Verdensbildet til ateister og agnostikere

[KJ]

Kristendommen og religionene i et historisk perspektiv; det er tiden FØR år 0 som er interessant!
Her er det mye "sprengstoff" for spesielt de kristne - som kan være forstyrrende i deres vrengebilde....

Nja, det er mye god underholdning i Johannes åpenbaringer også.

mvh
KJ

 

[el_mariachi]

Et av de store problemene til de mest ivrige ateister er at de tillegger de som har en kristen tro en masse rart, med påfølgende raljering. Dette fjortistullet som Deph holder på med blir jeg lite imponert over. De fleste oppegående personer, uavhengig av grad av tro/ikke tro, har en felles forståelse for hvordan ting henger sammen vitenskapelig. Ja, stort sett enig om det meste. Så dette vrøvlet om månen er en ost, tannfeer, fantasifostre osv. har jeg lest nok om. Det er ikke morsomt, det er ikke elegant, men heller ufint og lite konstruktivt.

Hold dere til saken. Som kristen har jeg en tro på en skapende, livgivende kraft som står bak tilblivelse av liv. Kall det gjerne Gud. Ateister mener det ikke står en slik kraft bak liv, men at alt liv kommer fra ingenting og tilfeldigheter gjør at vi er der vi er idag. OK, jeg skal ikke raljere over et slikt standpunkt.

(Jeg sakser fra en blogg følgende som også kan være relevant):
Jeg retter spørsmålene til ateistene, da det er de som tror på at alt (inkludert selve livet)oppstod ved en tilfeldighet. Spørsmålene mine er som følger:

1. Loven om biogenesis slår fast at liv ikke kan skapes av ikke-liv. Hvordan kan da det første livet ha blitt til, uten noen Gud til å skape det?

2. Tilhengerne av abiogenesis påstår at liv kan oppstå alle steder der det er vann, og visse ting er til stede. Hvorfor er det da ikke liv alle andre steder det er vann (på diverse planeter, måner osv.)? Og hvorfor er det ikke mulig å skape liv av disse "ingrediensene" livet angivelig oppstod fra?

3. Selv i dag klarer ikke menneskene å skape liv, til tross for å være Jordens mest intelligente skapning. Hvordan kan da livet ha oppstått ved en ren tilfeldighet? Er ikke det litt søkt, når en ikke en gang klarer å skape liv ved hjelp av høyteknologi? De fleste ville le av påstander som at "Bilen ble til ved en tilfeldighet", men like fullt insisterer gjerne de samme personene på at livet oppstod tilfeldig, til tross for at en karkelakk er ekstremt mye mer komplisert enn en bil.

4. Hvis alt bare er en tilfeldighet, hvorfor er det da slik at samtlige arter har en omtrent like stor bestand av hunkjønnsrepresentanter som av hannkjønnsrepresentanter? Dette later nemlig til å være en høyst intelligent mekanisme, i det den sørger for at alle kan få en make. Mekanismen er til og med så kompleks at der det fødes en liten overvekt av et kjønn, dør dette kjønnet oftere før kjønnsmoden alder. Tilfeldigheter?

.....................

Så langt litt klipp og lim fra en blogg - men spørsmålsstillingen er relevant. For om en luker bort forsøkene på morsomheter, plattheter etc. fra ateistfløyen så er tilblivelsen av liv et av få områder der vi har forskjellig ståsted.

..............
Og så for meg det viktigste; Jesu liv, død og oppstandelse. Det mest gjennomgripende som har skjedd i menneskehetens historie.

TID er vel av betydning her, jorden er vel ca.4,7 mrd år gammel, menesket noen få millioner år. Hvorfor skulle det da være mulig å skape liv på en lab i løpet av noen ti-år?
Mennesket har en merkelig evne til å til de grader overdrive sin egen betydning, til tross for at vi skal være de mest inteligente vesener. Det eneste vi har tilført planeten er ødeleggelse. Hvordan kan det ha skjedd når det moderne menesket hele tiden har vært "guidet" av en eller annen gud?

 

[alipax]

Ja ja, nå dukker det opp nye spørsmål i tråden som jeg startet. Det er forståelig det, i en tråd med deltagere som har helt forskjellig ståsted i utgangspunktet. Men da skulle jeg ønske at det var mer konstruktive spørsmål som kom. F.eks: Hvor kommer ondskap fra ? Hvorfor tillater mennesket seg selv å ødelegge så mye ? Hvor kommer det gode i mennesket fra ? Vitenskapelige framskritt og menneskelig utvikling vil ALDRI kunne gi noe dekkende eller godt nok svar på eksistensielle spørsmål.

Hvorfor ? Jo, fordi det handler om TRO og ikke menneskelig viten og intellektuelle forutsetninger. Det var utgangspunktet for min oppfordring i denne tråden.

 

[novgarod]

Men da skulle jeg ønske at det var mer konstruktive spørsmål som kom. F.eks: Hvor kommer ondskap fra ? Hvorfor tillater mennesket seg selv å ødelegge så mye ? Hvor kommer det gode i mennesket fra ?

Her legger du for dagen nettopp det jeg missliker mest med religion og religiøse tanker.
Idéen om at ikke mennesket selv er ansvarlig for sine tanker og handlinger. At det skal finnes en større makt som innfluerer oss med ondskap og kjærlighet, blir for meg en helt absurd tanke. Noe å klamre seg til for den som selv ikke har karakter nok til å stå for sine egne tanker og handlinger.

Når "hekser" ble brent på bålet var det av omtanke for de "stakkars" menneskene som "heksene" var en fare for. I dag er det vel få som ser det å brenne en "heks" som annet enn ondskap? Har så en god handling blitt ond, eller handler det som altid gjennom historien, om at vi selv definerer hva som er ondskap og godhet? Altså ikke en universell sannhet.

Religion og tro, er intet mer enn krykker for mennesker som ikke selv er i stand til å forholde seg til det lille vi forstår om vår egen eksistens.
Jo mer vi lærer, jo mer forstår vi hvor lite et enkeltmenneske kan lære og begripe gjennom sitt korte liv.
Det paradoksale synes å være, at ingen er sterkere i troen enn den som lite har lært.

Tenåringens skråsikkerhet faller gjerne bort med livserfaring og tilegnet kunnskap.....om enn, i varierende grad.

 

[Roberth]

Dette ligger i vår natur på lik linje slik som dyr, dyr slåss, skal dominere hverandre, stjeler maten fra hverandre osv, men vi mennesker er mer avanserte vesener, så denne naturen for oss blir mer ekstrem. Vi er det verste dyret som lever på denne planeten.

 

[HC]

Ja ja, nå dukker det opp nye spørsmål i tråden som jeg startet. Det er forståelig det, i en tråd med deltagere som har helt forskjellig ståsted i utgangspunktet. Men da skulle jeg ønske at det var mer konstruktive spørsmål som kom. F.eks: Hvor kommer ondskap fra ?

At du som kristen bringer "det ondes problem" på banen er å betegne som et realt selvmål. Hvis det er noe som stiller de religiøse svar skyldig så er det nettopp det ondes problem. Hvorfor finnes det ondskap når alt er skapt og styrt av en allmektig og etter sigende god Gud? Kan du svare på det?

 

[Trane]

Først åpner du med dette:

Som kristen vil jeg utfordre ateister og agnostikere her på OT til å begrunne hva dere tror på og hvorfor. Årsaken til utfordringen er at heller ikke deres verdensbilde uten Gud kan bevises. Så kom igjen med bevisene deres - og hvis dere ikke har vitenskapelige beviser på deres verdensbilde, så kan vi andre en gang for alle få stadfestet det.

Du ber om beviser fra noen som ikke har noe behov for å bevise.

Deretter triumferer du med dette selvskuddet og torpederer enhver mulighet til å svare på ditt eget spørsmål:

Vitenskapelige framskritt og menneskelig utvikling vil ALDRI kunne gi noe dekkende eller godt nok svar på eksistensielle spørsmål.

Hvorfor ? Jo, fordi det handler om TRO og ikke menneskelig viten og intellektuelle forutsetninger. Det var utgangspunktet for min oppfordring i denne tråden.

....altså at det du selv ber om beviser for er umulig å bevise.

Ser du ikke selv din logiske brist ? Eller forstår du virkelig ikke ?

Vis vedlegget 136214

 

[Honkey-Chateau]

Ja ja, nå dukker det opp nye spørsmål i tråden som jeg startet. Det er forståelig det, i en tråd med deltagere som har helt forskjellig ståsted i utgangspunktet. Men da skulle jeg ønske at det var mer konstruktive spørsmål som kom. F.eks: Hvor kommer ondskap fra ? Hvorfor tillater mennesket seg selv å ødelegge så mye ? Hvor kommer det gode i mennesket fra ? Vitenskapelige framskritt og menneskelig utvikling vil ALDRI kunne gi noe dekkende eller godt nok svar på eksistensielle spørsmål.

Hvorfor ? Jo, fordi det handler om TRO og ikke menneskelig viten og intellektuelle forutsetninger. Det var utgangspunktet for min oppfordring i denne tråden.

Først: Hvem har definisjonsretten på ondskap, og hva er det, egentlig?
Dernest: er ondskapen kun et menneskelig trekk, og hvis ja, hvorfor det?
Vi er alle enige om at det vi så på Utøya vanskelig kan beskrives som annet enn utslag av en eller annen variant av ondskap. Sakesløse ble myrdet fullstendig følelsesløst. Som ulven når den myrder sau. Er ulven da også ond i sin natur?

Det er min oppfatning at spørsmålet ditt gir liten mening. Ondskap er et flytende begrep, relatert til ståsted, tid, kultur og tro. Aksepterer vi at mennesket er et avansert dyr, må vi også forvente visse utslag av dyret i oss. Vi har som samfunn gradvis utviklet oss i retning av humanisme på flere plan, ofte trosset religionens svart/hvite, kompromissløse straffefilosofi, og derigjennom fjernet oss fra "ondskapen". Det er faktisk en fare for at selve begrepet har sitt opphav i religionen selv.

Honkey

 

[alipax]

Jeg har et sterkt inntrykk av at nesten uansett hva jeg måtte tenke eller hevde her om dette emnet - så er det alltid enkelte eller flere som prøver å tillegge meg meninger jeg IKKE har. Det er kanskje ikke annet å vente...eller ?

 

[Gjestemedlem]

 

[roesok]

Religion og tro, er intet mer enn krykker for mennesker som ikke selv er i stand til å forholde seg til det lille vi forstår om vår egen eksistens.
Jo mer vi lærer, jo mer forstår vi hvor lite et enkeltmenneske kan lære og begripe gjennom sitt korte liv.
Det paradoksale synes å være, at ingen er sterkere i troen enn den som lite har lært.

Tenåringens skråsikkerhet faller gjerne bort med livserfaring og tilegnet kunnskap.....om enn, i varierende grad.

Er ikke, men kan være. Ellers enig i det meste i oppsummeringen; jo mer vi vet, jo mer ser vi hvor lite vi vet. For min egen del er det skråsikkerheten og forenklingen på ytterste ateistfløy som provoserer meg mest og gjør at jeg har engasjert med litt rundt disse tema. "Sammen med kunnskapen, vokser tvilen" (Goethe). For øvrig; tomme bøtter skramler mest.

For et langt liv, og også en god del kunnskap, har lært meg ikke å være for sikker med ytringer på vanskelige og kompliserte anliggende. Dette viser også forskning og vitenskap. Det som var en sannhet idag kan vare noe annet i morgen. Innen medisinen så kan opplagte diagnoser ha en annen årsakssammenheng om noen år.

På tross av dette, eller kanskje på grunn av dette, så er jeg trygg i mitt livssyn på at det er en livgivende kraft og intelligens bak univers og alt liv, fra evighet til evighet. Liv av liv.

"Hvis Gud ikke eksisterer, måtte man finne ham opp, men hele naturen roper til oss at han eksisterer." (Voltaire)

 

[Gjestemedlem]

 

[VilhelmW]

Dette er spennende!! Undrer på hvor dette vil ende....

Hvor kommer denne livgivende kraften fra, Roesok? Noe eller noen må vel nesten ha "skapt" denne også? Eller har dette bare oppstått av seg sjøl? Som noen har vært inne på, er menneskehetens historie slik vi kjenner den, bare et kort glimt av den perioden som planeten vår har eksistert. Hva var før oss?

Vi mennesker har en egen evne til å kalle det meste som vi ikke kan forklare, eller evner å se omfanget av, for guds skaperverk. Barn er nokså direkte på sånt; hvorfor må gud være en mann? Hvor er fru Gud? Hvorfor måtte det være Adam som ble skapt først, og at kvinnen ble skapt av et ribbein fra han? Jo, fordi gud er en mannsskikkelse, og mennesket ble skapt i hans bilde. Presteskapet besto inntil nylig, utelukkende av menn. Ergo.....

I mitt tidligere liv på havet, sto jeg mang ei stjerneklar natt og titta på stjernehimelen. Alle bør bruke minst ei natt, langt utafor allfarvei hvor ingen andre lyskilder kan forstyrr lyshavet fra alle stjerner, planeter og anna rusk som suser rundt i verdensrommet. Først da føler man hvor uendelig små vi jordens beboere er, først da vil man virkelig føle kosmos ufattelige utstrekning. Vi har ikke kunnskap eller fatte-evne til å ane utbredelsen av kosmos, eller til å se sammenhengene der ute. Men vi har lov å bruke det vi har; en smule kunnskap - og masse fantasi. Sjøl sto jeg altså der og funderte på hva gjør vi her, og hvor skal vi etter dette...kall det gjerne barnslig, naivt og enkelt - men har vi kommet særlig lengere enn dit? Jeg tror ikke det.


Folk må gjerne tro hva de vil for min del. Det er ikke den folkelige gudstrua jeg vil til livs; det er den fanatiske, fundamentalistiske religiøsiteten som er farlig, som er ond og ødeleggende. Det er dette som har ført til kristenimperialismen, undertrykking, heksebrenning, voldelighet, død og dævelskap. Det er samme tankegodset som kommer fram i alle typer fundamentalistisk pregede religioner. Tro meg, neste storkrig blir en religionskrig. Med mindre noen klarer å tenke LITT lenger...


Så dette med mennesker og dyr. Ondskap er menneskeskapt. Det er vi som definerer hva ondskap er og hvilket ansikt den har. Mennesket er den eneste skapningen som kan utføre handlinger ut fra det vi kaller ondskap. Dyr handler ut fra noen få primærbehov; overleve, skaffe seg mat, videreføre arten. Ulven dreper sau for å skaffe mat til flokken, ikke fordi den hater sau. ABB myrda uskyldige barn og unge ut fra et fanatisk, forkvakla verdensbilde. I mine øyne er det ondskap.

 

[novgarod]

Er ikke, men kan være. Ellers enig i det meste i oppsummeringen; jo mer vi vet, jo mer ser vi hvor lite vi vet. For min egen del er det skråsikkerheten og forenklingen på ytterste ateistfløy som provoserer meg mest og gjør at jeg har engasjert med litt rundt disse tema. "Sammen med kunnskapen, vokser tvilen" (Goethe). For øvrig; tomme bøtter skramler mest.

For et langt liv, og også en god del kunnskap, har lært meg ikke å være for sikker med ytringer på vanskelige og kompliserte anliggende. Dette viser også forskning og vitenskap. Det som var en sannhet idag kan vare noe annet i morgen. Innen medisinen så kan opplagte diagnoser ha en annen årsakssammenheng om noen år.

Nettopp når det kommer til evnen til å forkaste gamle sannheter og erstatte disse med nye (tilpasset til empirisk grunnlag), skilles religion og vitenskap sine veier. Religion og tro forholder seg hovedsaklig til "sannheter" som har stått uutfordret i tusener av år. Alt annet har utviklet seg og blitt revidert som følge av nye erfaringer og empiri. Hvordan kan noen tro at disse eventyrene og fortellingene som ble diktet i en forgangen tid, skulle ha noen som helst signifikans utover å nettopp være gamle historier? Hva er det som gir bibelen og koranen større troverdighet enn f.eks. Homers Iliade? Finnes det egentlig et eneste argument (eller bevis, om du vil) for at Jesus og Gud er mer "virkelig" enn Zevs og Ikarus?

 

[Rocke-Rolf]

"...While their hate for Him just goes on"

Du må skjønne at de fleste av oss ikke hater hverken Jesus eller kristne, vi bare bryr oss ikke om hva dere mener. Like lite som du bryr deg om mine usynlige venner.

 

[Rocke-Rolf]

Jeg har et sterkt inntrykk av at nesten uansett hva jeg måtte tenke eller hevde her om dette emnet - så er det alltid enkelte eller flere som prøver å tillegge meg meninger jeg IKKE har. Det er kanskje ikke annet å vente...eller ?

Innlegg nummer 4 i tråden gir gode svar til akkurat det du spør om, forklaringer du kan lære av. men i innlegg nummer 8 fortsetter du å be om bevis. Enten må du lese det som blir skrevet og ta det inn over deg eller slutte å spamme.

 

[roesok]

Du må skjønne at de fleste av oss ikke hater hverken Jesus eller kristne, vi bare bryr oss ikke om hva dere mener. Like lite som du bryr deg om mine usynlige venner.

Det var godt å høre, men står i sterk kontrast til de mange hatefulle innlegg.

Jo, jeg bryr meg om dine usynlige venner, og kan godt få høre mer om det.

Ha en solrik og fin dag !

 

[coolbiz]

 

[Rocke-Rolf]

Det var godt å høre, men står i sterk kontrast til de mange hatefulle innlegg.

Jo, jeg bryr meg om dine usynlige venner, og kan godt få høre mer om det.

Ha en solrik og fin dag !

Du kan ikke bare komme her og være tolerant og omsorgsfull, det må da være brudd på reglene for internettdiskusjon? ;P

Får slenge inn denne jeg da.

 

[vredensgnag]

Blir litt rart å kritisere dem som tror på ulike varianter av bålskapninger for logisk brist. Da det var ordentlig svart rundt oss om natten, og man satt og hutret ved små bål, var det lett for folk med hodet i røyken å forestille seg mye rart, som skulle holde frykten unna.

Logikk er ikke anvendbar i slike sammenhenger.

Og roesok må gjerne slutte å kalle andre HFSere for hatefulle. En god grunn til å ikke være kristen, eller religiøs på annet vis, er den beklemmende selvforherligheten man tydeligvis fristes til å ikle seg.

 

[roesok]

Og roesok må gjerne slutte å kalle andre HFSere for hatefulle. En god grunn til å ikke være kristen, eller religiøs på annet vis, er den beklemmende selvforherligheten man ofte utsettes for.

OK, dere er hyggelige da. Men legg merke tiL at jeg skriver hatefulle innlegg.​ En fortsatt solrik og fin dag også til deg.

 

[Kabeldragern]

Mitt inntrykk er at hatet vokser og lever best innenfor de kristne/religiøse sfærer, mens vi som ikke tror forholder oss til verden slik den er...

 

[JohnnyD]

Har litt sansen for gnostisismen, og hadde jeg vært psykiater ville jeg - tror jeg - vært jungianer, men jeg har ikke styrken i meg til å tro.

 

[vredensgnag]

Straks man tar inn over seg at det tros på mangt underlig, og at det er lite hold i tanken at ens egen tro er den eneste rette, blir det lettere å tro på virkeligheten og hva den byr på av muligheter.
Heller det enn å forlite seg på rare fantasiforestillinger, som selv de troende ikke klarer å bli enige om.

 

[Valentino]

Uten kirken hadde Bach vært arbeidsløs. Oh horrors!

 

[JohnnyD]

Jeg tror ikke på virkelighetens eksistens.

 

[vredensgnag]

Uten kirken hadde Bach vært arbeidsløs. Oh horrors!

Det er vel sagt noen ganger, men Gud skylder Bach en del.

 

[Slubbert]

Jeg tror ikke på virkelighetens eksistens.

Trodde eksistensialisme var mest populært blant emokids.

 

[JohnnyD]

Trodde eksistensialisme var mest populært blant emokids.

Kan være.

 

[JohnnyD]

Schopenhauer var emo.

 

[slowmotion]

Jeg tror at sola brenner i morgen også.
Jeg tror på illusjonen at grunnen jeg går på er solid.
Og så tror jeg at jeg går og setter på en plate.

 

[VilhelmW]

Bortsett fra siste antakelse, synes jeg du virker litt skråsikker......


Jeg tror jeg tar meg en gin & tonic til...whiskyfri fredag aften er faktisk ok!

 

[Asbjørn]

Men så kom med BEVISENE da kjære Gudsfornektere - ikke svada og tåkeprat!!!

For meg er "det ondes problem" bevis godt nok. Noen hevder at det finnes en god, allmektig Gud. I virkeligheten skjer det mye ubegripelig faenskap som et slikt overnaturlig vesen enkelt kunne stoppet. Da er den guden enten ikke god, ikke allmektig, eller finnes rett og slett ikke. QED. Alle forsøk på å vri seg rundt den observasjonen vikler seg inn i kompliserte tankerekker og bortforklaringer som overfall ikke overbeviser meg.

En annen god grunn til å ikke tro på den kristne historiefortellingen er at boken deres inneholder flere ulike versjoner om hva som kvalifiserer til "frelse": troen alene, gode gjerninger alene, begge deler, Guds eneveldige vilje, ... Når den hellige boken ikke greier å gi et klart svar på noe så grunnleggende i en religion som lover tilhengerne "frelse", og forskjellige avskygninger innen religionen er dypt uenige om hvilken versjon som er den riktige og har utkjempet blodige kriger om dette, da er den mest nærliggende forklaringen for en utenforstående at det er tull og tøys alt sammen. Akkurat som alle de andre religionene som har eksistert, enten det handlet om Baal, Ishtar eller Odin.

 

[Audiophile-Arve]

Det kan vere eit spørsmål om dette faktisk er noko spørsmål å bry seg med. Eg trur det er minst like travelt å vere ateist som å vere aktiv truande på eittelleranna. Så kvifor ikkje vere agnostikar, og erkjenne at dette er noko det er vanskeleg å forvisse seg om? Elles er det heilt greitt for meg at folk trur på kvasomhelst, og eg trur eg skal klare å oppføre meg danna ovanfor (nesten) kvensomhelst aktiv truande. Bortsett frå litt terging, naturlegvis. Ein truande som ikkje vert terga, har det altfor lettvint, akkurat som ein politisk overtydd som aldri møter motbør. Ein blir oppblåst. Skal ein tru (det vere seg på politikk eller det motsette), må ein vere audmjuk. Innimellom. Eg skjønar ikkje at det same ikkje skal gjelde for dei som trur på religion. Eller "verdas beste hifikomponent".
Når det er sagt, er det likevel interessant å lese om hifi, religion og politikkk.

 

[Ulf-B]

Det kan vere eit spørsmål om dette faktisk er noko spørsmål å bry seg med. Eg trur det er minst like travelt å vere ateist som å vere aktiv truande på eittelleranna. Så kvifor ikkje vere agnostikar, og erkjenne at dette er noko det er vanskeleg å forvisse seg om? Elles er det heilt greitt for meg at folk trur på kvasomhelst, og eg trur eg skal klare å oppføre meg danna ovanfor (nesten) kvensomhelst aktiv truande. Bortsett frå litt terging, naturlegvis. Ein truande som ikkje vert terga, har det altfor lettvint, akkurat som ein politisk overtydd som aldri møter motbør. Ein blir oppblåst. Skal ein tru (det vere seg på politikk eller det motsette), må ein vere audmjuk. Innimellom. Eg skjønar ikkje at det same ikkje skal gjelde for dei som trur på religion. Eller "verdas beste hifikomponent".
Når det er sagt, er det likevel interessant å lese om hifi, religion og politikkk.

Er det ikke slik at "tro" og "tvil" går hånd i hånd? Der troen er, er også tvilen. Hvis der ikke er tvil, kaller vi det ikke "tro" lenger - men "visshet". Sånn sett - som Arve sier ovenfor: tror man, må man være ydmyk - da må man også våge å kjenne på tvilen.

Den som ikke tviler, har altså funnet "visshet". Visshet er noe som lar seg bevise. Den som har funnet visshet, har bevisbyrden. Så lenge man tror, kan man - igjen som Arve sier ovenfor - tro på hva som helst. Og det er helt OK så sant man også viser den tilhørende ydmykheten.

 

[Audiophile-Arve]

Det å tvile er det mest mennesklege av alt. Svært nyttig eigenskap.

 

[coolbiz]

Denne tråden trenger et musikalsk innslag.

 

[DagS]

[h=1]Atheism is a non-prophet organization [/h]

 

[vredensgnag]

Da jeg var liten vokste jeg opp i et miljø der det ble trodd sterkt, i kirken, søndagsskolen og på bedehuset.
Alt da var jeg til irritasjon, fordi jeg spurte "kvifor e' han Gud so stygg med folk?" Jeg ble forklart at det var nødvendig for Gud å straffe dem som ikke godtok ham som åndelig overhode. "Men he' han ikkje makt over alle då?" Det ble vedgått at Gud var allmektig. "Kvifor gjer han då slik at folk kjem i unåde? E' det berre så han kan straffe dei?"
Her pleide jeg å få en smekk, enten i bakhodet eller på øret. Det ble smått med stjerner i boken på søndagsskolen.

 

[Cyber]

Da jeg var liten vokste jeg opp i et miljø der det ble trodd sterkt, i kirken, søndagsskolen og på bedehuset.
Alt da var jeg til irritasjon, fordi jeg spurte "kvifor e' han Gud so stygg med folk?" Jeg ble forklart at det var nødvendig for Gud å straffe dem som ikke godtok ham som åndelig overhode. "Men he' han ikkje makt over alle då?" Det ble vedgått at Gud var allmektig. "Kvifor gjer han då slik at folk kjem i unåde? E' det berre så han kan straffe dei?"
Her pleide jeg å få en smekk, enten i bakhodet eller på øret. Det ble smått med stjerner i boken på søndagsskolen.

Høres jo ut som en gjeng som ikke har lest så mye i bibelen den gjengen du vokste opp med.