Dersom vi legger hifimytologi til side, så får man alle ev. fordeler ved balansert signaloverføring i inngangstrinnet på neste boks. «Alle fordeler» er egentlig bare en eneste ting - undertrykking av såkalt common mode støy -
common mode regjection ratio - CMRR. Typisk common mode støy er innstrålt støy i ledningene og jordstrømmer. «Ev.» siden man er prisgitt kvaliteten til inngangstrinnet i den neste boksen. Fordelen er fra den ene boksen til den neste, ikke «igjennom» boksene.
Ute i virkeligheten (dvs prolyd) er det helt vanlig å ha balansert inn og ut mens innmaten i boksen er ubalansert. Det er bl.a. tullet å lage en «fullbalansert» analog volumkontroll med potmetre, eller en «fullbalansert» RIAA EQ eller et «fullbalansert» analogt delefilter. Kravene til presisjon og nøyaktighet i implementering og komponentvalg blir fort så hårete at det rett og slett ikke er noe poeng, 0,01% motstander koster, 0,01% kondensatorer må en måle ut selv, 0,01% potmetre finnes kun i eventyrland.
«Ekte balansert» og Fullbalansert er hifitulleord som er oppfunnet for å lede kjøperen bort fra det det egentlig handler om - CMRR - spesifikasjoner og målinger teller.
Når det er sagt så er det ikke godt å si hva som er den beste oppkoblingen mellom to apparater. Først og fremst er det et spørmsål om common mode støy mellom apparatene er et problem eller reduserer ytelsen, er det et prøblem å løse? Dernest er det et spørsmål om hvordan apparaturene er skrudd sammen og samvirker, er det ev vesentlige kvalitetsforskjeller i implementeringene av og ytelsen til hhv RCA vs XLR inn og ut av boksene?
Det er kort og godt ikke lett å si før en har prøvd. Men at Rega platesnurra bare har RCA ledninger er det absolutt minst relevante momentet ift om en phonoforsterker med balansert utgang samvirker bra eller mindre bra med XLR inn på din Bladeliusforsterker. Like lite relevant er det om Bladeliusforsterkeren er «fullbalansert» eller ikke.
mvh
KJ
