vintage-tråder

[olisn1]

- ikke mange nye tråder på denne avdlingen i det siste.
Det er nesten sånn at trådene her begynner å bli ... (unnskyld, men jeg måtte bare) .. vintage ;D

 

[om.s]

- ikke mange nye tråder på denne avdlingen i det siste.
Det er nesten sånn at trådene her begynner å bli ... (unnskyld, men jeg måtte bare) .. vintage    ;D

De har tydeligvis funnet seg ett alternativt forum

mvh

 

[PAR]

Kanskje det

 

[om.s]

Kanskje det  

Man kan jo kanskje trenge ett alternativ til dette forumet, men det andre virker jo nesten kuppet av Huldra, Tandberg, Dual og Shure.
Mange har jo oppdaget andre merker og fornøye seg med enn akuratt disse...
En mer gyllen middelvei kanskje?

mvh

 

[quad_lars]

Det er bra at Dualistene er gjenforent med sin åndelige ledestjerne - orakelet fra nord - på Alternativ Audio.

 

[PAR]

Man kan jo kanskje trenge ett alternativ til dette forumet, men det andre virker jo nesten kuppet av Huldra, Tandberg, Dual og Shure.
Mange har jo oppdaget andre merker og fornøye seg med enn akuratt disse...
En mer gyllen middelvei kanskje?

mvh

Tar du deg tid til å lese trådene, ser du kanskje at AA handler mer om "Huldra, Tandberg, Dual og Shure". Generelt sett er aktiviteten størst på vintage, vinyl og DIY.

 

[Audiophile-Arve]

Kanskje vi skulle diskutere verkeleg vintagesnacks?
Her er mine favorittar:
ARC SP 10 (sjølvsagt) - ein riaa som overgår så å seie alt, berre pickupen kan levere godt 0,3 mV

Conrad Johnson Premier-serie. Det var tider, det!

Presicion Fidelity C4 og C7. Særleg den fyrste, bortsett frå at han ikkje var stabil. Min tok fyr....

Beverigde modell 2. Slike høgtalarar lagast ikkje meir. Og synd er det.

Magnepan Tympani IV. Dersom du har ein passeleg slottsal å ha dei i.

Infinity Servo-Statik. Desse har eg ikkje høyrt. Men eg har svært lyst å prøve dei.

Og så gamlekvådd. ESL 57, det er elektrostaten sin, det.

Platespelarar?
Micro Seiki, Dynavectorarm, og ein drøss MC-pickupar, så er livet leveleg.
Eller ein Goldmund Studio, med ein Koetsu på.

Og kva med skikkelege horn? Klipsch LaScala. Framleis til sals, og det tilogmed ganske rimeleg.

For dei som er eldre enn meg, bør vel ARC SP 3+ D79, Conrad Johnson PV2, Marantz rørprodukt og Revox spoleband trekkjast fram som alternative objekt for konstruktive samtaler.

 

[FZ]

Kanskje vi skulle diskutere verkeleg vintagesnacks?

For dei som er eldre enn meg, bør vel ARC SP 3+ D79, Conrad Johnson PV2, Marantz rørprodukt og Revox spoleband trekkjast fram som alternative objekt for konstruktive samtaler.

SP 3 er en generasjon tidligere enn D79, Arve, makkeren til D79 er SP-6B. Jeg hadde den kombinasjonen fra ca. 1980 og helt fram til '93. D79 var en knall forsterker, men ble litt lei av de 3 viftene som dessverre ikke var helt lydløse.....

FZ

 

[Audiophile-Arve]

Har høyrt desse godbitane, og D79 er verkeleg eit monster frå si tid, råare enn ein McIntosh (også nyare). Han kom i ulike oppgraderingar, men eg har berre høyrt ein.
SP 6 er ein glimrande forforsterkar, også i dag. Eg likte best SP6B-utgåve. Men SP3 er vel den einaste forforsterkaren som fabrikken oppgraderer framleis.
SP 3 var litt for "rørete", sjølv om han var utruleg flott på nesten alle felt.
Men SP 10 er nok min absolutte favoritt. Eg brukar han no som rein riaa (tappar signalet frå tape out og inn i andre, meir moderne forforsterkarar)

 

[LPA]

Kanskje vi skulle diskutere verkeleg vintagesnacks?
Her er mine favorittar:
ARC SP 10 (sjølvsagt) - ein riaa som overgår så å seie alt, berre pickupen kan levere godt 0,3 mV

Conrad Johnson Premier-serie. Det var tider, det!

Presicion Fidelity C4 og C7. Særleg den fyrste, bortsett frå at han ikkje var stabil. Min tok fyr....

Beverigde modell 2. Slike høgtalarar lagast ikkje meir. Og synd er det.

Magnepan Tympani IV. Dersom du har ein passeleg slottsal å ha dei i.

Infinity Servo-Statik. Desse har eg ikkje høyrt. Men eg har svært lyst å prøve dei.

Og så gamlekvådd. ESL 57, det er elektrostaten sin, det.

Platespelarar?
Micro Seiki, Dynavectorarm, og ein drøss MC-pickupar, så er livet leveleg.
Eller ein Goldmund Studio, med ein Koetsu på.

Og kva med skikkelege horn? Klipsch LaScala. Framleis til sals, og det tilogmed ganske rimeleg.

For dei som er eldre enn meg, bør vel ARC SP 3+ D79, Conrad Johnson PV2, Marantz rørprodukt og Revox spoleband trekkjast fram som alternative objekt for konstruktive samtaler.

Ja, dette er virkelig vintage! Jeg har hørt de fleste, og eiet en del. Infinity servo-static har jeg også alltid drømt om å høre - men hadde antagelig blitt skuffet.

Jeg er blitt dyktig lei diskusjonene rundt Dual, Lenco, Tandberg etc. - det var produkter jeg ble fort ferdig med allerede på midten av 70-tallet.

Noen som har en Dynavector DV-505 å selge meg?

Leif the second

 

[FZ]

Har høyrt desse godbitane, og D79 er verkeleg eit monster frå si tid, råare enn ein McIntosh (også nyare). Han kom i ulike oppgraderingar, men eg har berre høyrt ein.
SP 6 er ein glimrande forforsterkar, også i dag. Eg likte best SP6B-utgåve. Men SP3 er vel den einaste forforsterkaren som fabrikken oppgraderer framleis.
SP 3 var litt for "rørete", sjølv om han var utruleg flott på nesten alle felt.
Men SP 10 er nok min absolutte favoritt. Eg brukar han no som rein riaa (tappar signalet frå tape out og inn i andre, meir moderne forforsterkarar)

Enig i at SP 3 var litt "rørete", men i forhold til datidens transistorforforsterkere var dette skikkelig high-end. Den beste utgaven var vel SP 3A-1. En av grunnene til at ARC oppgraderer SP 3 er at enkelte av delene til den ikke er å oppdrive + at det finnes ganske mange SP 3'ere i bruk enda.

SP-6B ble av bl.a. TAS regnet for den beste forforsterkeren på markedet. SP-6 og SP-6A var moderne utgaver av SP-3 med mer fancy kabinett og uten tonekontroller, mens SP-6B var mye mer moderne i klangen med strammere lyd. SP-6C var et tilbakeskritt (i mine ører). Nærmet seg en klinisk lyd og de fleste foretrakk SP-8 som kom samtidig og hadde mye mer rørklang og dessuten var vesentlig billigere. SP-6E og F har jeg ikke hørt, tror ikke det ble laget veldig mange av disse.

 

[Audiophile-Arve]

Eg fekk høyre noko som visstnok var ein 6E på tur i Glascow, men det var på fullstendig ukjent anlegg (som let fantastisk godt, rett nok). Kan ikkje seie så mykje om det. Har ikkje høyrt om F-utgåva. SP 8 var utruleg god i mellomtonen, men då SP10 kom, var valet svært enkelt.....
Veit du om norske SP3arar som framleis er i aktiv teneste?

 

[om.s]

Tar du deg tid til å lese trådene, ser du kanskje at AA handler mer om "Huldra, Tandberg, Dual og Shure". Generelt sett er aktiviteten størst på vintage, vinyl og DIY.  

Det var vel kommentaren til trådstarter også, at det var mindre aktivitet på emnet i denne avdelingen

A-Arve kommer forresten med en interessant rekke vintage utstyr, som man får lyst til å stifte bekjentskap med, godt å se at vintage dekker mer enn tidligere nevnte fire merker.....

mvh

 

[michell]

Det er jo snart jul og da har vi arkeologer slikt å gjøre

Men jeg kan love i allefall én ny vintage-tråd før nyttår.

Og den vil ikke handle om Dual eller Tandberg

 

[jekri]

Kanskje vi skulle diskutere verkeleg vintagesnacks?
Her er mine favorittar:
ARC SP 10 (sjølvsagt) - ein riaa som overgår så å seie alt, berre pickupen kan levere godt 0,3 mV

Conrad Johnson Premier-serie. Det var tider, det!

Presicion Fidelity C4 og C7. Særleg den fyrste, bortsett frå at han ikkje var stabil. Min tok fyr....

Beverigde modell 2. Slike høgtalarar lagast ikkje meir. Og synd er det.

Magnepan Tympani IV. Dersom du har ein passeleg slottsal å ha dei i.

Infinity Servo-Statik. Desse har eg ikkje høyrt. Men eg har svært lyst å prøve dei.

Og så gamlekvådd. ESL 57, det er elektrostaten sin, det.

Platespelarar?
Micro Seiki, Dynavectorarm, og ein drøss MC-pickupar, så er livet leveleg.
Eller ein Goldmund Studio, med ein Koetsu på.

Og kva med skikkelege horn? Klipsch LaScala. Framleis til sals, og det tilogmed ganske rimeleg.

For dei som er eldre enn meg, bør vel ARC SP 3+ D79, Conrad Johnson PV2, Marantz rørprodukt og Revox spoleband trekkjast fram som alternative objekt for konstruktive samtaler.

Klart disse tingene er vintage-snacks

Det er også lov til å drømme om en Aston Martin DB 5 Zagato som vintagebil, men kanskje må se realistisk på det og finne ut at en -66 Cortina GT er det som er oppnåelig.
Vintage audio handler ikke bare om hva som var top of the state for 30-40-50 år siden, men også hva som er mulig og få tak i og bruke
Denne liste gjenspeiler bare holdningen om at hvis prisen er høy nok, så er det bra.
Men når det er sagt, drømmen om det (nesten)uoppnåelige og beundring av vakre ting må man ha

 

[FZ]

Veit du om norske SP3arar som framleis er i aktiv teneste?

Vet om en som har flere preamper hvorav SP3 er en av dem og blir brukt innimellom, men altså ikke i daglig bruk....

Ser at du bruker RIAA'n til SP10, hvilket linjetrinn bruker du?

 

[Vidar P]

Det er også lov til å drømme om en Aston Martin DB 5 Zagato som vintagebil, men kanskje må se realistisk på det og finne ut at en -66 Cortina GT er det som er oppnåelig.

Drømme er vel det eneste du kan gjøre om DB5 Zagato ja; for den fins ikke  

Du tenker på Zagatos utgave av DB4 GT; DB5 var jo Goldfinger-bilen det..

Forresten; DB står for David Brown, som i den engelske traktorprodusenten..

Til spørsmålet om utstyr; endel av det som nevnes er jo snacks som ikke kostet skjorta i sin tid, så sammenlikningen med Aston Martin er vel kanskje litt vag..?

Mvh Vidar P

 

[jekri]

Drømme er vel det eneste du kan gjøre om DB5 Zagato ja; for den fins ikke  

Du tenker på Zagatos utgave av DB4 GT; DB5 var jo Goldfinger-bilen det..

Jada, jada, jada :-[

Forøvrig tror jeg du skjønte hva jeg mente med sammenligningen. Ikke koste skjorta kan være forskjellig fra deg til meg

 

[Lagga]

SP 8 var utruleg god i mellomtonen, men då SP10 kom, var valet svært enkelt.....

Siden SP-10 er en forsterker jeg er veldig nysgjerrig på;
hva (negativt?) er det ved den som gjør at du ikke nytter linjeinngangene i dag?

Mvh

Lagga

 

[FZ]

Den første SP-10'ern TAS testet fikk temmelig dårlig omtale. Både den og SP-6C fikk gjennomgå og det som gikk igjen var så vidt jeg husker at de låt for klinisk. SP-6C ble til 6C-1, videre til 6C-1+, 6E og 6F, men det er SP-6B som har blitt klassikeren.
SP-10 skiftet aldri navn, selvom den ble revidert noen ganger. Noen snakker om Mk. 2, men ARC kalte den aldri det.
Har hørt SP-10 på ukjent anlegg og det spilte veldig bra. Har dessverre ikke hørt den i eget anlegg.

FZ

 

[Audiophile-Arve]

Siden SP-10 er en forsterker jeg er veldig nysgjerrig på;
hva (negativt?) er det ved den som gjør at du ikke nytter linjeinngangene i dag?

Mvh

Lagga

Eigentleg er det ikkje noko negativt med linjedelen. Gainen her er likevel litt høg, slik at nivået vert vel kraftig (det same skjer når du vil køyre MM og andre høgoutputspickupar direkte), og det gjev litt dårleg nyanseringsevne på volumkontrollen. Sidan eg brukte MC med 0,3 - 0.6 mV mesteparten av tida, var dette ikkje noko problem. I dag treng eg å prøve ut ein del andre signalkjelder enn vinylriggar, så då går eg for ei slik løysing at eg brukar riaaen på SP 10 tappa frå tape out.
Kombinasjonen SP 10 + Vincent SA 31 MK er berre krams.
Dessutan er forforsterkarar med fjernkontroll HERLEGE for ein gammal og lat audiophile.

I det siste har eg også hatt oscillering på linjedelen innimellom - ein kraftig hyletone på ca 16 kHz som tek livet av effektforsterkarar, ungar og faktisk meg sjølv også. Men kona høyrer ingenting. Og ein kopis brende av diskantelementa sine då dette sette i gong...

 

[Vidar P]

Jada, jada, jada :-[

Forøvrig tror jeg du skjønte hva jeg mente med sammenligningen. Ikke koste skjorta kan være forskjellig fra deg til meg

Joda, men jeg er ikke på linje med innfallsvinklene og den tilgrunnliggende oppfatning.

Jeg vil mene at god hifi koster mer enn middelmådig hifi, de virkelig gode og "musikalske" produktene finner man gjerne i prisklasser et godt stykke over budsjettklassen.

Av og til i hifihistorien kommer produkter som koster relativt lite, men fortsatt gir en del av de egenskaper man forventer å finne først i høyere prisklasser; typiske eksempler (for sin tid) er NAD 3020's driveevne og nøytralitet, Pioneer A400's detaljering og dynamikk, Rega Planar's åpenhet og nøytralitet, Rotel RB965BX's store fyldige lydbilde, Audiolab 8000A's "feilfrihet" og kraftfulle detaljerte musikkformidling etc etc.. og mange flere.
Men det hindrer ikke at i de aller fleste tilfeller koster veldig god hifi endel penger. Det er derfor helt naturlig at de fleste entusiaster har en interesse for produkter som koster litt mer enn de aller billigste, fordi det er produkter det er mye lettere å nære noen entusiasme for, nettopp fordi de oftest yter langt bedre enn de billige.

Mvh Vidar P

 

[jekri]

Det er derfor helt naturlig at de fleste entusiaster har en interesse for produkter som koster litt mer enn de aller billigste, fordi det er produkter det er mye lettere å nære noen entusiasme for, nettopp fordi de oftest yter langt bedre enn de billige.

Mvh Vidar P

På en måte litt enig, men er man entusiast så er man vel det på produktets premisser? Hvis ikke, så ville vel mange av "entusiast produktene" vært begravd for lenge siden, det være seg Tandberg eller MG.
Et annet moment er jo det at når produkter som har vært ute av produksjon i 30 år eller mer, som Huldra 10 eller MGB, fremdeles vekker følelser, så må de jo utmerke seg på en måte?

 

[Vidar P]

På en måte litt enig, men er man entusiast så er man vel det på produktets premisser? Hvis ikke, så ville vel mange av "entusiast produktene" vært begravd for lenge siden, det være seg Tandberg eller MG.
Et annet moment er jo det at når produkter som har vært ute av produksjon i 30 år eller mer, som Huldra 10 eller MGB, fremdeles vekker følelser, så må de jo utmerke seg på en måte?

Naturligvis. Interesse for nostalgia har jeg full forståelse for; selv er jeg faktisk mer enn gjennomsnittlig interessert i gamle biler. Og mange gamle biler kan ha egenskaper som man altfor ofte finner manglende i nyere biler; eksempel på dette kan vel kanskje være Lotus Elan's avsindige styrerespons, Jaguar E-Type's voldsomt kontante motorrespons, BMW 323i (1.generasjon) sin eminente balanse og "kjørbarhet", Packard Super Eight's overnaturlige vellydende og supermyke rekkeåtter osv..
Men det er fortsatt ikke til hinder for at jeg liker endel nye biler også.

Når jeg sier "entusiaster" så mener jeg lydentusiaster, som er entusiastiske overfor god lydgjengivelse. De beste lydgjengivere finner man i litt eleverte prisklasser, og det er derfor jeg hevder at det er naturlig mye fokus på slike produkter.
En original NAD3020 kan ha overraskende gode egenskaper til prisen, men vil (imho) bli solid forbigått på alle områder av en god klassisk Audio Research-forsterker. Hvilket naturlig fører til at entusiaster vil ha en dragning til sistnevnte..

Mvh Vidar P

 

[FZ]

Eigentleg er det ikkje noko negativt med linjedelen. Gainen her er likevel litt høg, slik at nivået vert vel kraftig (det same skjer når du vil køyre MM og andre høgoutputspickupar direkte), og det gjev litt dårleg nyanseringsevne på volumkontrollen.  Sidan eg brukte MC med 0,3 - 0.6 mV mesteparten av tida, var dette ikkje noko problem. I dag treng eg å prøve ut ein del andre signalkjelder enn vinylriggar, så då går eg for ei slik løysing at eg brukar riaaen på SP 10 tappa frå tape out.
Kombinasjonen SP 10 + Vincent SA 31 MK er berre krams.
Dessutan er forforsterkarar med fjernkontroll HERLEGE for ein gammal og lat audiophile.

I det siste har eg også hatt oscillering på linjedelen innimellom - ein kraftig hyletone på ca 16 kHz som tek livet av effektforsterkarar, ungar og faktisk meg sjølv også. Men kona høyrer ingenting. Og ein kopis brende av diskantelementa sine då dette sette i gong...

En fordel med SP-11 kontra SP-10 er at førstnevnte har to pot'er. Gain og level. Når en spiller MC PU'er med lavt output vrir du level helt opp og når en spiller CD eller MM PU'er dempes level og gain'en har fremdeles et stort arbeidsområde.

FZ

 

[Audiophile-Arve]

En fordel med SP-11 kontra SP-10 er at førstnevnte har to pot'er. Gain og level. Når en spiller MC PU'er med lavt output vrir du level helt opp og når en spiller CD eller MM PU'er dempes level og gain'en har fremdeles et stort arbeidsområde.

FZ

Ja, SP10 har berre ein brytar mellom high og low gain. (men det er meir sprut i dynamikken. Men så har igjen SP 11 mindre støy, og kan tåle pickupar ned imot 0,2 mV..)

 

[mazzy_star]

Jeg savner de 3 musketerers dueller med Vidar P, med paralius' noe skjeve betraktninger og dolkestøt fra sidelinjen

Lin

 

[jekri]

Litt ensomt, ja

 

[PAR]

Tjobing! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

Vintage tråd med vintage innhold, er kanskje ikke så spennende?

 

[Audiophile-Arve]

Ja,

 

[olisn1]

- jeg syns tråden ble spennende, jeg. Godt jobba, guttær!

mvh

 

[Dolkblad]

Hei! Har kjøpt vintage høyttalere hos resirkula , Epi model 100 v. Spiller åpent og fint med bra bass, veldig morsomme å spille på. Har noen hatt sånne ?
Bassene er reconet . Mvh Dolkblad