musicman skrev:
Har prøvd forskjellige kombinasjoner av underlag etter som årene har gått.
Hva ønsker en med ett underlag ? Best mulig lyd vil jeg tro. Inne i en høyttaler svinger det heftig under bruk, hvor mye dette har å si for lyden varierer jo etter hvor solid den er konstruert.
Uansett finnes der vibrasjoner som det er ønskelig å bli kvitt. Da er det tvingende nødvendig å bruke underlag som hjelper høytt å bli kvitt disse. Da er IKKE steinunderlag veien å gå hvis steinplata er plassert nærmest høytt. Jo hardere steinsort, f,eks granitt, er en katastrofe i så hensèende ( min erfaring ). Vibrasjonene møter veggen her.
Dempeputer av diverse gummisorter leder heller IKKE vibrasjoner bort fra høytt. Disse isolerer den vibrasjonen som måtte være i høytt, eller sender den i retur.
Enig i at greia er å bli kvitt overflødige vibrasjoner. Nøkkelen er å se høyttaler og underlag som en masse-fjær-demper-kombinasjon, og sikre seg at resonansfrekvensen for hele systemet havner i et frekvensområde hvor den ikke kan gjøre hørbar skade. I praksis betyr det godt under 20 Hz. Systemet vil slippe gjennom alle frekvenser under resonans, forsterke frekvenser rundt resonansfrekvensen, og dempe alle frekvenser over resonans. Resonans over 20 kHz høres fint ut, men det betyr også at alle vibrasjoner med frekvens
under 20 kHz slipper gjennom uten noen som helst demping. Og da kan man like gjerne sette høyttaleren rett på gulvet.
Spikes fungerer som veldig stive fjærer, sånn at resonansen kan havne et sted oppe i mellomtone eller diskant. (Glem pratet om "mekaniske dioder". Newtons tredje lov gjelder også for spikes.) Det er litt uforutsigelig hvordan dette farger lyden, men det er en risiko for at det tilfører økt forvrengning ved frekvenser hvor dette oppleves som "hardhet". I noen systemer kan selvsagt dette oppleves som en forbedring, hvis det mangler "krydder". Ellers er eneste funksjon for spikes å trenge gjennom tykke gulvtepper for at høyttaleren skal stå stødig på betonggulvet under.
Myke underlag, som f eks gummi, vil derimot sende resonansfrekvensen nedover. Jeg bruker dørstoppere fra Clas Ohlson som føtter under Euforiaene. Det var en lett hørbar forbedring over SuperSpikes. Dørstopperne er egentlig litt for harde for formålet. Ideelt bør underlaget komprimeres et par millimeter under vekten av høyttaleren. Da kan du være rimelig sikker på at resonansfrekvensen havner under 20 Hz.
Resonansfrekvensen er mest en funksjon av fjæringen i systemet. Dempingen omformer vibrasjon til varme, og sørger for at svingningene dør ut etter hvert uten å "ringe". Dempingen gjør også at resonansen blir mindre og ikke så skarp. Gummi og lignende materialer har bra indre demping. Ulike slags gummi har ulik demping, Sorbothan veldig mye. Metaller og stein har lite indre demping. Minst demping har metaller som brukes til f eks kirkeklokker og perkusjonsinstrumenter, som f eks bronse og sølv.
Treklosser av ulikt slag havner et sted mellom stål og gummi. Forholdsvis stivt, men med en god del indre demping.
"Kjeder" med flere masser og fjærer i serie, som f eks en del av forslagene i denne tråden, er mer kompliserte å analysere. Som regel gir det to resonanstopper på forskjellig frekvens. Hvis man treffer "perfekt" med masser og fjærkonstanter kan man få til en greie hvor massen i midten (steinplate/betonghelle/treblokk) ligger bom stille ved alle frekvenser, mens massen på toppen (høyttaleren) spretter rundt med store utslag. Det er kanskje ikke det man vil ha, så jeg synes det er like greit å holde det hele enkelt.
Derfor blir dette egentlig ganske enkelt og behøver ikke å koste mye penger. Ett eller annet passe mykt, gjerne en 10-20 mm tykk gummibit som presses sammen et par mm under tyngden av høyttaleren, gjør jobben helt utmerket. Men det er jo gøy å prøve litt forskjellige løsninger, siden dette helt klart kan gjøres på mange måter.
