Lejonklou sine produkter har i lang tid pirret min nysgjerrighet. Nå har jeg testet den eneste integrerte forsterkeren i sortimentet, og den har gjort et sterkt inntrykk. Og hvis du lurer på hva dette besynderlige navnet Boazu kommer fra, er det samisk og betyr reinsdyr.
For et snaut år siden kunne vi melde om at Eksakt HiFi ble norsk importør av Lejonklou sine produkter, og at det startet med to av RIAA-trinnene. Men dette var på ingen som helst måte min første oppmerksomhet rettet mot Fredrik Lejonklou. Han har en fortid som skribent i HiFi & Musik, og har også i lang tid hatt et nettforum, et forum som da det ble opprettet for drøyt 15 år siden var det eneste engelskspråklige Linn-forumet. Etter hvert som Lejonklou selv begynte å konstruere egne produkter ble forumet endret til å omhandle Lejonklou-produkter og andre HiFi-relaterte tema.
Lejonklou sitt første produkt var Hudik, et uautorisert phonotrinn for ettermontering i Linn sine HighEnd prosessorer Exotik og Kinos. Uten at Linn ga stående ovasjoner av den grunn. Dette første produktet dannet etter hvert grunnlaget for mange påfølgende stand-alone phonotrinn, fortrinnsvis i form av MM-trinn. Det startet med Slipsik i 2006, og fortsatte med Gaio i 2013. De har alle fått betydelige oppgraderinger med årene, og de aller fleste har vært tilgjengelige for eldre modeller.
I 2019 ble også MC-phonotrinn lansert, og vi skrev om disse i desember 2019. Det dreier seg om ekstrem-HighEnd-modeller i form av «monoblokkene» SINGularity til drøyt 200.000,- pr.stk, og de mer moderat prisede Entity.
Forsterkere
Etter hvert kom det også forforsterkere og effekttrinn fra Lejonklou, og de kanskje mest fascinerende produktet var forforsterkerne som også ble levert i monoversjon. Bakgrunnen for at Fredrik Lejonklou har laget denne ganske unike forforsterkeren er at han stilte seg spørsmålet: “You make power amplifiers in mono, why not pre amplifiers?
Og minst like viktig – det elementet som gjorde dette mulig var at både mono- og stereovarianten av forforsterkerne har noe som heter «Control Link». Dette er en funksjon som gjør at et eksemplar av Sagatun – stereo eller mono – blir satt som «master», mens andre blir satt som Servant. For så vidt litt parallell til det som i mange tilfeller foregår med trådløse aktive høyttalere. Med dette systemet kan man sette opp så mange forforsterkere og kanaler som hjertet og lommeboken måtte begjære. Til slutt må det også nevnes at det som gjorde at Lejonklou fant det interessant med en monoversjon av forforsterkere var at han fant at det gir en overraskende stor lydgevinst.
Da Lejonklou konstruerte den integrerte forsterkeren Boazu som vi nå har hatt på test, sto både forforsterkeren Sagatun og effektforsterkeren Tundra modeller. Volumkontrollen er de samme i Boazu som i Sagatun, mens effektdelen er nesten identisk med den i Tundra, og er utstyrt med den samme kopper heat-sink og switch-mode strømforsyning som Tundra.
Boazu ble lansert i desember 2016, men allerede våren 2016 hadde Lejonklou klar en prototype som hadde litt flere features enn den endelige produksjonsmodellen har. Den hadde en hodetelefonutgang, phonoinngang, pre-out og line-out.
Men Fredrik kunne ikke slå seg til ro med at den ikke var like morsom å lytte til som kombinasjonen Sagatun og Tundra, og begynte en øvelse med å strippe vekk fasiliteter. Og den prosessen endte opp med et resultat som ifølge Lejonklou selv låt bedre enn Sagatun/Tundra. Det førte til at han i ettertid måtte oppgraderte nevnte forsterkersett....
Les hele testen av Lejonklou Boazu hos Audiophile.no
