I forbindelse med en sak jeg jobber med, en brannskade, der driver jeg å rydder opp i boligen til skadelidte. Hvordan brannen har gått til er ukjent foreløpig. Dette er en enslig mann, med stor interesse for musikk, film og litt data. Vedkommende har lidd et kjempetap i verdier, og det dreier seg om totalskade der ingenting kan reddes.
Vedkommende har et nokså normalt stereoanlegg, bestående av en Harman Kardon surroundforsterker (antagelig AVR-45) og en Pioneer DVD spiller, og en integrert NAD, og Dali senter/bak i tillegg til B&W DM 600-serie gulvstående 2-veis stereohøytalere. Ingenting ekstremt så langt. Jeg klarte ikke å finne noe som liknet LP-spiller i de forkullede restene av det som hadde vært underholdningssenteret. Men jeg har funnet en eldre High-End DVD spiller (Pioneer DV-717) som er blitt "svart" inne på et annet rom. Plasmaen som stod på TV-bordet er det bare metallet igjen av. Alle kabler, ingen spesielt kostbare, men stort sett av Tara Labs opphav, er enten blitt nedsmeltet eller kraftig nedsotet under høy temperatur. Det gjelder det meste i boligen, som er nedsotet og oppbrent fra nederst til øverst.
Derimot hadde vedkommende mellom 600-800 LP'er, og sannsynligvis 2500-3500 CD'er, kanskje flere, som virker å være noe av det mer komplette jeg har sett når det gjelder Rock og heavy metal. Masse av dette er samlebokser med ulike artister, det være seg Led Zeppelin, Bruce Springsteen, The Doors (for å nevne kjente) -haugevis av Live-plater, over 400 DVD'er hvor mange (de fleste kanskje) var konsertopptak, mm.
Det var hjerteskjærende å se dette. Datautstyr, et vanlig stereoanlegg, og en TV lar seg relativt lett erstatte, men bilder, og mye av dette er vanskelig å erstatte. Jeg tenker på all innsatsen, og den genuine interessen for musikk som ligger bak. LP'ene har stort sett blitt laminerte, smeltet, utsatt for intens varme slik at coverene er svartsvidde, i det minste i flippene. Alt er stort sett sammenklistret og lukter forjævlig. CD'ene likeså -plastcoverene har nesten smeltet sammen med platene. Misfarging, smelting, og oppbrent. Noen plater ser relativt OK ut når man brekker opp coverene, men kommer garantert til å få CD-spilleren til å lukte brann etterpå. Stort sett det samme gjelder det også for DVD'ene.
Jeg blir mismodig av synet. Eieren er for tiden til oppfølging av psykiatrien. Tragisk er det.
Hilsen Bjørn
Vedkommende har et nokså normalt stereoanlegg, bestående av en Harman Kardon surroundforsterker (antagelig AVR-45) og en Pioneer DVD spiller, og en integrert NAD, og Dali senter/bak i tillegg til B&W DM 600-serie gulvstående 2-veis stereohøytalere. Ingenting ekstremt så langt. Jeg klarte ikke å finne noe som liknet LP-spiller i de forkullede restene av det som hadde vært underholdningssenteret. Men jeg har funnet en eldre High-End DVD spiller (Pioneer DV-717) som er blitt "svart" inne på et annet rom. Plasmaen som stod på TV-bordet er det bare metallet igjen av. Alle kabler, ingen spesielt kostbare, men stort sett av Tara Labs opphav, er enten blitt nedsmeltet eller kraftig nedsotet under høy temperatur. Det gjelder det meste i boligen, som er nedsotet og oppbrent fra nederst til øverst.
Derimot hadde vedkommende mellom 600-800 LP'er, og sannsynligvis 2500-3500 CD'er, kanskje flere, som virker å være noe av det mer komplette jeg har sett når det gjelder Rock og heavy metal. Masse av dette er samlebokser med ulike artister, det være seg Led Zeppelin, Bruce Springsteen, The Doors (for å nevne kjente) -haugevis av Live-plater, over 400 DVD'er hvor mange (de fleste kanskje) var konsertopptak, mm.
Det var hjerteskjærende å se dette. Datautstyr, et vanlig stereoanlegg, og en TV lar seg relativt lett erstatte, men bilder, og mye av dette er vanskelig å erstatte. Jeg tenker på all innsatsen, og den genuine interessen for musikk som ligger bak. LP'ene har stort sett blitt laminerte, smeltet, utsatt for intens varme slik at coverene er svartsvidde, i det minste i flippene. Alt er stort sett sammenklistret og lukter forjævlig. CD'ene likeså -plastcoverene har nesten smeltet sammen med platene. Misfarging, smelting, og oppbrent. Noen plater ser relativt OK ut når man brekker opp coverene, men kommer garantert til å få CD-spilleren til å lukte brann etterpå. Stort sett det samme gjelder det også for DVD'ene.
Jeg blir mismodig av synet. Eieren er for tiden til oppfølging av psykiatrien. Tragisk er det.
Hilsen Bjørn