På tur og reise Ut på tur, aldri sur. Et lite reisebrev fra den norske fjellheimen

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    Mitt første reisebrev her - fra noe så eksotisk som Norge...

    Jeg har brukt en liten uke av sommerferien til å gå de første 8 etappene av DNTs langtur "Massiv". En tur som totalt er 350km, er stipulert til 18 dager og tar en gjennom Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og over Hardangervidda. Start er på Sota Sæter i Bismo og slutt er på Haukeliseter sør på Hardangervidda. Tiden til rådighet denne gang gjorde at jeg hoppet av turen og på bussen hjem halvveis gjennom Skarvheimen.

    DNTs nettide om turen finnes her
    https://massiv.dnt.no

    Jeg startet lengst nord og gikk sørover. Turen kan selvsagt gås i motsatt retning om man ønsker det. Overnatting er på betjente DNT-hytter med unntak av tre netter på selvbetjente hytter. Med mindre man har medbragt er man garantert et relativt begredelig kosthold på de selvbetjente, men det går greit for en dag eller to. På de betjente hyttene er maten god, til dels svært god. Mer om det senere.

    Noen praktiske opplysninger i tilfelle noen drodler med tanken på å ta turen eller skulle få lyst:

    1. Dette er en krevende tur. Spesielt de to første etappene om man starter nordfra. Det er stort sett ganske lange etapper på over 20km og i Breheimen er terrenget utfordrende. Det krever relativt god form og fortrinnsvis noe erfaring med å gå langt i ulendt terreng med en sekk som veier 8-12 kilo. Det er langtfra en uoverkommelig oppgave, men jeg synest DNTs turbeskrivelse ikke reflekterer dette faktum godt nok. Det hjelper heller ikke at distansene oppgitt på DNTs nettside stort sett er feil - til dels svært feil. Mer om det underveis.

    2. Været kan skifte fort. Ha med regntøy, varmt tøy og gjerne en vindsekk/nødbivuakk uansett hvor fint vær det er og hva værmeldingen måtte si.

    3. Husk kart og kompass og vit hvordan det brukes.

    4. Mobildekningen er stort sett elendig. Ikke baser deg på den.

    Siden man ikke starter og stopper på samme plass er det offentlig transport som gjelder. Fra Østlandet er det enklest å ta morgentoget til Otta, deretter korresponderende buss til Bismo og bestillingstaxi videre. Denne går annenhver dag og må bestilles senest to timer før avgang som er 13:30. Det er da busstakst (120 kroner tror jeg det var) opp til Sota Sæter. Ordinær taxi koster 1000-1200 avhengig av tidspunkt og ukedag. Første dag blir ganske useless da det er en ren transportdag til Sota Sæter og ankomst er for sent til å gå første etappe samme dag.

    Nuvel. Så til selve turen.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    Etappe 1: Sota Sæter - Nørstedalseter.

    DNT sier denne turen er 24 km, men den er reelt 26.5 km. Når går siste halvannen eller så uansett på en anleggsvei, men man er normalt ganske sliten når man kommer så langt. Dette er den klart mest krevende etappen på turen. Det er totalt ca 1250 høydemeter. DNT oppgir 8 timer. Jeg brukte 8.5 inkludert pauser - de jeg startet samtidig med som kom sist kom frem 5 timer senere. Angivelig er det ikke uvanlig med redningsaksjoner her siden folk bruker så langt tid at de blir etterlyste på ankomststedet.

    Dette er turen:
    kart_1.JPG

    Høydeprofil. Som man ser er mesteparten av oppoverbakkene unnagjort i starten av etappen:
    profil_1.jpg

    Sota Sæter sett fra oppi lia kort tid etter start.
    530.jpg

    Det går oppover og oppover
    531.jpg

    Oppe på platået begyunner etappens faktiske utfordring: Det er kilometervis med steinur. Det var heldigvis tørt og fint da jeg gikk, er det sleipt tar nok dette på.
    534.jpg

    Fin utsikt er det hele tiden, men det er stein, stein og atter stein
    537.jpg

    Dette er Illevatnet. Som i følge alle som har gått her og bloggosfæren bærer sitt navn med rette. Turen går på venstre side sett herfra og det er mange kilometer med tunggått steinur. Jeg var forsåvidt forberedt og hadde lest om hvor ille det var så jeg ble nesten litt positivt overrasket, men det tar på og går ikke spesielt fort langs vannet.
    540.jpg


    Et lite stemningsbilde fra stien langs vannet. Steinur så langt øyet rekker
    543.jpg

    Etter Illevatnet er pasert går det slakt nedover og terrenget blir betydelig mer lettgått. Det er fortsatt mange kilometere igjen, men man slipper i det minste å hoppe fra stein til stein.

    549.jpg
    En alternativ rute som visstnok er mye finere og lettere da den ikke inkluderer strekningen langs Illevatnet er å gå over Fortundalsbreen som ses i bakgrunnen her. I følge DNT er dette et alternativ, men etter å ha ringt fylket rundt har jeg konstatert at det ikke er mulig å oppdrive en brefører til å ta turen. Noe man forsåvidt kan forstå siden logistikken er noget kuken (eller "kaksigt" som den ene svenske breføreren jeg snakket med sa). Så Illevatnet it is.

    551.jpg

    Etter hvert ser man tidene i Jotunheimen i det fjerne:
    554.jpg

    Home, sweet home. Etter en lang dag er det godt å se Nørstedalseter fjellstue. Her hadde de kald øl og en god treretters middag men lammelår fra lokalbeitede lam som høydepunktet. For den som er glad i nedoverbakker på sykkel er det mulig å sykle 23km nedover fra 1000 moh og ned til havnivå ned Fortundalen her - visstnok en spektakulær tur, men jeg skulle jo gå videre herfra etter en god natts søvn.

    556.jpg
    Som nevnt brukte folk til dels svært lang tid på denne etappen, men mat får man uansett. De er svært vandte til at folk kommer sent frem. Av de 11 som startet fra Sota Sæter om morgenen valgte 2 å ta en "personal day" her da de var slitne og hadde vonde knær. Om de fortsatte vites ikke, men om de gjorde fikk de det neppe veldig mye bedre dagen etter...

    Har man god tid er visstnok turen via Sprongdalshytta og Arentzbu (begge selvbetjente) veldig flott og betydelig enklere og med kortere etapper.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    Etappe 2: Nørdstedalseter - Sognefjellshytta

    Her er det DNT virkelig har driti på draget. I beskrivelsen av etappen er denne 20km. Jeg klokket den inn på 25.7km med min GPS-tracking. Om man laster ned GPS-sporet fra DNT følger den også en sti som er nedlagt. Det er mulig å gå den, men det innebærer å klatre rundt en sperring på en demning mot slutten. Det er mulig, men åpenbart ikke meningen at man skal gjøre. Denne etappen var svært drøy - ikke bare var den lang og betydelig lengre enn forventet, men den inkluderer også noen ganske så bratte kneiker mot slutten. Jeg fikk den på 1470 akkumulerte høydemeter. Tror den er oppgitt til 9 timer (DNT-standard er for "en voksen mann i god form, uten pauser"). Jeg brukte 8:45 på turen. De siste kom inn rundt fem timer senere, men det følget inkluderte en godt voksen dame.

    Kart:

    kart2.JPG

    Høydeprofil

    profil2.jpg

    Vi sier forvel til Nørdstedalseter og begir oss oppoverbakke
    558.jpg

    Det er en bråte vann som passeres. En ting man relativt fort legger merke til er at det ikke er mange uregulerte vann i dette området. De som er uregulerte er det stort sett kun fordi de drenerer til et regulert vann. Felles for de alle er at de er tappet godt ned. Det er et sinnrikt system med sprengte tuneller, pumper osv for å utnytte vannets potensielle energi maksimalt. Men uansett må det fylles fra regn og snøsmelting - noe det har vært skralt med denne sommeren

    567.jpg

    Det går opp og det går ned. Uansett retning er utsikten lite å utsette på.

    568.jpg

    Vi er i Breheimen og rimelig nok har isbrene formet landskapet her. Om jeg husker riktig fra geografien er dette et eksempel på at ulike bergarter smelter i hverandre under trykket fra breen som ligger over. Det har et fancy navn jeg ikke hsuker:

    569.jpg

    Et helt ok sted å ta seg en strekk på den glatte berggrunnen, spise matpakke og nyte utsikten. 4G-dekning var det her også faktisk. Mobildekningen er stort sett ikke-eksisterende, så ikke noe å basere seg på som sikkerhet.

    575.jpg

    Selv om det er slutten av juli og har vært rekordvarme ligger det fortsatt store snøfelt her og der. Noen av de må krysses som forsåvidt foregår uten noen dramatikk. Fast og fin snø å gå på

    577.jpg

    Storevatnet - også godt nedtappet kraftmagasin med isbrene og tindene i Jotunheimen i bakgrunnen

    578.jpg

    Gjennom et merkelig landskap med små "åser" av fjell med mosekledde "daler" i mellom. En geolog kunne sikkert sagt noe vettugt om dette.

    583.jpg

    Livet klamrer seg fast på de mest usannsynlige steder

    585.jpg

    Ved enden og demningen ved Storevatnet. Her ser man godt hvor nedtappet det er. Dette magasinet har stor reguleringshøyde - var over 30 meter mellom øvre og nedre vannstand om jeg ikke husker feil. Herfra går det anleggsvei ned til riksveien. I følge resepsjonisten på Sognefjellshytta et populært sted å kapitulere på denne turen.

    586.jpg

    I tilfelle noen skulle være i tvil:
    592.jpg

    Det er særdeles lite å utsette på beliggenheten til Sognefjellshytta. Jotunheimen i bakgrunnen.

    593.jpg

    Sognefjellshytta er ikke en DNT-hytte, så her kan det bli fullt, og da blir man avvist. Så det lønner seg å bestille. DNTs Krossbu ligger et par kilometer unna og der er man garantert overnatting i en eller annen form. Krossbu er betjent.

    Middagen på Sognefjellshytta var fin - stek av kalvebog. Heldigvis som buffet siden jeg var svært sulten og konsumerte store mengder av den. Ymse lokalbrygget øl hadde de også - noe som stort sett er tilfelle på alle overnattingssteder.

    Sognefjellshytta har en av de kulere "lobbyene" jeg har sett. En flott måte å binde sammen to eksisterende bygg på. Man er inne samtidig som man er ute, eller ute samtidig som man er inne. Bilde stjelt fra nettet:

    hytte_2_2.jpg
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    Etappe 3 og 4:
    Sognefjellshytta - Fannaråken
    Fannaråken - Skoadalsbøen.

    Disse to etappene slo jeg sammen. De er ganske korte, den første mener DNT er 18km mens den reelt er ca 12. Det er ruten inn til breen, i taulag over breen og opp til toppen av Fannaråken på 2068 moh. Siden man starter på ca 1400 høydemeter fra Sognefjellshytta er det ikke allverdens høydemeter som skal forseres. Turen inn til breen er i overkant av 6km og går i relativt flatt og lettgått terreng. Turen over breen tar en times tid og tar en opp til ca 1700 moh og så er det 1-2 timers gange til toppen av fjellet. Jeg brukte ganske nøyaktig 1 time.

    Jeg valgte altså å ikke overnatte på toppen. For det første var det ikke spesielt godt vær og enda dårligere værmeldinger for kvelden og natten så sannsynligheten for å se solnedgang og soloppgang var begrenset. I tillegg var det - siden Monsen på tur var her i strålende sol - jævlig mye folk. Dagen før jeg var der hadde 101 personer overnattet. Når hytta har 35 sengeplasser sier det seg selv at det ligger folk over alt og er trangt. Vann har de heller ikke siden det har regnet så lite, så det må man bære med seg selv for hele oppholdet fra en kilde litt nedi lia. Fanaråkken har for øvrig visstnok rundt 300 tåkedager i året, så god sikt er ikke normalen der oppe.

    Kart over området - stien over breen er ikke tegnet inn, men den går rimelig rett frem med noe slalomgåing for å unngå sprekker. Breføreren sa at det er uvanlig mye blåis i år da det varme været har smeltet bort snølaget over mer enn hva som er normalt. Breen minker år for år og det var ganske fascinerende å se det endeløse tallet med smeltevannselver som er på breen - disse ser man ikke på avstand. Sprekker dukker opp der de ikke har sett sprekker før da de har vært dekket av tykt snølag.

    Kart over området:
    kart_34.JPG

    GPS-profilen fra Sognefjellshytta til brekanten er ikke særlig spennende - hele stien ligger mellom 1300 og 1400 moh sånn ca. Den er lettgått og fin. Fra brekanten og opp til toppen ser det slik ut:
    profil3.jpg

    Med mindre man leier privat brefører blir dagen ganske slack. Føringen fra bunnen av breen starter klokka 13 og det tar 2 timer i rolig tempo å gå inn til kanten så en fin mulighet til å sove litt ekstra og bruke god tid på frokosten.

    Fremme ved brekanten står det et skilt med en muligens noe unødvendig opplysning... Fannaråken er toppen til venstre for skaret i midten av bildet. På formiddagen var det veldig fint vær, men det skulle ikke vare spesielt lenge.

    bilde1.jpg

    Turen over breen går til venstre i bildet og videre over ryggen til man møter stien som går til Skodadalsbøen eller Turtagrø.

    bilde2.jpg

    Det ble en god del venting på turen - vi gikk i to taulag med ca 20 personer i hvert. Man kan rimelig nok ikke gå raskere enn den tregeste i følget og denne dagen var det veeeldig tregt. Men turen er ikke lang. Her venter vi på det andre taulaget som hadde et par personer på 70+ det ikke gikk spesielt kjapt med. Høydepunktet på turen var muligens da noen presterte å rope "Nistepause!" 50 meter før turen var over. Nuvel.

    Mens vi ventet her fortalte føreren litt om breen - steinstripen som ses i bakgrunnen er ikke fordi breen er grunn der - snarere tvert imot. To breer møtes fra to ulike daler i fjellsiden og kolliderer langs denne stripen. Steinene har breene tatt med seg fra fjellet og når breene en gang i ikke så altfor fjern fremtid er smeltet helt bort vil det ligge en midtmorene igjen der.

    bilde3.jpg

    Tok ikke noen bilder på veien opp da det blåste temmelig bra og regnet en god del. Etter å ha drukket litt kaffi inne på hytta lettet været noe og det var klart for å gå nedover igjen. Hytta ser slik ut:

    bilde4.jpg

    Utedassen og en materiallager. Det er også en metereologisk stasjon her oppe, samt et par permanente "lavvoer" som brukes til overnatting. Utedassen hadde en fiffig oppfordring om at menn måtte sitte. Grunnet den kraftige vindene som kan være her og som kommer opp gjennom utedassen kan man rett og slett ende opp med å pisse på seg selv. Den samme vinden gjorde også at denne dassen plasserer seg helt i øvre skit for utedasslukt jeg har opplevd.

    De får forsyninger flydd opp med helikopter kun en gang pr. år ble jeg fortalt, så her gjelder det å ha komplett handleliste for hele sesongen når bestillingen sendes...

    bilde5.jpg

    Breen sett ovenfra.

    bilde6.jpg

    Utsikten her oppe skal være rimelig spektakulær, men ikke denne dagen. Vårherre la skydekket slik at alle toppene ble kuttet. Litt synd, men ikke noe man får gjort noe med og sikkert en av ganske få dager denne sommeren med begrenset sikt vil jeg tro. Menmen, jeg har sett Jotunheimen badet i sol fra høye topper før så forsåvidt ikke verdens undergang for min del.

    bilde7.jpg

    Turen ned til Skodadalsbøen er på ca 12 km (for en gangs skyld har DNT riktig avstand) - den er oppgitt til 4 timer, jeg brukte 3:20. Det er et bratt parti, men stien er god og det er godt merket. Det er dog potensielt utsatt i dårlig vær med sterk vind. Det sier vel sitt at alle bygningene på toppen er festet til fjellet med kraftige wire - her kan det blåse friskt.

    Høydeprofil fra toppen og ned til DNT-hytta:
    profil4.jpg

    Jeg tok ingen bilder på vei ned dalen til Skogadalsbøen. Dels fordi det etter hvert ble dårligere sikt og en del tåke og dels fordi det til tider regnet så ikke så fristende å fiske frem mobilen for å ta bilder av en halv generisk fjellside hvor øvre halvdel ligger inne i en skydott. Totalt 1200 høydemetere nedover var det fra toppen, og med unntak av et parti litt under toppen er det slakt og fint.

    På Skodadalsbøen var serveringen en skandale, men det var fordi de var tomme for nesten alt. Utsolgt for øl, ble etter hvert utsolgt for en del vintyper og utpå kvelden ble det tynt med spriten også. Det var MYE folk her, Monsen hadde vært her på tur. Det er sikkert normalt bra her også, men vi fikk noe hermetisk lapskaus til middag og på frokosten var det ikke egg og null kjøttpålegg og brødet var døllt. Ble reddet av havregrøten de tross alt hadde. De skulle få forsyninger flydd opp dagen etter, så litt uflaks med timingen sånn sett. Dette er inne i nasjonalparken så jeg antar det er ganske strengt regulert med helikoptertransport her. Vei finnes ikke.

    Jeg antar at man med en mer normal forsyningssituasjon spiser godt her også.

    Selve hyttetunet er en perle - bilde stjelt fra nett og med betydelig bedre vær enn jeg hadde der:
    bilde8.jpg
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    Etappe 5: Skogadalsbøen - Fondsbu/Eidsbugarden.

    Nok en lang dag på jobben - 25.5 km og 940 meter akkumulert stigning. Her har DNT begått nok en tabbe, men ikke på avstanden denne gangen. Som man kan se av kartet under er det mulig å gå to ulike veier til Fondsbu. Enten gjennom Skogadalen eller gjennom Uradalen - DNT beskriver turen gjennom Uradalen. Kom i prat med en lokal fyr som var lommekjent i området og han sa at jeg ikke måtte finne på å gå Uradalen. Den bar sitt navn med rette og var svært lite trivlig å gå - basically en eneste lang steinur mer eller mindre.

    Jeg brukte 8 timer på denne etappen inkludert pauser.

    Det hadde tordnet og styrtregnet gjennom natten, men det siste lette regnet gav seg rundt frokosttider og værmeldingen sa det skulle bli gradvis bedre utover dagen.

    Kart:
    kart5.jpg

    Høydeprofil:
    hoyde5.jpg

    Regnet hadde gjort sitt til at Storeelva bar sitt navn med rette. Kvelden før var den betydelig roligere og vannet var krystallklart. Not so much denne morgenen. Denne elva skulle senere vades - det var lengre oppe i dalen og da var elva heldigvis mindre, men siden man ikke kunne se bunnen var det litt spennende. Det gikk greit, men det var en høyst reell fare for å få seg et ufrivillig bad. Vandrestavene kom godt med for å holde balansen.

    612.jpg

    Skokadalen er nesten helt flat - etter en liten kneik i starten steg den kun rundt 20 meter i løpet av 3 kilometer gåing. Dette gjorde at det var ekstremt vått, stiene var langt på vei forvandlet til små bekker mange steder, myrene var blitt bløtt opp og elvene hadde vokst. Etter hvert ble jeg så våt på bena at det ikke var noen vits i å ta av skoene når en elv skulle krysses. Men vi øyner bedre vær i det fjerne:

    616.jpg

    Snart halvveis og oppe på platået begynte det å bli riktig så fint. De søkkvåte fjellskoene ble byttet ut med tørre terrengjoggesko, noe som hevet livskvaliteten flere hakk
    621.jpg

    Når skydekket letter blir det etter hvert litt mer å hvile øynene på.
    626.jpg

    Når man går målrettet fremover kan det til tider lønne seg å snu seg bakover. Er man heldig kan man få øyne på noe slik man ellers ikke ville ha sett - Mjølkedalsbreen med Sagi og Uranostind i bakgrunnen

    634.jpg

    Etter en lang dag ser man endelig Fondsbu og Eidsbugarden høyfjellshotell i det fjerne. De ligger like ved hverandre og vil man flotte seg litt kan man ta inn på sistnevnte for en natt, Fondsbu er en betjent DNT-hytte.

    636.jpg

    En uregulert foss ligger som et åpent sår i et ellers vakkert landskap. Den renner dog ut i et regulert vann, så vannet går ikke til spille
    637.jpg

    Fondsbu ligger vakkert til ved Bygdin-vannet. Bildet er tatt neste dag da været virkelig ble pent. Eidsbugarden til venstre.
    641.jpg

    Etter den begredelige serveringen på Skadalsbøen var det desto bedre å komme til Fondsbu. Hovedretten her var langstekt svinebog av glad gris fra Valdres og var mektig god. Bra utvalg i baren og bra dagsmeny i serveringen. Dette er et populært sted å ha "base camp" sommer som vinter og med god grunn. Om sommeren er det bilvei helt frem og det går buss helt inn som kan ta en østover eller vestover så lett å komme seg til å fra. Jeg skulle egentlig avslutte her, men det åpnet seg for noen dager til på tur så det bar videre neste morgen.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.022
    ^takk for det, Svein Arne!

    Etappe 6: Fondsbu - Sletningsbu (ubetjent)

    Som siste bilde viser var det svært fint vær denne dagen. Egentlig for fint. Og for varmt. Selv på 1300 meters høyde. Jeg foretrekker egentlig et lett, høyt skydekke og et lite drag i luften. Denne dagen var det i det minste litt vind, ellers ville det blir veldig mye svette. Denne etappen tar en ut av Jotunheimen og inn i Skarvheimen. Fjellene blir lavere og rundere. Trerrenget blir mye mer lettgått. Nå i juli er det - om man er i god form - fullt mulig å slå sammen to etapper selv om de er på 20+ km hver. Det blir ikke mørkt og med jevnt tempo går kilometerene fort unna. Brukte 6 timer fra stien begynte + en time på grusveien, men noe feilnavigering mot slutten gjorde at det nok kunne gått 45 minutter mindre og ca 3 km kortere.

    Dagens område:
    kart.JPG

    De første 5-6 kilomterene går langs en grusvei og er ikke særlig spennende. For å spare batteriet på treningsklokka slo jeg først på gps-sporingen da stien startet. Profilen frem til hytta ser slik ut - flatt sammenlignet med tidligere dager i alle fall.

    hoyde6.jpg

    Det ligger i sakens natur at man ser de samme folkene som går samme ruta på de samme hyttene. Da jeg droppet overnattingen på Fannaråken ble klientellet byttet ut - nå var vi nede i meg, et eldre par fra Bergen og en fyr fra Hønefoss. Vi hadde forsåvidt møttes flere ganger på forrige etappe og ble sittende sammen til bords på Fondsbu. Da jeg ikke hadde tenkt å gå de neste dagene i utgangspunktet manglet jeg noe svært viktig: Kart. De var utsolgt på hytta, så jeg og han fra Hønefoss ble enige om å gå sammen de neste dagene. Det funket fint - vi holdt samme tempo og pratet om løst og fast nå og da. Eller holdt kjeft, noe man absolutt bør gjøre i fjellet i lange stunder om gangen. Han hadde ikke bare kart, han hadde også en flaske dram. Fint for selvbetjente hytter.

    Det labbes i vei langs grusveien i solsteken. Fyren i bildet er fra Hønefoss og i sekken har han altså både kart og sprit.
    644.jpg

    Som nevnt bør man innimellom snu seg. Tindene i Jotunheimen blir lengre og lengre borte
    647.jpg

    Det store kraftmagasinet Tyin er - som alle andre jeg gikk forbi - godt nedtappet allerede. Blir ikke bruk for demningen i bakgrunnen med det første ser det ut til
    651.jpg

    Terrenget er langtfra så spennende som i Breheimen og Jotunheimen. Men vakkert er det - bare på en annen måte. Stimessig er det rene autostradaen sammenlignet med de første dagene. Det er tørt, bakken er myk og fin og knapt en stein i sikte. Små høydeforskjeller og veldig lettgått

    653.jpg

    Etappens eneste oppoverbakke å snakke om kommer rett før slutten. I denne bakken presterte vi det kunststykke å gå feil, noe som strengt tatt ikke ska være mulig på merket sti i god sikt. Vi fulgte varder en halvtimes tid og til slutt innså vi at det ikke var noen T-er på de. Og at retningen føltes feil. En kjapp konsultering av kartet og vi etablerte ny kurs.

    652.jpg

    Her er hytten. Eller snarere hyttene. De ubetjente hyttene ligger alltid to og to med god avstand. Den ene er hytta, den andre er sikringsbu. Begge er fullt utstyrt med mat, ovn, gassbluss, senger og dyner. Det er i tilfelle den ene brenner ned. Da skal den andre ikke brenne ned samtidig og være tilgjengelig. Det høres kanskje litt overkill ut, men om vinteren i dårlig vær kan dette fort være et spørsmål om liv eller død. Neste hytte kan være mange timer i mørket og møkkavær unna så man må kunne stole på at det faktisk er mulig å komme seg i hus. Begge kan brukes, noe som gir god plass stort sett. Blir sjelden nedrent disse selvbetjente hyttene.

    654.jpg

    Jeg har ikke bodd på selvbetjent hytte før. Det er mat der, som i praksis betyr tørrvarer og hermetikk. Gastronomisk terningkast 1. Neste gang skal jeg ha med meg frysetørket middag selv. Det går greit for en dag eller to, men må bli drepende kjedelig i lengden. Det er sodd, lapskaus, joikakaker, potetstape, pasta di parma fra Toro, noen supper fra Toro og bacalao på blikkboks. Utvalget er stort sett det samme, i alle fall på Østlandet. Noen rutinerte turfolk sa at i Nord-Norge var det enda begredeligere. I tillegg er det ting som havregryn, knekkebrød, porsjonspakker med honning, leverpostei, noe smøreost osv. Det er begrenset hva man kan lagre i årevis på et sted temperaturen kan svinge mellom -20 og +30 flere ganger, men jeg vil som sagt ha med noe mat selv neste gang.

    Men vi hadde i det minste dram.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn