|
The Julekalender
- Trådstarter ptb
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Den 19 "luken":
Dark side of the moon
Hva mer kan egentlig sies om dette albumet. Det sto som en påle når det ble utgitt – og det står som en påle i dag. Så definitivt en av tidenes absolutte største utgivelser fra et av tidenes største band.
Made in Japan.
Dette er vel kanskje et av de aller mest kjente live-innspillinger ever? Blacmore´s Rainbow var, som nevnt, det første albumet jeg kjøpte for egne tjente penger. Made in Japan var det neste. En udødelig klassiker.
Dagens "luke" inneholder disse to:
Eastern Wind
Chris deBurgh – ææhh – den irske fløtepopsangeren? Ja, jeg kan styre meg for en del av det han har gitt ut, men jeg synes kort og godt Eastern Wind er ei bra “relaxing” skive som jeg lytter en del til.
Melt
Jeg er egentlig ikke den helt store fan av Peter Gabriel. Har 2 av hans solo-album, der Melt (som det navnløse albumet ofte omtales som) er en av de. Melt synes jeg ei bra plate - tvers igjennom.
Ny "luke" i dag også med to plater som er anskaffet for relativt kort tid tilbake. Allikevel, plater jeg vet jeg kommer til å spille mye - og vende tilbake til igjen og igjen:
The Tumpet Child.
Over The Rhine er et band som inntil få måneder tilbake hadde gått helt under radaren. Tror det var et innlegg i tråden til @Blues som fikk meg til å lytte til de, og The Trumpet Child var klart ei måha plate. Fine varierte komposisjoner og melodier, flott lydbilde og sound. Nice.
Potions from the 50`s
Lyn Stanley er en relativt fersk artist, som etter å ha vært aktiv danser startet sangkarrieren for kun noen få år tilbake. Foreløpig har hun utgitt tre album, der alle har et høyst audiofilt tilsnitt med høy vekting av lyd- og innspillingskvalitet.
På albumet Potions from the 50`s er det egne tolkninger av hennes favoritter fra 50-tallet som dominerer albumet. Jeg hørte deler av albumet i demo på årets Horten-messe, og det lille jeg hørte der utløste et umiddelbart måha begjær. Jeg synes det er et meget bra album, og har sans for Stanley`s tolkninger av vel-kjente låter som mange andre tidligere har spillt inn.
Den tjueandre "luken" inneholder plater av litt eldre karakter enn gårsdagens:
Get your wings
Aerosmith`s andre album fra 1974. Etter suksessutgivelsen Aerosmith ble albumet Get Your Wings sluppet. Det er flere gode låter på dette albumet, som nok har havnet litt i skyggen av tredje-albumet - Toys In The Attic.
Out of the Blue
I 1977 ble det albumet som er ELO`s definitive høydepunkt (min mening) sluppet. Ei plate som tidlig havnet inn i min samling. Hel ved tvers igjennom – ikke en eneste svak låt på dette albumet. Hører vel hjemme i en hver platesamling?
Ah, Get Your Wings - enda en huskelapp. Jeg har glemt halve side 1. Havna muligens i skyggen av Lord of the Thighs?
SOS (Too Bad) er en glimrende liten sak
Det har allerede blitt lille Julaften. Denne desember har gått forferdelig fort. Synes ikke det er lenge siden jeg startet denne tråden.
I den nest siste "luken" er det to litt eldre innspillinger som nå i det siste har kommet i nye utgaver. Spesielt den ene har jo fått mye publisitet, omtale og kommentarer - ikke minst her på HFS. Felles for begge er at dette er plater jeg lenge ha kjent til og hørt, men aldri hatt i egen samling. Jaggu på tide å få de inn, men kanskje greit nok, når begge nå finnes i glimrende utgaver:
Folk Singer
Flott plate som skaper sin helt egne stemning det her. Med mine nevroser for 45rpm, så avsto jeg fra å kjøpe den pressingen tidligere. Det var da rykter om at en 33 1/3rpm var på vei fra Analouge - og den ble tilgjengelig for kort tid tilbake. Har kun hatt tid til å kjøre en gjennomspilling, men det er helt klart at denne vil få plere runder på tallerken.
Fairytales
Årets mest omtalte og diskuterte re-issue? Innslag på Dagsrevyen er det vel ikke så alt for mange plateslipp som får - i hvertfall ikke re-issues. Men, så har den jo sin historie, og det er vel også en plate som fortjener slik oppmerksomhet. Nå har jo i etterkant mye av oppmerksomheten dreid seg mot innspillingskvaliteten, hastighetssavvik osv - og meningene er mange. Litt heldigvis, så har jeg ingen referanser i originalutgavene av verken vinylen eller CD`n, og mangler dermed sammenlikningsgrunnlag mot disse.
Jeg kan dermed helt avslappet kose meg med den nye versjonen, uten å la meg frustrere over alt som evt måtte være feil. Men - det jeg kan mene noe om er at det er vesentlig forskjell på den nye CD`n vs vinylen, og det i klar favør av sistnevnte.
....der både Spaced og Woman of the world er de to låtene jeg kanskje mener er skivas beste
Repent, sinner!
Javel da. Get Your Wings, Toys.. og Rocks unnagjort på friskt nok volum til å overdøve støvsugeren.
No Heavy Petting + rødvin nå
24 desember, og Julaften. Siste "luke" skal åpnes, og bak den befinner det seg to plater som er mye spilt gjennom årene. Og de kommer garantert til å bli spilt i fremtiden også.
Amused to death
ATD er kanskje mest omtalt mht Q-Sound effektene og bikkja, som alle er så opptatt av plasseringen til. Plata er jo smekk full av andre gode effekter/indikasjoner på om alt er på stell mht fase osv, enn om det gneldrer laaangt ute i hagan til nabo`n på høyre side. Videre er det jo ofte et tema om Q-Sound effektene bare er en gimmick, og om plata hadde vært bedre uten dette. For min del - Q-Sound er en del av denne plata, enkelt og greit.
Men denne skiva er så mye, mye mer enn effektene. Ta f.eks tekstene, som dreier seg om at vi passivt lar oss underholde av alt som skjer på TV, uansett hvor tragiske og viktige bilder som formidles hjem til oss via TV-skjermen. Det meste er skrevet i overørt betydning, og det finnes en rekke tolkninger av tekstene ute på nett, derav én god.
Jeg synes også de relativt lavmælte låtene og komposisjonene er helt glimrende, ikke minst grunnet Beck´s eminente gitarspill.
Den nye re-issuen som i tillegg er re-mixet gir en ny dimensjon til innspillingen, og jeg vil spes. fremheve vinylen som har en meget bra innspillingskvalitet.
The Wall
Julaften 1979 og julegaven fra brodern som lå under treet bar umiskjennelig preg av at det måtte være en LP. Av med papiret, joda – plate, men hva i all verden var dette? Cover med trykk av noe som liknet hvit murstein, men ingen tekstinfo. Innercover og utbrett var fullt av kule tegninger og håndskrevet tekst, som ved kjapt overblikk ikke gav noe relevant info.
Inn på rommet, platen på tallerken, og In The Flesh fylte det lille gutterommet med lyd. Tøft, men hvem var dette? Jo, da så jeg at Waters, Floyd osv sto skrevet flere steder inni utbretten. Jeg ble sittende å lytte gjennom hele side A. Glemte at flere uåpnede pakker ventet under treet. Masse effekter og variert låtmateriale. Jeg ble hektet. Det ble mye spilling av denne plata utover rom-julen – og ikke minst et forsøk på å tolke tekstene – for dette var tydeligvis en story.
I ettertid har denne platen, for min del, befestet seg som tidenes utgivelse. Eller mer korrekt – tidenes konsept. Både musikken, storyen, tekstene og slik alt er vevet inn i en mix om en forstyrret sjel`s oppvekst og traumene ved å ha mistet sin far i 2. verdenskrig var og er genialt.
Slik konseptet utviklet seg over tid må også alt som har skjedd i etterkant med i betraktningen: Live-turnè`n – det største sceneshow verden til da hadde sett, Alan Parkers film, Live in Berlin – og ikke minst en høyst verdig avrunding i form av Waters` siste verdensturne, som igjen tok et sceneshow til nye høyder.
En ting er dønn sikkert. Uansett hvor mange 4-kantede, flate pakker nissen kommer med i år - jeg kommer garantert ikke til å få ei plate denne julaften som kommer til å ha like stor musikalsk betydning for meg, som gaven fra broder`n i 79.
Da var denne julekalenderen ferdig. Kanskje har den inspirert noen til å dra frem ei plate som ikke har blitt spilt på en stund, eller søkt opp artist/plate man ikke har lyttet til tidligere.
Hvem vet - kanskje tråden åpnes igjen 1 desember 2016.
Jeg vil ihvertfall ønske alle som har fulgt tråden en riktig God Jul!
Sist redigert:665finger
Gjest
Tusen takk for en super kalender! God jul!
God Jul!
Artig kalender. Noen for meg totalt ukjente damenavn har havna på to-do lista, så jeg takker pent for det.
Ha en prima høytid!
Camel "Lies" synes jeg er utrolig bra. Bare synd slikt aldri kommer på radioen mere
Får jeg lov å bidra med luke 24 komma littutpåkvelden, når man er passe stinn og sigen?
Det er ikke engang vinyl men til gjengjeld er det den eneste juleplata jeg noengang har klart å høre mer enn en gang eller to:
TIDAL <---------------
Om du skulle hate hvert sekund av den skiva så ikke hold tann for tunge. Jeg blir ikke det minste fornærma om noen ikke deler mine preferanser.
Smaken er som baken, helt ræva -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…