8000-anlegget ble designet så det kunne brukes som lydstudio, og det er en av grunnene til at det er temmelig mange knapper, slidere og tilkoblingspunkter på forsterkeren. Målsetningen var å få til et kvalitetsnivå på høyde med et ordentlig lydstudio, samt kunne koble til mikrofoner, andre kilder, osv.
Det var mange som gjorde opptak av egen musisering i perioden. Da var det populært å bruke reel-to-reel, selvsagt, og B&O har flere gode r-t-r enheter på samvittigheten. Men da Musicassettene kom la B&O vilt med energi i å utvikle profesjonell avspilling og opptak til slike, med ulike teknikker for noise-reduction osv. som faktisk var markedsledende dengang. I 8000-serien nådde dette sitt høydepunkt, til økonomiavdelingen i B&Os fortvilelse.
Mange profesjonelle musikere brukte forgjengeren 6000 serien til å gjøre opptak hjemme når de øvde o.l. Og B&O solgte også mikrofoner til opptaksbruk, samtidig som de også samarbeidet nært med Pramnik med utvikling av PUer i det som gjaldt som toppklasse dengang. Platespillerne til B&O i toppserien hadde pitch-regulering, slik at man kunne justere for rett "kammertone" i forhold til instrumentet man selv spilte på, når man ønsket å øve sammen med orkester/andre musikere på en LP. På platespilleren Roberten har fått tak i nå skjer denne reguleringen med ekstrem presisjon. (Det finnes innspillinger av orkesterverk for solister der soliststemmen er borte - men det er også vanlig å spille over en anerkjent solist mens man øver.)
Med et slikt oppsett kunne man altså mikse det som kom fra LP med sitt eget bidrag, gjennom tilkoblet mikrofon, over til opptaksenheten, enten reel-to-reel eller kassett. Og så kunne man evaluere hvordan man hadde spilt eller sunget etterpå.
Forgjengeren 6000. 8000-serien ble utviklet så musikere og andre skulle kunne styre alle funksjoner fra der de satt og spilte/øvde, og fikk av den grunn fjernkontroll med flere funksjoner enn hva som var utviklet tidligere.
Av bildet på Finn kan jeg se at det er en Beocord i 8000-serien Roberten har fått tak i. B&O laget også en Beocord 9000 for proffbruk.
8000-serien har grunnmodellen, fulgt av 8002 som fikk HP-X, et avspillingssystem som B&O senere lisensierte til andre audiofile kassettspillerprodusenter (Headroom eXpansion).
Er litt nysgjerrig på hvilken 800x Roberten har. 8004 fikk dolby C. Det var samme forsterker til alle.
===
En indikasjon på tenket som ble lagt i disse kassettspillerne:
The system used in Beocord 8000 used a microprocessor to first calculate the thickness of the tape and the size of the cassette hubs, then use this information to work out the elapsed time from the number of take up spool rotations. When a cassette was inserted, it was first necessary to allow the machine to perform the measurement. Pressing the go key would first initiate a rewind to the start of the tape, followed by a few seconds in playback mode. As the capstan speed was known and the take up spool was also known to be empty, this part of the process determined the hub size. Next, and fully automatically, the tape would wind forward a fixed number of take up rotations, and again play for a short while. This allowed the tape thickness to be measured. The final part of the process was for the tape to wind back to the position it was in when go was pressed, and for playback to resume from that point. During this process the output was muted, so there were no bursts of music during the playback phases. This process was completely automatic and only required one keystroke to start. In addition, it was not necessary to enter the tape length, and even non-standard tape lengths could be accurately measured. Pressing 0, go had much the same effect, but in this case the playback would commence from the beginning of the cassette. The measurements were stored in the memory until the cassette was removed from the machine. As a further refinement, the numbered keys on the front panel could be used to enter the desired time of a particular item on the tape, and then the tape would be automatically wound to that point.
===
Dette anlegget innbød også til kamp mellom "plassutnytterne" i B&O og puristene innen audio. Puristene blant ingeniører og utviklere var imot stacking, dvs at enheter skulle settes oppå hverandre. Og de allierte seg med Jacob Jensen og sørget for at designen gjorde dette umulig. Enhetene måtte stå ved siden av hverandre. Og legger man alle tre i rekke skal man vel ha nesten to meter benk til rådighet. Derfor kom det ulike løsninger av denne typen.
Dette racket ble ansett for å være for minimalistisk av enkelte, så man tilbød også en finervariant av mer tradisjonell type. Ingen tvil om hva som er best til systemet. Her går også føttene fint sammen med stativene til høyttalerne.
Senere kom 5000/5500/6500/7000 som kunne stackes, så den runden vant plassutnytterne.
(Det varmer at enheten fant veien til Roberten. Skulle han ha behov for det, kan han sikkert selge fjernkontrollen for mer enn hva han ga for hele anlegget. De er ekstremt sjeldne nå ;D )