Hvis Hr.Arkitekten kan akseptere rekonstruksjoner (de er ikke Disney-kulisser) så er Warszawa gamleby rett så sjarmerende, gjenreist i ytterste detaljtrohet ut fra tegninger og bilder. Og du får med kontrasten til Stalin-byen i den nye delen. Spesielt tenker jeg da på det "forhatte" kulturhuset. En kontrast verd å reflektere over.
Men det er da bare en liten togtur videre til Krakow, med ekte gammelby. Forholdet mellom W og K er ytterst kjølig, nok en kontrast å ta med seg. Og hvis man går videre er da Auschwitz innen rekkevidde (bare dyster ettertenksomhet), Saltgruvene i Wieliczka som et monument over hva mennesket kan skape på sin lille fritid etter en hard, fysisk arbeidsdag, og så en tur til Nowa Huta med sin materialisering av den sosialistiske drøm av idealsamfunnet bygd rundt stålverket, for å avslutte i jødebydelen kjent fra Schindlers Liste. Mye ettertenksomhet på kort tid, men av et passe åndelig slag, og vanskelig å finne samlet innen så liten radius i Vesten.
Helt apropos, eller malapropos: For å komme inn i synagogen må man tildekke sin isse med et dertil egnet hodeplagg, som fås utdelt ved den skranken der man gir sin lille donasjon til synagogens bevarelse og vedlikehold. Men det kostelige var at min utdelte kalott egentlig var en baseballcap som bar reklame for FHM, et mykpornoblad som tydeligvis er godkjent for å kunne nærme seg Jehova. Det toppet dagens ettertenksomhet for min del.
Et land som kan anbefales, fullt av kultur av ulik alder. Langt i fra noe U-land, og egnet til å øke respekten for de utreisende håndverkere som i vår tid drar avsted til vårt land og andre land, på liknende vis som våre besteforeldre dro til Amerika for å skaffe seg et levebrød.