som kom for et år siden gir en mer designmessig spenning mellom drivere og baffel, bidrar også det tette visuelle samspillet mellom diskant og mellomtone(/bass) til en lignende virkning.
Modellene i 600 Series 3
Stereomodellene i den nye 600 S3-serien er disse:
- B&W 607 S3 er den minste modellen i serien, og er bestykket med en 25mm Titan-dome diskant i kombinasjon med en 130mm Continuum mellomtone/bass.
- B&W 606 S3 er den mellomste stativmodellen. Her er den samme diskanten som i 607 S3 kombinert med en 165mm mellomtone/bass.
- B&W 603 S3. Her finner vi en Continuum-mellomtone på 6½" og to bassdrivere i papir som også måler på 6½"
- HTM6 S3 er senterhøyttaleren i serien, og er bestykket med en 25mm diskant og to stk. 5" Continuum mellomtone/bass.
I tillegg har B&W laget nye stativer til 600-serien. Nå er det ikke noe nytt med spesialstativer til de uli8ke seriene i B&W sitt program, men denne gangen har produsenter utstyrt selve høyttalerne med inserts som gjør at de kan skrus fast til stativet. Et stort pluss for alle som ønsker å benytte stativ.
Stativet heter FS-600 S3
B&W 606 S3
Oppgraderte drivere i 606 S3
En av de mest spennende nyhetene på 606 S3 er den nye diskanten. For B&W har benyttet aluminiumsdomer i diskanten nesten siden tidenes morgen, mens de på den nye S3-serien har konvertert til titan som materiale for diskanten. Titan er et materiale som er sterkere og mer robust enn aluminium, men også betydelig tyngre. Det forutsettes derfor at domen må være tynnere enn en aluminiumdiskant, og dermed mer krevende å produsere. Ifølge Andy Kerr i B&W har titan bedre demping enn aluminium, og skal derfor bidra til bedre oppløsning og raffinement. Vi får se hva som blir eksponert i testen. Titan er et materiale som ikke har vært benyttet i diskanter hos Bowers & Wilkins tidligere, og ifølge produsenten er de nye titandiskantene kvalitetsmessig mellom aluminiumdomene i forgjengerne og karbonfiberdiskantene i 700 S3....
Les hele den grundige testen av B&W 606 S3 i Audiophile.no
