RBN vil sikker selv kommentere lyden underveis, men det tok vel ca null tid å konkludere med at SIT 1 var flere hakk bedre enn SIT 2. Vi opplevde forskjellene langt mer betydelige enn trådeier beskjedent hadde antydet (beskjeden? eller hadde testinga foregått FOR seint på FEIL ukekveld?, spør jeg meg )
Siden vi hadde konkludert, ved hjelp av 3 låter og et par runder omkobling frem og tilbake- var vi entydig enige allerede god tid før hussjefen sjøl entret seansen og deltok i den videre moroa.
Kan jo komme med noen kommentarer rundt lyden jeg også.
Hadde sett frem til dette, Sit 2 mot Sit 1, da jeg også brukte noen sekunder ved forrige shoot out for å konstatere at Sit 2 gjorde en vesentlig bedre jobb enn Nagra i stua til Trondmeg. Han er forsiktig med å si noe som helst, men jeg mener forskjellene var ganske store. Nagra ble litt kleint og morofaktoren var vesentlig høyere med Sit 2. Nok om det, det var ikke det søndagskvelden dreide seg om. Jeg vil også tillegge at verten bød på ypperlig pappvin og inntrykkene er fra før han trykte på plastkrana.
Musikken vi hørte for finlytting var Ane Brun med These Days, Bethany & Rufus med 900 Miles (ikke høyttaleren) og Lambchop med The Daily Growl. Det ble også spilt Eivør, Loreena McKennit, Nils Petter Molvær og div annet. De andre fikk det bare ikke med seg. Mitraljøse pratere som de er.
Begynte med Sit 2 og det åpnet seg et oppløst, luftig lydbilde. Det separerer bra og dybden i lydbildet føles riktig i forhold til størrelse på ht og ht plassering i rommet. De står langt ut fra frontvegg og bassen får ikke mye hjelp av denne. Bassen oppleves derfor litt tynn, men rask, stram og hurtig. Kan oppleves mer fasinerende i sofaen inntill vegg enn i lytteposisjon.
Formidlingen er engasjerende i et meget rent og homogent lydbilde. Ingen kanter eller hardhet å høre her. Jeg liker veldig godt lyden, men kommer ikke bort fra at jeg ønsker mer kropp og fundament. Vet det ligger mye mer informasjon i bassen på sporene vi spiller som ikke kommer frem. Er det ht som ikke strekker til?
Bytter så over til Sit 1. Trond har tidligere sagt at det ikke er så stor forskjell, så da er det vel ikke det..... NOT!!!
Man hører ved første anslaget på These Days at her har det skjedd mye. Oppfattelsen av rom er helt annerledes. Man hører et stort, fysisk rom som utøverne spiller i, noe son Sit 2 ikke klarte. Bass og fundament er noe helt annet. Nå hører man virkelig hvordan trommene låter og ikke bare anslaget. Man får en helt annen opplevelse av bass, som går vesentlig dypere og med en helt annen kropp. Stemmen til Ane har også blitt mer fysisk, større og trukket nærmere lytter. Den oppleves også mye renere og mer naturlig. Dybden innover i lydbildet er også en helt annen. Moro.
Pianoet i begynnelsen på Lambchop har nå fått en klang som ikke var til stede på Sit 2. Da var det mere tangenter, men utklingingen i selve klaver kroppen var vond å høre. Nå var den der. Det hele flyter lettere i et større rom og det er mer plass/luft rundt den enkelte utøver. Man merker også at renheten i lydbildet er en helt annen. Stemmen som kommer inn etterhvert er også mye mer detaljert og nyansert. Ikke så stor som før, mem mye riktigere proposjonert.
Hele lydbildet forandret seg mye når Sit 1 ble koblet inn. Dybden og bredden ble en helt annet. Opplevelsen av at artistene står i rommet likeså. Regner med at Sit 1 sine vesentlige bedre egenskaper i de dypere regioner har mye av skylden for dette. Alt opplevdes også mye mer oppløst og renere. Mindre forvrengning. I tilleg kom denne ubeskrivelige roen og at alle inntrykk blir formidlet på en uanstrengt og selvfølgelig måte. Det er dette jeg forbinder med high end. Flotte saker.
Så var kwil fremme og kuttet bufferen. Det skal jo ikke ha så mye å si, men det var lett hørbart. Miles er høyttalere som lett slipper igjennom endringer. Ikke så mye farging der i gården. Man merket veldig godt hvordan alt ble mye mer livaktig og det ble et enda mer lekent og gjennomsiktig lydbilde. Mikrodynamikk og detaljer poppet frem, men fortsatt i en helhet og homogenitet. Helt klart å foretrekke uten buffer på denne forforsterkeren. Virkelig artig.
Så kom neste steg. Bytte av rør i forforsterker. Kwil er jo en tuberoller av rang, så Trondmeg kom ikke unna denne gangen. Rørene hadde ligget lenge nok i skapet. Her må kwil og Trondmeg inn med betegnelser etc.
Nok en vesentlig fobedring. Tror jeg hadde gått av skaftet med alle disse mulighetene til tweaking. Lydbildet ble strammet opp enda et par hakk, stemmer ble enda mer forførende og ordet organisk poppet opp. De trenger en innkjøring, så jeg velger å ikke si mere nå. Må nok ta en runde to da alt faller mer på plass.
Så kom rødvinen på bordet og jeg ga f.... i mitt lille påbegynte prosjekt med å flytte høyttalere. Sikker på at det er mer å hente her.
Dette var noen korte, spontane tanker om gårsdagen.
Trond har aldri hatt så bra lyd i stua før. Sit 1 har virkelig tatt dette til nye høyder.Det er begrensninger i ht med sin element bestykning og det skulle vært litt mer trøkk i bunnen. Forsterkerene er jo som skapt for følsomme høyttalere med lett impedansekurve. Det vet Trond og skal bli spennende å se om han gjør noe med det. Noe han definitivt bør gjøre noe med er ormbolet med strømkabler, elektromann som han er. Fy skamme seg. Snart tar gardina fyr og man trenger hellr ikke legge kablene rundt routeren for å skjule denne.
Takk for en trivelig kveld og god vin gutter. Hvorfor spilte vi ikke vinyl forresten? Vi er noe pappskaller. Må nok ta et par runder til her.....
Gratulerer Trond. Dette er bra!
Mvh
RBN
