Det var en omreisende selger som nettopp hadde kjøpt seg ny sykkel, av den gode gamle typen med lær-sete og det hele.
I butikken lurte den omreisende lurte så på om han skulle gjøre noe spesielt med sete for å holde det, jo så fikk han en boks med vaselin som han skulle smøre det inn med, på kvelden når han satte sykkelen ifra seg eller når det var fare for regn.
En dag kom selgeren til en gård, og lurte på om han kunne få husly der over natta. Jo da, det var greit det, svarte husbonden.
Dette var akkurat da de skulle til å spise middag på gården, men selgeren la merke til at oppvasken ikke var tatt på lenge, det stod en stor stabel i oppvaskkummen.
Og husbonden sa at her i huset snakket de ikke mens de åt, for den som sa noe måtte ta oppvasken.
Så satte de seg og åt og ingen sa noe, og selgeren kikket bort på dattera, som ikke var så lei å se til.
Så tok han henne med seg under bordet, og mannen i huset bare satt der og sa ingenting for han ville nødig ta oppvasken. Etter litt så selgeren bort på kona i huset, og han tok like godt henne også med seg under bordet en tur. Mens mannen i huset satt der og ble rødere og rødere i ansiktet. Etter turen med kona i huset så selgeren at det begynte å regne, og han kom til å tenke på sykkelen, så han tok opp boksen med vaselin og reiste seg for å gå ut; da avbryter mannen "jajaja, jeg skal vel ta den helvetes oppvasken.."
I butikken lurte den omreisende lurte så på om han skulle gjøre noe spesielt med sete for å holde det, jo så fikk han en boks med vaselin som han skulle smøre det inn med, på kvelden når han satte sykkelen ifra seg eller når det var fare for regn.
En dag kom selgeren til en gård, og lurte på om han kunne få husly der over natta. Jo da, det var greit det, svarte husbonden.
Dette var akkurat da de skulle til å spise middag på gården, men selgeren la merke til at oppvasken ikke var tatt på lenge, det stod en stor stabel i oppvaskkummen.
Og husbonden sa at her i huset snakket de ikke mens de åt, for den som sa noe måtte ta oppvasken.
Så satte de seg og åt og ingen sa noe, og selgeren kikket bort på dattera, som ikke var så lei å se til.
Så tok han henne med seg under bordet, og mannen i huset bare satt der og sa ingenting for han ville nødig ta oppvasken. Etter litt så selgeren bort på kona i huset, og han tok like godt henne også med seg under bordet en tur. Mens mannen i huset satt der og ble rødere og rødere i ansiktet. Etter turen med kona i huset så selgeren at det begynte å regne, og han kom til å tenke på sykkelen, så han tok opp boksen med vaselin og reiste seg for å gå ut; da avbryter mannen "jajaja, jeg skal vel ta den helvetes oppvasken.."