Viktigheten av ABX

[pedal]

Fiolinmakeren, også i vår tid, velger sine materialer ut ifra nedarvet kunnskap, erfaring og skjønn. ABX. Han bygger sin fiolin etter eget hode og med egne hender. Prøvespiller litt, han er kanskje ingen mesterfiolinist, men han kan spille såpass at han hører om han er fornøyd med klangen. ABX. Kanskje er han ikke helt fornøyd ved første forsøk. ABX. Han lar den ligge litt. Kanskje han prøver en annen lakk? ABX. Etter noe frem og tilbake så foreligger det endelige resultatet. Et ferdig instrument med den klangen han tilstrebet. ABX.

Instrumentet legges ut for salg. Forskjellige fiolinister prøver ut om instrumentet passer dem og om klangen faller i smak. ABX. Til slutt blir fiolinen solgt til en fornøyd musiker.

Musikeren går i studio. Han skal spille inn et solostykke for fiolin. Han er ikke fornøyd med 1. tagning. 2. tagning er bedre, men han føler at han har enda mer å gå på i enkelte satser. ABX. Disse sitter som de skal i 3. tagning. ABX. Han blir enig med innspillingslederen at platen skal bestå av 3. tagning, men med utdrag av en sats fra 2. tagning. ABX.

Mastertapen oversendes masteringstudioet. Der sitter det en erfaren mann som har gjort dette 100 ganger før. Han sekvenserer sporene, legger på litt kompresjon og EQ, slik at han er fornøyd. ABX.

Kåre-Johan er hos sin lokale musikkforretning. Han er ute for å kjøpe en CD med solo fiolinkonsert. Den erfarne platebetjenten kommer med et par anbefalinger. ABX. Kåre-Johan vil også høre en tredje innspilling som fikk lovord i et tidsskrift. ABX. Til slutt velger Kåre-Johan den innspillingen han liker best. ABX.

Kåre-Johan har et flott stereoanlegg. Det har han ervervet seg over flere år. Prøvelyttet, kjøpt, oppgradert, og så videre. ABX. [For at denne fortellingen ikke skal bli så veldig lang, så hopper jeg over detaljene. Men leseren forstår sikkert at det kan settes inn ABX minst 37 plasser i fortellingen om anleggets tilblivelse].

En dag får Kåre-Johan lyst til å bytte CD-spiller. Han får anbefalte en modell av en på HFS som er fornøyd bruker av samme. ABX. Kåre-Johan deponerer på en slik hos den lokale stereobutikken. Han tester den ut over en uke og er fornøyd med lydkvaliteten. ABX. Han beholder CD-spilleren og synes at den nykjøpte fiolinkonserten aldri har lydt bedre i stua. ABX.

 

[Espen R]

ABX er for nerder.

 

[totte]

Fiolinmakeren, også i vår tid, velger sine materialer ut ifra nedarvet kunnskap, erfaring og skjønn. ABX. Han bygger sin fiolin etter eget hode og med egne hender. Prøvespiller litt, han er kanskje ingen mesterfiolinist, men han kan spille såpass at han hører om han er fornøyd med klangen. ABX. Kanskje er han ikke helt fornøyd ved første forsøk. ABX. Han lar den ligge litt. Kanskje han prøver en annen lakk? ABX. Etter noe frem og tilbake så foreligger det endelige resultatet. Et ferdig instrument med den klangen han tilstrebet. ABX.

Instrumentet legges ut for salg. Forskjellige fiolinister prøver ut om instrumentet passer dem og om klangen faller i smak. ABX. Til slutt blir fiolinen solgt til en fornøyd musiker.

Musikeren går i studio. Han skal spille inn et solostykke for fiolin. Han er ikke fornøyd med 1. tagning. 2. tagning er bedre, men han føler at han har enda mer å gå på i enkelte satser. ABX. Disse sitter som de skal i 3. tagning. ABX. Han blir enig med innspillingslederen at platen skal bestå av 3. tagning, men med utdrag av en sats fra 2. tagning. ABX.

Mastertapen oversendes masteringstudioet. Der sitter det en erfaren mann som har gjort dette 100 ganger før. Han sekvenserer sporene, legger på litt kompresjon og EQ, slik at han er fornøyd. ABX.

Kåre-Johan er hos sin lokale musikkforretning. Han er ute for å kjøpe en CD med solo fiolinkonsert. Den erfarne platebetjenten kommer med et par anbefalinger. ABX. Kåre-Johan vil også høre en tredje innspilling som fikk lovord i et tidsskrift. ABX. Til slutt velger Kåre-Johan den innspillingen han liker best. ABX.

Kåre-Johan har et flott stereoanlegg. Det har han ervervet seg over flere år. Prøvelyttet, kjøpt, oppgradert, og så videre. ABX. [For at denne fortellingen ikke skal bli så veldig lang, så hopper jeg over detaljene. Men leseren forstår sikkert at det kan settes inn ABX minst 37 plasser i fortellingen om anleggets tilblivelse].

En dag får Kåre-Johan lyst til å bytte CD-spiller. Han får anbefalte en modell av en på HFS som er fornøyd bruker av samme. ABX. Kåre-Johan deponerer på en slik hos den lokale stereobutikken. Han tester den ut over en uke og er fornøyd med lydkvaliteten. ABX. Han beholder CD-spilleren og synes at den nykjøpte fiolinkonserten aldri har lydt bedre i stua. ABX.

ABX-testing blir vel sjelden fremholdt som et nyttig utviklingsverktøy, heller ikke innenfor de fagfelt der metoden, eller andre former for rigorøs blind og dobbeltblid testing, brukes til nettopp det: testing.

Man kan tenke seg et konkurrerende oppsett til det du beskrev: totte bygger seg en fiolin av restene av fjorårets fyringsved, spiller inn et stykke han har skrevet selv og står selv for produksjon og mastering før verket blir avspilt på et selvbygd anlegg basert på vår gamle klokkeradio som fruen ikke lenger orker å høre værmeldingen på grunnet lydkvaliteten. totte hevder at alt dette låter like bra som det Kåre-johan hører på og den som mener noe annet er en psykoakustisk snobb. ABX.

 

[pedal]

A-ha, nå skjønner jeg poenget:

Å lage et instrument: Ikke viktig med ABX.
Å velge et instrument: Ikke viktig med ABX. (Da låter jo alle fioliner likt iflg en annen post...)
Innspilningsjobben i studio: Ikke viktig med ABX.
Masteringen av CD: Ikke viktig med ABX.
Kjøp av CD, utfra egen smak: Ikke viktig med ABX
Velge anlegg til avspilling av CD: Må ha ABX, ellers bedriver man jo bare subjektiv synsing etter en ikke-etterprøvbar metode.

 

[Valentino]

Arnold BAX

 

[totte]

A-ha, nå skjønner jeg poenget:

Å lage et instrument: Ikke viktig med ABX.
Å velge et instrument: Ikke viktig med ABX. (Da låter jo alle fioliner likt iflg en annen post...)
Innspilningsjobben i studio: Ikke viktig med ABX.
Masteringen av CD: Ikke viktig med ABX.
Kjøp av CD, utfra egen smak: Ikke viktig med ABX
Velge anlegg til avspilling av CD: Må ha ABX, ellers bedriver man jo bare subjektiv synsing etter en ikke-etterprøvbar metode.

Nei, man trenger vel ikke ABX til å velge anlegg heller, men det kan være nyttig som realitetsorientering. Noen liker ikke slikt eller har ingen interesse av det, og det er greit - dem om det.
Hele ABX-maset har vel oppstått som følge av at noen hevder å høre store effekter av å bytte 1% av anleggets simple strømbaner med noe dyrt og eksotisk, og da er den sunne reaksjonen til mange at man vil i det minste ha dokumentasjon på at det i det hele tatt er mulig å høre forskjell før man gidder å lese flere skildringer i samme lei. Litt som hvis totte sier han kan gå på vannet eller fly som Supermann. Sunn skepsis. I Bergen planlegger vi en liten blind kabeltesting for å se om vi faktisk hører forskjell på 2.5kv PR og "noe annet". Konklusjonen på en slik test er hvertfall mer verdt enn nok en "...og jeg byttet fra mkI til mkII, skrudde på anllegget...OH MY GOOOOOD!!!".

 

[Bjørn.H]

A-ha, nå skjønner jeg poenget:

Å lage et instrument: Ikke viktig med ABX.
Å velge et instrument: Ikke viktig med ABX. (Da låter jo alle fioliner likt iflg en annen post...)
Innspilningsjobben i studio: Ikke viktig med ABX.
Masteringen av CD: Ikke viktig med ABX.
Kjøp av CD, utfra egen smak: Ikke viktig med ABX
Velge anlegg til avspilling av CD: Må ha ABX, ellers bedriver man jo bare subjektiv synsing etter en ikke-etterprøvbar metode.

En grei oppsummering. Uansett en interessant observasjon.

 

[musicus]

Fiolinmakeren, også i vår tid, velger sine materialer ut ifra nedarvet kunnskap, erfaring og skjønn. ABX. Han bygger sin fiolin etter eget hode og med egne hender. Prøvespiller litt, han er kanskje ingen mesterfiolinist, men han kan spille såpass at han hører om han er fornøyd med klangen. ABX. Kanskje er han ikke helt fornøyd ved første forsøk. ABX. Han lar den ligge litt. Kanskje han prøver en annen lakk? ABX. Etter noe frem og tilbake så foreligger det endelige resultatet. Et ferdig instrument med den klangen han tilstrebet. ABX.

Instrumentet legges ut for salg. Forskjellige fiolinister prøver ut om instrumentet passer dem og om klangen faller i smak. ABX. Til slutt blir fiolinen solgt til en fornøyd musiker.

Musikeren går i studio. Han skal spille inn et solostykke for fiolin. Han er ikke fornøyd med 1. tagning. 2. tagning er bedre, men han føler at han har enda mer å gå på i enkelte satser. ABX. Disse sitter som de skal i 3. tagning. ABX. Han blir enig med innspillingslederen at platen skal bestå av 3. tagning, men med utdrag av en sats fra 2. tagning. ABX.

Mastertapen oversendes masteringstudioet. Der sitter det en erfaren mann som har gjort dette 100 ganger før. Han sekvenserer sporene, legger på litt kompresjon og EQ, slik at han er fornøyd. ABX.

Kåre-Johan er hos sin lokale musikkforretning. Han er ute for å kjøpe en CD med solo fiolinkonsert. Den erfarne platebetjenten kommer med et par anbefalinger. ABX. Kåre-Johan vil også høre en tredje innspilling som fikk lovord i et tidsskrift. ABX. Til slutt velger Kåre-Johan den innspillingen han liker best. ABX.

Kåre-Johan har et flott stereoanlegg. Det har han ervervet seg over flere år. Prøvelyttet, kjøpt, oppgradert, og så videre. ABX. [For at denne fortellingen ikke skal bli så veldig lang, så hopper jeg over detaljene. Men leseren forstår sikkert at det kan settes inn ABX minst 37 plasser i fortellingen om anleggets tilblivelse].

En dag får Kåre-Johan lyst til å bytte CD-spiller. Han får anbefalte en modell av en på HFS som er fornøyd bruker av samme. ABX. Kåre-Johan deponerer på en slik hos den lokale stereobutikken. Han tester den ut over en uke og er fornøyd med lydkvaliteten. ABX. Han beholder CD-spilleren og synes at den nykjøpte fiolinkonserten aldri har lydt bedre i stua. ABX.

Flott og tankevekkende sammanfatning!

mvh

 

[nb]

A-ha, nå skjønner jeg poenget:

Å lage et instrument: Ikke viktig med ABX.
Å velge et instrument: Ikke viktig med ABX. (Da låter jo alle fioliner likt iflg en annen post...)
Innspilningsjobben i studio: Ikke viktig med ABX.
Masteringen av CD: Ikke viktig med ABX.
Kjøp av CD, utfra egen smak: Ikke viktig med ABX
Velge anlegg til avspilling av CD: Må ha ABX, ellers bedriver man jo bare subjektiv synsing etter en ikke-etterprøvbar metode.

Kanskje en grie oppsummering. Uansett en interessant observasjon.

Sånn rent bortsett fra at punkt 1-3 handler om skaping av et kunstnerisk produkt, punkt 4 om man liker et kunsterisk produkt eller ikke og punkt 5 handler om noe som skal gjengi resultatet av punkt 1-4. Sist jeg sjekket skal ikke et "anlegg til avspilling av CD" drive med kunstnerinsk produksjon eller mene noesomehelst om mine valg av CDer. Jeg vil i alle fall ikke ha et slikt anlegg - tenk om det slår seg helt vrangt og nekter å spille noen av mine CDer fordi det ikke liker musikken, eller tenker "her synest jeg gitaren klinger litt for lenge, så jeg velger å ignorere de siste 0,2 sekundene av etterklangen. Mye bedre slik". (Det siste har faktisk blitt påstått, en forsterkerteknologi ble påstått å begrense instrumentenes utklinging. Det stoppet rett og slett for fort med en slik forsterker.)

 

[RoDa]

"...og jeg byttet fra mkI til mkII, skrudde på anllegget...OH MY GOOOOOD!!!".

Har Jan-Thomas byttet til MkII?

 

[KW]

Hadde jeg vært yngre så kunne jeg tenkt meg med en BMX.
Mvh.KW

 

[pedal]

-Det går en rød tråd gjennom ovennevnte eksempel. Hver prosess involverer lytting, og lyttingen gjøres på individuell basis. Skjønnsmessige vurderinger av personer med erfaring innenfor sitt fagområde. Vurdering av lyd er et håndverk. Håndverk.

1. Fiolinmakeren stoler på sin hørsel og vurderingsevne når han velger materialer og stemmer sitt instrument.
2. Musikeren stoler på sin hørsel og vurderingsevne når han prøvespiller sitt nye instrument.
3. Innspillingslederen stoler på sin hørsel og vurderingsevne mht mikrofonoppstilling og lydmiks i studioet.
4. Mastering ingeniøren stoler på sin hørsel og vurderingsevne mht kompresjon og EQ når han mastrer til CD.
5. Musikkentusiasten stoler på sin hørsel og vurderingsevne når man vurderer lydkvaliteten på platen.
6. Produsentene av Hi-Fi utstyret stoler på sin hørsel og vurderingsevne under produktutviklingen.
7. Hi-Fi entusiasten stoler på sin hørsel og vurderingsevne når man vurderer lydkvaliteten på avspillingsutstyret.

Individuelle lyttevurderinger er en fellesnevner for alle ovennevnte punkter. Hele lydkjeden, fra fiolinmakeren til Kåre-Johan, er basert på at fagfolk innenfor hvert sitt felt lytter, sammenligner mot tidligere referanser, vurder og justerer klang og lydkvalitet.

Vurdert ut i fra noen hundre års instrumenthistorie og noen tiår med produksjon av plater og hi-fi, så har man klart seg bra. Tommelen opp for den individuelle lyd- og lytteopplevelse!

 

[OMF]

A-ha, nå skjønner jeg poenget:

Å lage et instrument: Ikke viktig med ABX.
Å velge et instrument: Ikke viktig med ABX. (Da låter jo alle fioliner likt iflg en annen post...)
Innspilningsjobben i studio: Ikke viktig med ABX.
Masteringen av CD: Ikke viktig med ABX.
Kjøp av CD, utfra egen smak: Ikke viktig med ABX
Velge anlegg til avspilling av CD: Må ha ABX, ellers bedriver man jo bare subjektiv synsing etter en ikke-etterprøvbar metode.

Det er jo bare en av disse prosessene hvor man skal gjenskap noe andre har laget - alle de andre er en del av skape prosessen!

Ellers er det ikke sikkert at alle andre lydteknikkere bruker røde ullsokker på jobb - selv om en av dem hardnakket påstår at det gir bedre lyd!



Men for all del - folk skal få lov til å holde på med det de vil.... ;D

Mvh
OMF

 

[OMF]

I Bergen planlegger vi en liten blind kabeltesting for å se om vi faktisk hører forskjell på 2.5kv PR og "noe annet". Konklusjonen på en slik test er hvertfall mer verdt enn nok en "...og jeg byttet fra mkI til mkII, skrudde på anllegget...OH MY GOOOOOD!!!".

Jeg har vel ikke fått med meg at vi har noen konkrete planer.

Men jeg kan stille med 2,5 mm2 PR til ca 50 kroner - og min påstand er at den er god nok.

Jeg stiller på testen (gjerne som testleder) - og skal sørge for at det formelle er i orden slik at et eventuellt resultat ikke kan bestrides.

Mvh
OMF

 

[lofi]

-Det går en rød tråd gjennom ovennevnte eksempel. Hver prosess involverer lytting, og lyttingen gjøres på individuell basis. Skjønnsmessige vurderinger av personer med erfaring innenfor sitt fagområde. Vurdering av lyd er et håndverk. Håndverk.

1. Fiolinmakeren stoler på sin hørsel og vurderingsevne når han velger materialer og stemmer sitt instrument.
2. Musikeren stoler på sin hørsel og vurderingsevne når han prøvespiller sitt nye instrument.
3. Innspillingslederen stoler på sin hørsel og vurderingsevne mht mikrofonoppstilling og lydmiks i studioet.
4. Mastering ingeniøren stoler på sin hørsel og vurderingsevne mht kompresjon og EQ når han mastrer til CD.
5. Musikkentusiasten stoler på sin hørsel og vurderingsevne når man vurderer lydkvaliteten på platen.
6. Produsentene av Hi-Fi utstyret stoler på sin hørsel og vurderingsevne under produktutviklingen.
7. Hi-Fi entusiasten stoler på sin hørsel og vurderingsevne når man vurderer lydkvaliteten på avspillingsutstyret.

Den røde tråden rekker vel ikke helt ned?

Pkt 6: Blindtesting brukes også av industrien: http://seanolive.blogspot.com/2009/04/dishonesty-of-sighted-audio-product.html

Pkt 7: Hi-Fi entusiasten har et problem, å velge i en jungel av produkter med ekstremt små hørbare forskjeller seg i mellom. Med det vi vet om placebo effekt kan han faktisk ikke stole på sin egen hørsel og vurderingsevne alene.... sørgelig men sant.

 

[pedal]

...Det er jo bare en av disse prosessene hvor man skal gjenskap noe andre har laget - alle de andre er en del av skape prosessen!...

-Det er forsåvidt uvesentlig for eksemplet mitt. Poenget er at ALLE involverte i lydkjeden - fra instrumentmaker til Hi-Fi entusiast - stoler på sine egen hørsel. Enten de finsmaker lyden av fiolinlakk eller lyden av et Hi-Fi apparat.

Instrumentene, fremførelsen, lydproduksjonen og avspillingsutstyret: Alt er utviklet gjennom individuelle lytteobservasjoner.

 

[totte]

Jeg er hvertfall ikke uenig i det pedal skriver i innleggene over her, og jeg tror ikke mange er det heller, men det er misunnelsesverdig med den selvsikkerhet mange har på vegne av egne lytteopplevelser. Selv prøver jeg meg frem etter fattig evne og vet ikke alltid om jeg går fremover eller bakover eller står stille, og om de endringer jeg opplever nødvendigvis ligger i anlegget. Slik sett kan man ha nytte av blindtesting som en evaluering av hvor forskjellene ligger.
Dessuten, den som sier han kan gå på vannet når ingen ser på tror jeg ikke på. Heller ikke den som sier han kjenner igjen lyden av ledningsstumpen foran 30 meter spoletråd bare når han ser den.

@OMF: "I ferd med å planlegge" ville vel vært mer i tråd med realitetene.

 

[Trondmeg]

......, men det er misunnelsesverdig med den selvsikkerhet mange har på vegne av egne lytteopplevelser.

Enig i dette. Men, jeg synes det er like enestående hvordan enkelte kan ignorere andres opplevelser totalt fordi de har fått hakk i plata på testmetoder.

 

[pedal]

Den røde tråden rekker vel ikke helt ned?

Jo da!

Pkt 6: Blindtesting brukes også av industrien: http://seanolive.blogspot.com/2009/04/dishonesty-of-sighted-audio-product.html

Blindtesting er fint i enhver sammenheng. Det betyr bare at man lytter fordomsfritt.

Pkt 7: Hi-Fi entusiasten har et problem, å velge i en jungel av produkter med ekstremt små hørbare forskjeller seg i mellom. Med det vi vet om placebo effekt kan han faktisk ikke stole på sin egen hørsel og vurderingsevne alene.... sørgelig men sant.

Hi-Fi entusiasten er ikke i særstilling. Hvor mange parametre og variabler tror du det er som skal til for å skape en unik fiolin? Hvor mange mikrofonplasseringer, settinger på miksebordet og valg som må treffes i postproduksjon av en innspilling? -Fiolinmakeren og lydprodusenten har en mye vanskeligere hverdag enn Hi-Fi entusiasten. Og de støtter seg på individuelle lytteinntrykk.

ABX med kjappe svitsjinger er en misforstått og uegnet metode til å avdekke små forskjeller apparater i mellom, pga det omtalte gullfisk-syndromet. "Gamlemetoden" er fremdeles best, etter mitt skjønn. Når det er sagt, så er det klart at det ER vanskelig å analysere og utrede små forskjeller hi-fi utstyr imellom. Det er et håndverk med flere fallgruber. Folk misstolker utstyr og innbiller seg forskjeller i fleng. Sånn har det vært og sånn vil det være. (Menneskets fysiologi og sanseapaprat har ikke endret seg nevneverdig i 2009, så vidt meg bekjent).

 

[Valentino]

ABX med kjappe svitsjinger er en misforstått og uegnet metode til å avdekke små forskjeller apparater i mellom, pga det omtalte gullfisk-syndromet.

Kan du gi flere referanser til gullfisk-syndromet enn din tolkning av Bob Stuart?

 

[totte]

......, men det er misunnelsesverdig med den selvsikkerhet mange har på vegne av egne lytteopplevelser.

Enig i dette. Men, jeg synes det er like enestående hvordan enkelte kan ignorere andres opplevelser totalt fordi de har fått hakk i plata på testmetoder.

Jeg tror de fleste aksepterer andres lyttopplevelser som nettopp deres subjektive opplevelser. Hva man tror om hva som ligger bak opplevelsene avhenger nok veldig av kredibiliteten til den som forteller og plausibeliteten til det som fortelles.

Dette minner litt om Bayesiansk statistikk.

PS: Gullfisk husker godt.

 

[Trondmeg]

......, men det er misunnelsesverdig med den selvsikkerhet mange har på vegne av egne lytteopplevelser.

Enig i dette. Men, jeg synes det er like enestående hvordan enkelte kan ignorere andres opplevelser totalt fordi de har fått hakk i plata på testmetoder.

Jeg tror de fleste aksepterer andres lyttopplevelser som nettopp deres subjektive opplevelser. Hva man tror om hva som ligger bak opplevelsene avhenger nok veldig av kredibiliteten til den som forteller og plausibeliteten til det som fortelles.

Prinsippielt enig, men uenig. Les noen kabeltråder her på forumet så ser du. Unngå gjerne den som omhandler målemessige forskjeller på kabler.

 

[pedal]

@Valentino:

Meg selv!

Jeg har et oppsett med PC-lyd som kilde. Jeg sitter i sofaen med laptoppen på fanget. Her kan jeg styre hele PC'n fra lytteposisjon. Et lite tasteklikk og jeg svitsjer fra Toslink til RCA. Eller mellom 2 forskjellige filterkarakteristikker i Audiolense, osv. Altså et "perfekt" teknisk oppsett til å teste ut eventuelle forskjeller mellom A og B. Eventuelt kan jeg gi laptoppen til en utenforstående. Da blir det i tillegg blindt.

Jo mere jeg svitsjer fram og tilbake, jo likere låter A og B. Og jo mer usikker blir jeg på resultatet. Har jeg fått ferten av en forskjell, så viskes den ut i A-B prosessen. Det er min klare erfaring gjennom mange år. Og tro meg, jeg har virkelig prøvd dette fra tid til annen.

Langtidslytting fungerer mye bedre for meg. Hører på A med ganske vilkårlig låtvalg over timer og dager. Musikk jeg kjenner godt. Sakte men sikkert kommer "fornemmelsen" (magefølelsen) om hva jeg hører. Jeg snakker da om ørsmå nyanser. Så svitsjer jeg til B. En annen dag, samme musikk, men ikke nødvendig i samme rekkefølge. Etterhvert så har jeg identifisert ganske nøyaktig lydsignaturen på både A og B. Sånn "jobber" jeg.

VIKTIG: Man må alltid spørre seg; Er det jeg hører av siginfikant betydning for sluttresultatet? -Det er det ofte ikke. Her er det nok mange som blander kortene. Det ER ofte ørsmå forskjeller på kondensatorer, plugger, kabler, gummiføtter og ymse duppeditter. Men er de betydningsfulle? En Wireworld Gold Eclipse signalkabel gav meg mer "splash i symbalene". Greit nok. Men låt den splashy symbalen mer naturtro enn den mer diskret symballyden fra SILK signalkabel? -I mine ører var svaret NEI. Litt annerledes var altså ikke noe bedre, totalt sett.

Det er små og store forskjeller Hi-Fi utstyr imellom. I stedet for å bruke så mye energi på å fornekte dette, så burde man heller diskutere hva disse nyansene er verdt.

 

[Valentino]

Joa. Men jeg kan ikke se det som et godt argument mot ABX som metode.

 

[Gammeln]

ABX er som religion. Enten tror du på det, eller du tror ikke på det. Og det er umulig å bevise hva som er riktig. Det er mao nytteløst å diskutere.

 

[totte]

ABX er som religion. Enten tror du på det, eller du tror ikke på det. Og det er umulig å bevise hva som er riktig. Det er mao nytteløst å diskutere.

ABX er vel nettopp ikke religion, men derimot noe man bruker til å bevise hva som er riktig. Nytteløst å diskutere kan det synes som om det er like fullt.

 

[musicus]

Tommelen opp for den individuelle lyd- og lytteopplevelse!

Og der, ble det hele sammenfattet!...

mvh

 

[Gammeln]

ABX er som religion. Enten tror du på det, eller du tror ikke på det. Og det er umulig å bevise hva som er riktig. Det er mao nytteløst å diskutere.

ABX er vel nettopp ikke religion, men derimot noe man bruker til å bevise hva som er riktig. Nytteløst å diskutere kan det synes som om det er like fullt.

Da uttrykte jeg meg klønete. Jeg prøvde ikke å si at ABX er religion, men at det i likhet med religioner er umulig å bevise om det er sant eller ikke ettersom beviset er basert på at man tror på det på forhånd. Forståelig nå?

 

[BT]

Det er bare et valg i livet som er viktig nok til at det bør ABX-testes; valg av kone.

 

[Trondmeg]

Det er bare et valg i livet som er viktig nok til at det bør ABX-testes; valg av kone.

Både A og B blir som regel X'er og det innføres gjerne en C. Jeg vil nok påstå at dette er et område der ABX ikke egner seg. Det er dog mulig å ABX-teste A, B eller C.

 

[impulse]

Det er bare et valg i livet som er viktig nok til at det bør ABX-testes; valg av kone.

Årets ABX- kommentar!! ;D ;D

 

[Valentino]

Det er bare et valg i livet som er viktig nok til at det bør ABX-testes; valg av kone.

Årets ABX- kommentar!! ;D ;D

Den testprotokollen kunne være festlig lese.

 

[Barbaresco]

Har hørt om tvillinger som har tatt dette nokså langt i den retning, for å teste sin evt. tilkommende.

EDIT: forvirre sin evt. tilkommende.

 

[Roysen]

@Valentino:

Meg selv!

Jeg har et oppsett med PC-lyd som kilde. Jeg sitter i sofaen med laptoppen på fanget. Her kan jeg styre hele PC'n fra lytteposisjon. Et lite tasteklikk og jeg svitsjer fra Toslink til RCA. Eller mellom 2 forskjellige filterkarakteristikker i Audiolense, osv. Altså et "perfekt" teknisk oppsett til å teste ut eventuelle forskjeller mellom A og B. Eventuelt kan jeg gi laptoppen til en utenforstående. Da blir det i tillegg blindt.

Jo mere jeg svitsjer fram og tilbake, jo likere låter A og B. Og jo mer usikker blir jeg på resultatet. Har jeg fått ferten av en forskjell, så viskes den ut i A-B prosessen. Det er min klare erfaring gjennom mange år. Og tro meg, jeg har virkelig prøvd dette fra tid til annen.

Langtidslytting fungerer mye bedre for meg. Hører på A med ganske vilkårlig låtvalg over timer og dager. Musikk jeg kjenner godt. Sakte men sikkert kommer "fornemmelsen" (magefølelsen) om hva jeg hører. Jeg snakker da om ørsmå nyanser. Så svitsjer jeg til B. En annen dag, samme musikk, men ikke nødvendig i samme rekkefølge. Etterhvert så har jeg identifisert ganske nøyaktig lydsignaturen på både A og B. Sånn "jobber" jeg.

Veldig enig i det du skriver her Pedal og jeg har gjort samme erfaringer. Det trengs litt tid for å kunne stadfeste lydsignturen.

VIKTIG: Man må alltid spørre seg; Er det jeg hører av siginfikant betydning for sluttresultatet? -Det er det ofte ikke. Her er det nok mange som blander kortene. Det ER ofte ørsmå forskjeller på kondensatorer, plugger, kabler, gummiføtter og ymse duppeditter. Men er de betydningsfulle? En Wireworld Gold Eclipse signalkabel gav meg mer "splash i symbalene". Greit nok. Men låt den splashy symbalen mer naturtro enn den mer diskret symballyden fra SILK signalkabel? -I mine ører var svaret NEI. Litt annerledes var altså ikke noe bedre, totalt sett.

Det er små og store forskjeller Hi-Fi utstyr imellom. I stedet for å bruke så mye energi på å fornekte dette, så burde man heller diskutere hva disse nyansene er verdt.

Her synes jeg imidlertid kanskje at du generaliserer litt mye basert på egne meninger. Det kan være at andre mener at forskjellene er av mer signaifikant betydning for de?

Ut over det synes jeg du har mange gode poenger i denne tråden som jeg støtter.

Mvh
Roysen

 

[tkr]

RE: KONER

Jeg har ingen tro på ABX her heller. All erfaring tilsier at langtidstesting må til i dette segmentet. Hurtige veksler og korte testintervaller sier ingenting om langtids (typisk > 2 år) egnethet.

Tro meg. Også på dette feltet kan oppgraderingsveien bli både kostbar og tornefull.

mvh

 

[impulse]

RE: KONER

Jeg har ingen tro på ABX her heller. All erfaring tilsier at langtidstesting må til i dette segmentet. Hurtige veksler og korte testintervaller sier ingenting om langtids (typisk > 2 år) egnethet.

Tro meg. Også på dette feltet kan oppgraderingsveien bli både kostbar og tornefull.

mvh

Bekreftes herved. Særlig siste setning.

 

[Valentino]

Hmm. ABX er uegnet. Men vanlig testing synes å ha 50/50 sjanse for suksess.
Kanskje man ikke burde teste? DET hadde vært kjedelig iallefall!

 

[BT]

En venn av meg, litt oppi årene, fortalte meg denne: Etter å ha vært gift i 44 år, tok jeg en dag et kritisk blikk på kona og fortalte henne dette: "Elskling, for 40 år siden hadde vi en billig leilighet, en billig bil, vi sov på sofaen i stua, og så på en 10-tommer svart/hvit TV, men jeg gikk hverdag til sengs med et heitt kvinnfolk på 25 år ! Nå har jeg et hus til 4 millioner, en bil til 750.000, en kjempe svær dobbeltseng, og et 50-tommers flat-TV, men jeg må hver kveld gå til sengs med et trøtt kvinnfolk på 65! Så vidt jeg kan se har ikke du fulgt opp her!"

Kona mi er i grunnen et ganske fornuftig kvinnfolk. Hun sa bare: "Gå bare du ut og finn deg et heitt støkke på 25 år, så skal jeg sørge for at du igjen får: En billig leilighet, en billig bil, en sofaseng og et billig svart-hvitt TV!"

 

[totte]

RE: KONER

Jeg har ingen tro på ABX her heller. All erfaring tilsier at langtidstesting må til i dette segmentet. Hurtige veksler og korte testintervaller sier ingenting om langtids (typisk > 2 år) egnethet.

Tro meg. Også på dette feltet kan oppgraderingsveien bli både kostbar og tornefull.

mvh

Problemet, når man etter lang tid finner ut at diskanten er hard og skjærende, at alt høres ut som en utmattende grøt, samt at lyden tidvis blir helt borte over kortere eller lengre perioder uten at man skjønner hva som er galt, er at det kan vise seg umulig å få avsetning på elendigheten.

 

[BT]

Gamle modeller gir gjerne litt lyttetretthet...