Waxtime in Color?

[Final]

Opplever også vinylkvaliteten på waxtime som gjennomgående meget god. Synes likefullt det er noe ekstra med en plate der opprinnelsen til kilden er kjent. Om den nødvendigvis er objektivt bedre enn en waxtime er kanskje en annen sak. Vinyl er for meg ikke et medium for perfeksjon.

 

[Valentino]

Jeg trøster meg med at uansett hvor bra det er når det ikke opp til 16/44,1.

 

[JMM]

- hvis man ikke bryr seg om at det er en "grey market" label.....

Hva er poenget med å fortsette å forøke å få Vaxtime et al til å virke lyssky og uredelige? Det finnes ingenting som er "grått" ved dette og de fleste andre slike merker, de er fullstendig legale og above board og å hele tiden gjenta antydninger om det motsatte er helt enkelt feil og i seg selv uredelig.

 

[bluesbreaker]

Hva er poenget med å fortsette å forøke å få Vaxtime et al til å virke lyssky og uredelige? Det finnes ingenting som er "grått" ved dette og de fleste andre slike merker, de er fullstendig legale og above board og å hele tiden gjenta antydninger om det motsatte er helt enkelt feil og i seg selv uredelig.

Jeg har ikke sagt at Waxtime er ulovlig eller uredelig.
I mitt innlegg #37 sier jeg hvorfor jeg ikke er så begeistret over Waxtime og belyser enkelte ting ved disse utgivelsene som kanskje ikke alle er klar over. Det gjør jeg for at folk som leser dette skal være klar over at slike utgivelser er omdiskutert.

Waxtime sjøl gjør ingenting for fremme åpenhet om hvordan de produserer plater, og det er fakta at slikt bare er mulig i Europa pga andre regler for utløp av copyright.
I USA har ikke disse selskapene tilgang på lisenser og det blir derfor sett på som piratkopiering på linje med Bootlegs.
Dette er bakgrunnen for at Waxtime, DOL og flere andre blir kalt gråsoneselkaper.
Dette er vanlig betegnelse på alle fora og nettsteder hvor det diskuteres over vinylplater. Altså ikke noe jeg har funnet på.

Jeg er ikke ekspert på Internettsøk, men klarer meg bra i det vanlige. Jeg har ikke klart å finne en eneste offisell nettside med opplysninger om hvem som driver virksomheten. Og heller ikke hvor.
Det synes jeg er merkelig.
Kanskje du kan hjelpe meg med fakta?

 

[PeriodeLytter]

Jeg har vansker med å tro at denne praksises er helt lovling. De fleste land ser det ut som kopirettighetene for musikk gjelder livet ut til artisten + 50 eller 70 år. Miles gikk vel bort tidlig på 90 tallet så det er fortsatt et par tiår før man kan benytte musikken hans vederlagsfritt.

For Norge gjelder

70 years following the year of death of the author (i.e. an author that died in 1950 will have their works protected until 1 January 2021)
- https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries'_copyright_lengths

Samt det å kopiere en CD til annet medium er vel uansett ulovlig om ikke det er ment for personlig bruk.

 

[JMM]

det er fakta at slikt bare er mulig i Europa pga andre regler for utløp av copyright.

Det er langt fra fakta, som derimot er at de fleste land i verden praktiserer at copyright er "Life + 50". En del land har og +70 og ett og annet +80. Altså er det ingen forskjell i så måte mellom Europa og de fleste andre land.

Det kreves langt fra noen avansert Google-fu for å finne ut dette.

Kanskje du kan hjelpe meg med fakta?

Ikke ang. dette, siden jeg aldri har brydd meg med å sjekke hverken Waxtime eller noe annet plateselskap og dessuten sitter på jobb.

 

[JMM]

Jeg har vansker med å tro at denne praksises er helt lovling.

Jeg tror man kan være 100% trygg på at de store plateselskapene hadde tatt ethvert lite europeisk selskap som bedrev ulovlige utgivelser for retten umiddelbart. De er ikke akkurat kjent for å la denslags skure og gå.

 

[PeriodeLytter]

Jeg tror man kan være 100% trygg på at de store plateselskapene hadde tatt ethvert lite europeisk selskap som bedrev ulovlige utgivelser for retten umiddelbart. De er ikke akkurat kjent for å la denslags skure og gå.

Det er vel rettighetshaver som må ta på seg oppgaven. Det kan være en 70 gammel tante med minimalt med midler for det vi vet.
De fleste store selskapen kjøper vel selv lisens når de tror de kan tjene på å utgi fra gamle jazzkataloger. For Miles Davis finner jeg at
Kobalt Music Group administrerer katalogen hans https://www.milesdavis.com/news/kob...ster-the-catalog-of-music-icon-miles-davis-2/

As the leading global independent music services company, Kobalt administers more than 300,000 copyrights worldwide on behalf of over 1,500 content holders

Nå er det jo slik at mange av disse jazzartistene også spilte masse gamle standardlåter hvor opphav enten er ukjent eller kopibeskyttelse utgått. Da spørs det om man vurderer kostnadene med å først finne ut hvem som står bak for så gå til retten om det kun gjelder et par spor på en utgivelse som er berørt av reglene.

 

[JMM]

Kostnadene forbundet med å finne ut hvem som står bak er nok helt minimale selv om man ikke skulle finne svaret med et enkelt Google-søk fra godstolen. Et plateselskap eller advokatbyrå har helt andre ressurser å dra veksel på enn hvermannsen og dette dreier seg neppe om innfløkte og ugjennomtrengelige nøster av holdingselskap. Til det er den mulige inntjeningen altfor liten.

 

[bluesbreaker]

Det er langt fra fakta, som derimot er at de fleste land i verden praktiserer at copyright er "Life + 50". En del land har og +70 og ett og annet +80. Altså er det ingen forskjell i så måte mellom Europa og de fleste andre land.

Det kreves langt fra noen avansert Google-fu for å finne ut dette.



Ikke ang. dette, siden jeg aldri har brydd meg med å sjekke hverken Waxtime eller noe annet plateselskap og dessuten sitter på jobb.

For min del må du gjerne være med i diskusjonen fordi om du sitter på jobb, men det er en svak unnskyldning når man påberoper seg å ha rett uten å argumentere.

Nå var det dessuten ikke copyright i ulike land jeg ikke klarte å google fram, men som du ser er loven levetid +70 år i både UK og USA som er de fleste aktuelle artistenes hjemland. Det er noe av årsaken til at gråsonebegrepet går igjen.

Det jeg ikke klarer, er å finne ut hvem som står bak selskapet, hvor de befinner seg, og jeg finner heller ikke noe annen offisiell informasjon eller nettside.

Jeg tror at de som leser dette har fått med seg at Waxtime og flere andre reissue -selskaper er omdiskutert på discogs og flere store forum som omtaler vinylplater.
Selv om kildematerialet er uklart ser det ut til at folk gjennomgående er fornøyd med vinylkvalitet og pressinger.
Folk melder at kvalitet på selve lydgjengivelsen varier fra god til dårlig, som hos andre selskaper.
Jeg har ikke grunnlag for å mene noe om at Waxtime driver uredelig eller på noen måte ulovlig. Skulle bare mangle. De er jo å få kjøpt på vanlig måte.
Jeg holder meg unna, dere andre bestemmelser sjøl. Jeg har fått fram mitt poeng. Slutt fra meg her.

 

[JMM]

For min del må du gjerne være med i diskusjonen fordi om du sitter på jobb, men det er en svak unnskyldning når man påberoper seg å ha rett uten å argumentere.

Det er forskjell på en unnskyldning og en grunn.

 

[bluesbreaker]

Det er forskjell på en unnskyldning og en grunn.

Ok

 

[HoJ]

Ja, ja...sånn går no dagan!

 

[PeriodeLytter]

og dette dreier seg neppe om innfløkte og ugjennomtrengelige nøster av holdingselskap

Nå er det ikke ugjennomtrengelig, men dette vriker være satt sammen akkurat slik du beskriver. Delt opp i en haug med underselskap til å fordele risiko.

Flere av underselskapene til WaxTimeRecord er registrert i Andorran som ser ut til å ha samme lovgiving som Norge.
Fra det jeg klarer å finne gjelder lov om "sampling" at man lovlig kan sample 70 år gamle utgivelser. Men opphavsrett til sangene gjelder før nevte livstid + 70 år.

Det forstår jeg slik at man lovlig kan kopiere en 70 år gammel vinylplate og bruke som "master" til å presse ny vinlyl. Men utgivelser på CD mediet er enda ikke gammel nok til å kunne benyttes til å lage vinylkopier av. Nå er det ikke helt klart om det faktisk er årstall for første gangs utgivelse som gjelder. Trolig er det det ikke slik fordi CD utgivelsene ofte har ny master som da er beskyttet av opphavsrett.

 

[JMM]

Ærlig talt.... Som det står glassklart og tydelig i teksten du selv siterer er det sublabels, noe du finner under et utall plateselskaper.

 

[HoJ]

Ser fin ut + låter bra = perfekt!

 

[PeriodeLytter]

Akkurat denne utgivelen fra 62' har iMusic tilgjengelig fra flere selskaper.
- https://imusic.no/page/search?query=Waltz+for+Debby
Bl.a. en dobbel versjon fra Glamourama
- https://imusic.no/music/8436563184154/bill-evans-2022-waltz-for-debby-lp

Jeg ble derfor nyskjerrig på om denne Bill Evans utgivelsen faktisk er i public domain.

Denne artikkelen viser en tolkning slik jeg tidligere hadde lest for mange år siden. At film, skrift og musikk ikke er i public domain før det er gått 100 år.

Music now in the public domain from 1st January, 2022 - RouteNote Blog

January 1st sees an estimated 400,000 sound recordings enter the public domain from before 1923.

routenote.com

Mens denne Wiki artikkelen sier det vi tidligere har vært innom som også peker på at en innspilling kan underligge opphavsrettigheter selv om låtmaterialet er i public domain. Altså bruke CD som kilde for vinylpressing kan regnes som problematisk om ikke samtykke foreligger.

Public domain music - Wikipedia

en.wikipedia.org

Men den oppklarer noe jeg har oversett. Nemlig at reglene ble endret i 2013 uten tilbakevirkende kraft.

In the European Union and Canada, sound recordings were copyrighted for fifty years until 2013. On January 1, 2013, the Beatles' single "Love Me Do" entered the public domain. As of November 2013, European sound recordings are now protected for 70 years, which is not retroactive.

Tolkning blir da at anno 2023 er alt gitt ut før 1963 fritt vilt om man finner en god måte å lage ny master. Mye av dette kildematerialt er nok likevel av slik art at en digital redigert vinylkopi trolig ikke behøver virke særlig hemmende sammenlignet med den opprinnelige lydkvaliteten.