Et bergfall og en lovsang på det norske helsevesenet
En liten påminnelse om livets skjørhet fra en som visste mye om akkurat det:
Under bergfallet
Du bur under bergefall.
Og du veit det.
Men du sår din åker
og trør trygt ditt tun
og lèt dine born leika
og legg deg
som inkje var.
Det hender,
når du stør deg til ljåen
ein sumarkveld,
at augo sviv som snarast
yver bergsida
der dei segjer
sprekken
skal vera,
og det hender
du vert liggjande vaken
og lyda etter
steinsprang
ei natt.
Og kjem raset,
kjem det ikkje uventa.
Men du tek til å rydja
den grøne boti
under berget
- um du då har livet.
Olav H. Hauge
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er ikke noe
eureka-øyeblikk akkurat å innse at vi alle trør trygt vårt eget tun under vårt personlige bergfall, og sist uke kom det et:
Min snille, smarte og arbeidsomme datter, som bor i Stavanger, har alltid vært et lærebokeksempel på en
working girl. Etter å ha jobbet i hotellbransjen i mange år, satte hun seg på skolebenken igjen for å ta Hotellfagskolen. For å slippe å ta opp studielån, hadde hun to deltidsjobber ved siden av skolen.
Sist uke fikk hun plutselig sterke smerter og lammelsessymptomer De begynte rett under brystet, og spredte seg nedover begge beina. Til slutt hadde hun ingen følsomhet og førlighet i venstre bein, og bare delvis førlighet i høyre bein. I tillegg var blæren lammet.
Hun ble prompte innlagt på Stavanger Universitetssykehus, og utredet og scannet på kryss og tvers. Etter to dager, og etter konferanse med nevrologer i Oslo, Bergen og København, var diagnosen klar. En liten misdannelse i en vene inne i ryggmargen hadde ført til at venen sprakk, og det hadde oppstått en blødning inne i selve ryggmargen. Denne i sin tur førte til trykkskader på nervevevet.
På en times varsel ble hun satt på et fly til Bergen og overført til Haukeland. Samboeren fikk være med på reisen. Etter en dag med nye undersøkelser ble hun operert på Nevrokirurgisk avdeling i går. I et seks timer langt inngrep ble blødningen tømt og det misdannede blodkaret fjernet.
Hun ligger nå på Nevrokirurgisk avdeling. Prognosen er litt usikker mhp. full restitusjon av førlighet og følsomhet i venstre bein, men kirurgen mente at utsiktene var gode. Og årsaken til blødningen er fjernet. I etterhånd har det vist seg at hun sannsynligvis har hatt en mindre blødning i fjor sommer.
Som forelder kan jeg bare takke, takke og takke norsk helsevesen for det de har gjort, og kommer til å gjøre. Da jeg besøkte henne på Haukeland i dag, kom kirurgen innom for å snakke med henne. En sykepleier kom og informerte henne om at hun ville få besøk av en sosionom som skulle hjelpe henne med det praktiske/økonomiske. En fysioterapeut var inne for å begynne med understøttende bevegelsesterapi, og forberede henne på fysioterapi og rehabilitering. Alt dette gratis og franko.
Andre steder i verden hadde alt dette vært utilgjengelig eller økonomisk uoverkommelig for de aller, aller fleste. Her er en selvsagt del av livet vårt. Tenk litt over det.
Sånn, der har jeg fått skrevet det fra sjelen.
mvh