SAN DIEGO: Det demokratiske partiet i USA bruker millioner på å støtte ekstreme republikanere, som de regner med å ha store sjanser til å slå i høstens mellomvalg.
www.aftenbladet.no
Bak mur så her et tilbud..
En rekke republikanske politikere som har forsvart det amerikanske demokratiet og Det demokratiske partiet mot de udokumenterte påstandene om valgfusk i det siste presidentvalget, er nå selv ofre for en ekte demokratisk konspirasjon. Demokratene bruker hundrevis av millioner på å støtte de mest ekstreme republikanske kandidatene i primærvalgene.
Tirsdag tapte republikaneren Peter Meijer knepent valget for å bli den republikanske kandidaten for en ny periode i den amerikanske kongressen. Dette er interessant nok i seg selv, fordi Meijer er én av bare ti republikanske politikere som i fjor stemte
for riksrett mot ekspresident Donald Trump etter angrepet på Kongressen, og fordi han også var oppe mot John Gibbs: En ivrig forkjemper for ubegrunnede påstander om valgfusk, som fikk Trump-tilhengere til å marsjere mot Capitol Hill i januar 2021.
Det være at republikanske velgere straffet – i stedet for å belønne – Meijer for hans standhaftighet. Men Peter Meijers vei til nederlag er enda mer dyster enn som så, for mens Meijer har forsvart det amerikanske demokratiet mot de falske anklagene om en Biden-konspirasjon, ble han tirsdag også det mest fremtredende offeret for det som kan kalles en form for konspirasjon fra demokratene.
Best sjanse til å vinne
Under de pågående primærvalgene, hvor demokratene og republikanerne må finne hver sine kandidater til Senatet, Representantenes hus og en rekke statlige myndigheter før mellomvalget i november, har demokratene brukt over 440 millioner norske kroner på annonser som – forkledd som kritikk – har hatt som mål å promotere noen av de mest ekstreme, republikanske kandidatene. Mer presist: Kandidatene som demokratene mener de har best sjanse til å slå.
I nesten alle tilfellene har Trump-lojale kandidater med ekstreme synspunkter hatt en fordel i delstater og valgdistrikter som forventes å bli vippestater i mellomvalget. I kampen mellom Meijer og Gibbs i Michigan brukte den demokratiske valgorganisasjonen over 4 millioner kroner på annonser og videoer som direkte støttet Gibbs i det interne, republikanske oppgjøret.
Under slagordet «Too conservative for Michigan» ble John Gibbs' nære bånd til Trump fremhevet, likeså hans kamp for en tøff innvandringspolitikk og patriotisk utdanning i skolene. Selv om det juridisk sett kunne forsvares som en demokratisk kritikk av Gibbs, virket det som reklame for å overbevise republikanske velgere om å velge ham i stedet for moderate Meijer.
Det er umulig å si om de demokratisk-finansierte annonsene for Gibbs - og angrepene på Meijer, som de også sendte ut - gjorde forskjellen, men det var et tett løp, der Meijer til slutt kom til kort for gjenvalg, med rundt 4000 stemmer for lite. Dette forteller oss minst tre ting om det kommende mellomvalget i USA:
For det første, at demokratene er villige til å bruke tvilsomme virkemidler som de tidligere har anklaget republikanerne for å bruke.
For det andre, at demokratene har valgt de mest Trump-lojale og ekstreme republikanske kandidatene som de svakeste motstanderne. Tesen må være at det vil være de sentrumsorienterte velgerne som skal avgjøre valget i vippestatene, selv om Trump ved flere anledninger har vist at hans politikk og oppførsel kan mobilisere en bred velgerbase.
For det tredje at demokratene er villige til å løpe den helt åpenbare risikoen forbundet med å hjelpe ekstreme, republikanske kandidater til seier i primærvalgene: Nemlig at – hvis disse slår de demokratiske kandidatene i mellomvalget – kan beskylde republikanerne for å være for radikale til avgjørende mandater og stillinger i Senatet, Representantenes hus og til sentrale offentlige embeter.
Da Peter Meijer samlet sin valgkampstab i Michigan for å erkjenne nederlaget til Gibbs tirsdag, kommenterte han selv demokratenes metoder.
– Jeg kjenner mange demokratiske kolleger i Washington som er rasende over kynismen og hykleriet som denne oppførselen representerer, sa han.
I ettertid har flere demokratiske politikere også varslet at de er opprørt over sitt eget partis valgmaskineri.
– Jeg synes det er usmakelig at hardt opptjente penger som skal brukes til å støtte demokratiske politikere, i stedet brukes til å styrke Trump-støttede kandidater, spesifikt en høyreekstrem politiker som stilte mot en av de mest ærverdige republikanerne i kongressen, skriver et av Minnesotas medlemmer av Representantenes hus, Dean Philips, på mikroblogg-tjenesten Twitter.
Gibbs-Meijer-oppgjøret er langt fra det eneste eksempelet på at demokratene betaler for å gjøre livet surt for republikanske kandidater som har vist respekt for demokratiet, og forsøkt å holde republikanerne på en mer moderat kurs.
I California gjorde demokratene – med støtte fra speaker Nancy Pelosi, som stiller til gjenvalg – et mislykket forsøk på å få den republikanske valgresultat-nekteren Chris Mathys valgt i stedet for mer moderate David Valadao, som i likhet med Meijers var blant de få republikanerne som stemte
for riksrett mot Trump.
Ifølge organisasjonen
Open Secrets, som følger pengestrømmen i amerikansk politikk, er det eksempler på de samme metodene fra primærvalgene i Maryland, Colorado, Illinois og Pennsylvania. Da republikanerne måtte finne en kandidat til guvernørposten i Pennsylvania, bladde demokratenes egen guvernørkandidat, Josh Shapiro, angivelig opp mer penger på annonser som støttet republikaneren Doug Mastrianos bånd til Trump, enn Mastriano selv tok seg råd til.
– Jeg må huske å sende ham et takkekort, sa Matriano, som endte opp med å stikke av med seieren.
I primærvalget i Arizona denne uka bestemte demokratene seg også i siste liten for å gi den republikanske, Trump-støttede guvernørkandidaten Kari Lake et siste dytt i et veldig tett løp mot Karrin Taylor Robson, ved å takke Taylor Robson for en rekke donasjoner til Det demokratiske partiet.
Historiske eksempler
Mens det kan være vanskelig å vurdere effekten av det demokratiske inngrepet, kan man finne historiske eksempler på at det tilsynelatende har virket. I 2012 brukte den demokratiske, tidligere senatoren i Missouri Claire McCaskill, etter eget utsagn over 14 millioner kroner på å få den dypt konservative Todd Akin valgt som sin republikanske motstander.
– Det var flere kandidater, men Todd Akin var den merkeligste av dem, sier hun til radiostasjonen NPR. Akin var en outsider uten store midler, men i løpet av noen få uker – mens McCaskills annonser for Akin kjørte – braste han inn i meningsmålingene og endte opp med å vinne det republikanske primærvalget, bare for å tape klart for McCaskill på valgdagen.
Ifølge Elaine Kamarck, direktør for Center for Effective Public Management ved tenketanken Brookings kan dette være en smart strategi, selv om den kan virke uetisk.
I primærvalg har velgerne en tendens til å stemme med hjertet i stedet for hjernen, og det betyr at velgere på begge sider kan ha en tendens til å plukke ut kandidater som kommer til å gjøre det dårlig i selve valget, sier hun til CBC News.
– Generelt er det slik at jo mer ytterliggående en kandidat er, jo lettere er det å slå vedkommende. På den annen side er det mange som har vanskelig for å forstå at demokratene tør å ta denne sjansen, legger hun til.
– Skitne triks er en del av spillet, og et verktøy i politiske kampanjer, men når vi snakker om å sende penger til kandidater som ønsker å dra til Washington for å ødelegge demokratiet vårt, er det ikke bare et skittent triks lenger, sier det demokratiske medlemmet av Representantenes hus Kathleen Rice, til Politico.
Forøvrig har Peter Meijer – kandidaten fra Michigan som ble undergravd av demokratene - helhjertet sluttet seg til John Gibbs’ kampanje i oppkjøringen til mellomvalget.
borsen.dagbladet.no
www.bbc.com
www.kktv.com
www.vg.no
abovethelaw.com
Connecticut 
