Bowers & Wilkins lanserte tredje versjon av 700-serien i fjor høst, en serie med mange felles egenskaper med 800-serien. Nå har vi hatt et sett med de mest påkostede stativmodellene på test, en særdeles hyggelig opplevelse.
I slutten av juli i fjor inviterte Bowers & Wilkins til lanserings-webinar med sperrefrist 21. september for en ny 700 S3-serie, og få dager etter at sperrefristen utløp bød det seg en anledning til å stifte nærmere bekjentskap med hele serien på høstens HiFi-messe i Horten. I et eget innbudt pressearrangement fikk vi lytte til to av de nye modellene, i tillegg til en rekke andre nyheter. Toppmodellen 702 S3 åpnet forestillingen, og gjorde et veldig godt førsteinntrykk. Og den minste gulvmodellen 704 S3 gjorde nesten like godt inntrykk, i hvert fall når prisen ble tatt med i betraktningen – den kosten nesten bare halvparten av toppmodellen. Men hvis man først skal begi seg inn på papirbetraktninger av kost/nytte, kan den mellomste gulvmodellen 703 S3 ha sterke kort, der den viktigste forskjellen er at storebror har tre basselement og bunnfyrt bassport, mens 703 bare har to. Men på en annen side – papirbetraktninger av lyd er alltid en gedigen risikosport.
700-SERIEN FRA TIDENES MORGEN
700-serien har alltid vært Bowers & Wilkins sin brobygger mellom den kostbare 800-serien og den budsjettvennlige 600-serien. Eller sagt på en annen måte har produsenten ambisjoner om å oppnå en lyd som ikke ligger så langt unna 800-serien, mens prisen ligger på en brøkdel. Og mange mener at produsenten har oppnådd nettopp det, inklusiv produsenten selv.
Den første generasjonen i 700-serien oppsto for 20 år siden, med de tre modellene 703, 704 og 705. Men heller ikke denne serien oppsto i et vakuum, for det som anses som forgjengeren til 705 var CDM NT-serien, med modellene CDM1 NT, CDM7 NT og CDM9 NT. Så var det et opphold i 700 serien da den var avløst av CM-serien frem til 2014, og CM S2 fra 2014 til 2017. CM-serien startet for øvrig bare med minstemann CM1, men ble så populær at Bowers & Wilkins ganske snart utvidet til en hel serie.
I 2017 kom 700-serien tilbake, da i form av 700 S2. Og i forhold til den opprinnelige 700-serien fra 2003-2008, var S2-serien utvidet fra tre stereomodeller til tre gulvmodeller og tre stativmodeller. Men så er det da også CM S2-serien som er de egentlige direkte forgjengerne, og ikke de opprinnelige 703/704/705.
I 2020 lanserte Bowers & Wilkins to Signature-modeller. Og på samme måte som med de to Signature-modellene som ble lansert i 800-serien nå i juni, var det også denne gangen den største gulvmodellen og den største stativhøyttaler som fikk æren. vi snakker med andre ord om 702 Signature og 705 Signature.
Så strengt tatt skulle ikke den nye utgaven av 705 som ble introdusert sensommeren 2022 hatt tilleggsbenevnelsen S3, men kanskje heller S6…
B&W 700 S3-serien
Nå på sensommeren 2022 kom altså 700 S3, fremdeles med totalt seks modeller, når vi ser bort fra senterhøyttalerne. Overfladisk sett er slektskapet med Series 2 slående, men samtidig er det noen veldig markante forskjeller, også designmessig.
Den aller viktigste endringen er at baffelen har fått en svak bue. I tillegg til å være et særdeles virkningsfullt visuelt designelement, er det av vesentlig betydning for å redusere diffraksjon fra baffelen. Denne svake buen er ikke oppnådd ved å benytte formpresset finerflak som på kabinettene i 800-serien, men ved å skjære- eller frese ut buen fra et rett stykke tre.
En annen vesentlig forskjell er at driverne, og dermed også metallkransen rundt disse er trukket ut fra baffelen. Også dette bidrar til å gi en bokstavelig talt fremhevet eleganse, og også denne faktoren bidrar til redusert diffraksjon.
Og mens vi er inne på dette med diffraksjon – en noe smalere kabinettbredder og dermed også smalere baffel er også bidragsytere i den øvelsen.
Enda en detalj som både har visuell og lydmessig betydning, er nedoverfyrte bassporter på toppmodellen 702, som i kombinasjon med avstand til plint både gir et bidrag til elegansen, og fleksibilitet i plasseringen av høyttalerne.
Oppgraderte drivere
De oppgraderingene i S3 over S2 som må forventes å ha størst betydning for lyden er likevel oppgraderte drivere. Hvis vi starter med diskanten, så gjelder dette både selve driveren og det eksterne huset på 702, 703 og 705. Og når det gjelder Dette frittstående Nautilus-huset er nå betydelig utvidet på S3-modellene, og har samme anodiserte finish som huset på 800-serien, og i tillegg en betydelig økt eleganse.
Også de integrerte diskantene i 704,706. Og 707 er både større. Og har også et mye lengre rør bak selve driveren. Og grillen i fronten på diskantene har bedre åpning enn på S2-modellene.også magnetene er forbedret, mens selve membran materialet i karbondomen er uendret.
Mellomtoneelementet har arvet biometrisk oppheng fa 800-serien, mens bassdriverne er uendret fra S2. Også delefiltrene har fått oppgraderinger i forhold til utgått serie. Og høyttalerterminalene er helt nye, og har fått en virkelig eksklusiv utforming som jeg kommer tilbake til i omtalen av testmodellen 705 S3.
I motsetning til 800-serien som er produsert på Bowers & Wilkins sitt anlegg i Worthing på sydkysten av England, er 700-serien i likhet med 600-serien produsert i Bowers & Wilkins sin egen fabrikk i Kina, en fabrikk de har hatt i ca. 20år. Men enkelte deler blir likevel sendt ut fra produksjonsanlegg i England, som noen Continuum driver-elementer....
Les hele testen av B&W 705 S3 i Audiophile.no
Men festkul v/100Hz framfor skikkelig bass er en no-go uansett. Kanskje bra med godt integrerte subber, til en brøkdel av prisen på tilsvarende i 800-serien?
Men nå er det jo heller ikke spesielt vanskelig å ta ned en så bevisst voicing noen dB med tonekontroll eller dsp iht egne preferanser siden diskanten rett og slett bare er skrudd litt vel hot. -4dB shelf fra 2kHz med lav Q bør vel gjøre susen avhengig av rommet og plassering. Har alltid vært fan av B&W, gamle 801N med 15-tommer er fortsatt en flott høyttaler synes jeg da.
