Er det riktig?
Jeg trodde det var høyttalerens egenskaper som avgjorde bredde og vinkling.......... Kan du si litt mer om det?
Vidar P har svart meget godt på dette. Imidlertid har jeg lyst til å legge til noe.
Lyd som genereres i et høyttalerelement er fundamentalt en grafe som faller fra høye frekvenser og ender opp lavere og lavere i nivå jo lenger ned i frekvens man kommer. Det som forrykker denne fundamentale egenskapen er reaktive deler. Det vil si mekaniske resonanser både i membraner og oppheng, den fundamentale resonansfrekvensen til elementet (som er den viktigste), samt alle ting som gjøres for å korrigere frekvensgangen i filteret som også er kombinasjoner av reaktive komponenter som til sammen gir definerte resonanser.
Alle disse resonansene kjennetegnes ved flere ting, to av dem er at de har en gitt Q-verdi og at de på ett eller annet vis er koblet til forsterkeren. Den mest fundamentale er selve grunnresonansen i bassystemet så jeg bruker den som eksempel.
Ved høy Q øker nivået ved denne frekvensen. Ved lav Q reduseres nivået tilsvarende. En resonans inntreffer ikke kun på resonansfrekvensen, men den har en avrulling oppover og nedover. Hvor bratte disse er bestemmes også av Q-verdien. Lav Q gir slakkere avrulling og høy Q gir brattere avrulling.
Når man kobler høyttaleren til forsterkeren blir forsterkerens evne til kontroll en del av Q-verdien i alle høyttalerens små deler som har mer eller mindre resonant karakter. Ved høy utgangsimpedans får man høyere Q, mens ved lav utgangsimpedans får man lavere Q. Det betyr at jo høyere utgangsimpedans man har jo mer markert vil den fundamentale resonansfrekvensen i bassystemet være. Dette er (normalt) den mest fremtredende resonansen av dem alle. Ved mange andre frekvenspunkter vil man få tilsvarende effekter.
Dersom høyttaleren er konstruert for å fungere optimalt på en svak forsterker vil den teoretisk kunne låte forferdelig på en kraftig forsterker. Dette fordi alle slike Q-verdier blir for lave med den kraftigere forsterkeren. Imidlertid finnes det svært få slike høyttalere som er konstruert med høye Q-verdier annet enn i selve dypbassen. Dermed vil resultatet som regel bli bra, men med noe begrenset mengde bass.
Dersom høyttaleren er konstruert med en kraftig forsterker vil man i mindre grad merke at det ligger mange resonanser i systemet som dempes i forsterkeren. En overgang til en svakere forsterker vil derfor fort kunne medføre en del fremtredende toner i spesielt mellomtone og bass, og diskanten kan også i mange tilfeller bli mer eller mindre katastrofal.
I praksis befinner man seg stort sett alltid ett eller annet sted mellom total kontroll og total mangel på kontroll. Det vil si at en del mindre avvik i bass, mellomtone og diskant, sammen med et større avvik i dypbassen mer eller mindre alltid vil inntreffe ved bytte av forsterker. Siden det største avviket som regel er en økning rundt resonansfrekvensen i dypbassen med svakere forsterkere og omvendt betyr det at flytting i lengde og bredderetningen på rommet er svært nødvendig. Siden også høyere frekvenser kan rammes vil ulike vinklinger være nyttig å jobbe med for å gi den riktige "temperaturen" i mellomtone og diskant.
Jeg har opplevd at folk har investert i en gedigen forsterker i kombinasjon med relativt små (stativ) høyttalere men ikke kommet i mål før de har satt en bestemt høyttalerkabel inn i systemet. De tilfellene jeg tenker på dreier seg om kabler med svært begrenset tverrsnitt, noe som reduserer forsterkerens kontroll relativt mye dersom denne er stor fra før. Løsningen kunne i slike tilfeller vært en mindre forsterker og en normal kabel, og man skal ikke se bort fra at det også ville vært gunstig å jobbe mer med plasseringen i disse tilfellene.
Det jeg vil frem til er at riktig forsterker, riktig plassering og riktige høyttalerkabler er de viktigste bidragsyterne for god lyd.
Det er også verdt å merke seg at dersom man får mindre bass med en forsterker, men flytter høyttalerne slik at man får igjen det man føler man tapte, så vil man få samme lydtrykk med mindre membranbevegelse. Det betyr at man får langt mer dynamisk headroom og redusert kompresjon.
For at ingen skal føle seg uthengt vil jeg legge til at ingen av eksemplene stammer fra HFS-medlemmer.
